KÅRING: Hvem er best? Foto: FourFourTwo/Haymarket
KÅRING: Hvem er best? Foto: FourFourTwo/HaymarketVis mer

Pelé, Puskas, Messi eller Maradona - Hvem er tidenes beste tier?

Utallige ikoniske spillere har brukt den legendariske drakta. FFT kårer de ti beste gjennom historien.

(FourFourTwo): Denne sesongen har endelig Sergio Agüero fått den viktige nummer 10 drakta i City, men hvilken spiller er den beste tieren gjennom tidene? FFT har sett på de topp ti beste spillerne.

10. Enzo Francescoli

Det er kanskje ingen overraskelse at El Principe – eller Le Prince som han ble kalt da han flyttet til Frankrike – følte seg mest elsket i Argentina. Et land hvor nummer 10 drakta har en legendarisk status.

1982-97: Francescoli spilte for Uruguay i 15 år. Foto: FourFourTwo/Haymarket Vis mer

Da han ble avvist av storklubben Penarol i Montevideo i Uruguay som unggutt, dro Francescoli over grensa til den argentinske klubben River Plate. Der vant han fem ligatitler og Copa Livertadores en gang i løpet av tre forskjellige opphold.

En gang takket han nei til å erstatte Michel Platini i Juventus, men han var i klubber som RC Paris, Cagliari, Torino og Marseille. Den ene sesongen han var i Marseille inspirerte han en annen berømt franskmann, nemlig Zinedine Zidane. Franskmannen var en stor fan av uruguayaneren og har til og med oppkalt sønnen Enzo, etter sitt idol.

Slik som Zizou var Francescoli en playmaker som kunne bruke beina mens han elegant løp over banen. Forskjellen mellom de to er at uruguayaneren var mer produktiv foran mål, med et talent for brassespark og dødballer.

I løpet av sin karriere hadde ikke midtbanespilleren mye hell med landslaget i VM, men han var med å vinne tre Copa America-titler. Hvorav den siste var på hjemmebane, og han gjorde et comeback som spiller bare for turneringen i 1995.

9. Michael Laudrup

Fra Glenn Hoddle og Enzo Scifo til Ruud Gullit og Dennis Bergkamp: Nord-Europa har hatt noen fantastiske spillere med det legendariske tallet på ryggen.

1989-94: Laudrup spilte i Barca i fem år. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Ingen har likevel vært like stilig som den fantastiske dansken. Han ble elsket i både Barcelona og Madrid til tross overgangen i 1994. I Barcelona var han en viktig del av Johan Cruyffs «Dream Team». Hans buede pasninger til Romario (som han tok uten å se på lagkameraten) var på kanten til legendariske. Real Madrid-manager Jorge Valdano er kanskje den som har beskrevet Laudrup best, da han sa «han har øyne overalt».

Et tiår tidligere hadde han fått sitt gjennombrudd på den internasjonale scenen sammen med det danske landslaget. Laget hadde pushet grensene og Laudrup scoret et briljant mål på egenhånd i Mexico i 1986.

Dessverre fikk aldri dansken oppleve de største titlene på grunn av sine krangler med managere: En krangel med Richard Møller-Nielsen betød at han ikke fikk bli med på landslaget da Danmark vant EM i 1992. Og etter en krangel med Cruyff ble han utelatt av lagoppstillingen i Champions League-tapet mot Milan i 1994.

8. Lionel Messi

2016: Messi i aksjon for Argentina. Foto: Jonathan Daniel/Getty Images/AFP Vis mer

Han er kanskje den beste fotballspilleren gjennom tidene, men han har egentlig aldri vært en typisk nummer 10. Ja – han har hatt det draktnummeret i Barcelona siden 2008 (før det var han nummer 19). Han tok over nummeret etter Ronaldinho, men argentineren starter sjeldent bak spissen i lagets formasjon. Messi havner ofte som en andre spiss i løpet av kanten, men han beveger seg fra å spille som høyre kant til en «falsk nummer 9» også tilbake.

Det har vært uunngåelig å sammenligne Messi med Diego Maradona på grunn av hans kombinasjon av styrke, fart, dribleferdigheter, syn og nydelige venstrefot. Det var faktisk El Diez selv som ga Messi draktnummer 10 på det argentinske landslaget. Dessverre for den lille magikeren har han ikke hatt like mye suksess på landslaget som på klubbnivå, men nå skal det mye til å overgå statistikken hans også. De siste seks sesongene har han scoret ett mål i gjennomsnitt per kamp.

7. Zico

1976-86: Zico spilte for Brasil i ti år. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Han var den beste spilleren, i det beste laget som aldri løftet VM-troféet. Arthur Antunes Coimbras prestasjoner i 1982 inspirerte flere millioner unggutter til å begynne med fotball. Spilleren bedre kjent som Zico ble i løpet av sin karriere brasilianske Flamengos beste spiller. Han var en atletisk spiller som hadde futsal-lignende kvaliteter. Han var så god at han inspirerte den brasilianske sangeren Jorge Benjor skrev en sang til ære for ham – Camisa 10 de Gavea.

Zicos beste år var bak ham da han flyttet til Europa og Udinese i 1983. Likevel klarte han å puste Michel Platini i nakken om toppscorer tittelen i Serie A, til tross for at brasilianeren spilte færre kamper.

I 1978 havnet på tredjeplass i VM. Fire år senere briljerte Zico med scoringer, sjanser og supporterne ble forhekset da brasilianeren hadde ballen. Det var dessverre ikke bra nok, for Italia tok tittelen og Brasil røyk ut i gruppespillet.

6. Gheorghe Hagi

1994: Hagi i aksjon for Romania. Foto: AP Photo/Douglas C. Pizac Vis mer

Det er lett å se hvorfor Gheorghe Hagi fikk kallenavnet «karpatenes Maradona» (Karpatene er en fjellkjede i Sentral-Europa. Den ligger i flere land, blant annet Romania hvor Hagi er født.) Han var egoistisk, hissig, og venstrebeint. Hagi var en nøkkelspiller for Steaua Bucuresti på slutten av åttitallet, men reiste etter at jernteppet i Europa forsvant. Selv om han spilte for både Real Madrid og Barcelona trivdes aldri Hagi med å være en i mengden av stjernespillere. I Galatasaray var det en annen historie – han var i klubben i fem år og ledet dem til deres første tittel i Europa.

Akkurat som de fleste andre ikoniske tiere ledet Hagi med sin sterke personlighet, i tillegg inspirerte han lagkameratene ved å briljere på banen. Det så man spesielt i USA i 1994 da Romania kom til kvartfinalen i mesterskapet. Midtbanespilleren scoret tre ganger, deriblant på en fantastisk lobb fra 35 meters hold mot Colombia. Med det ene sparket viste han sitt syn, sine evner og hvor dristig han kunne være som spiller.

5. Michel Platini

1987: Platini i Juventus. Foto: EPA/BILLON FRANCE OUT Vis mer

Zinedine Zidane var en fantastisk spiller – men ikke en sann nummer 10. Greit nok – han brukte drakta på landslaget, men i Juventus var han nummer 21 og i Real Madrid var han nummer fem. På sitt beste var Zizou en midtbanespiller – han kunne angripe, men han kunne også bytte på og variere spillet. Platini derimot anså fitness-arbeid som «litt overfladisk». Nå skal det vel sies at når man kunne skape slike sjanser og score mål som franskmannen, da trengte man ikke løpe så mye rundt på banen.

Teknikeren kunne bruke begge beina til å sentre, avslutte, drible og ta frispark. Han fikk det til å se lett ut å score mål. I løpet av tre år på åttitallet var franskmannen formidabel for Juventus og Frankrike. Han vant både individuelle priser og troféer med laget.

- Jeg var den beste spilleren i verden, innrømte han ovenfor FFT.

- Hva annet vil du jeg skal si?

4. Roberto Baggio

1996: Baggio i kamp for AC Milan. Foto: AP Photo/Carlo Fumagalli Vis mer

Noen spillere er ikke opptatt av draktnummer. For eksempel så tilbød Messi å gi nummer 10 til nykommeren Arda Turan i sommer. Roberto Baggio derimot var ikke en slik spiller. Da «den nydelige hestehalen» kom til Inter i 1998 ga Ronaldo fra seg tieren slik at italieneren kunne få den. Platini beskrev ham som en «ni og en halv». Baggio var virkelig en produktiv målscorer, men i spillestil var han en klassisk trequartista (tilbakeholden spiss). Han introduserte seg selv for Italia med et fantastisk mål og ble den mest elskede italienske fotballspilleren i historien. Han var en sjelden fri sjel i en verden besatt av taktikk.

De hjerteknusende straffebommene og ødeleggende kneskadene han opplevde i karrieren forsterket bare kjærligheten fra supporterne. I Brescia «pensjonerte» de draktnummeret til hans ære. Og da han var 37 år gammel i 2004 takket han farvel til karrieren i en vennskapskamp mot Spania. Han ble utpekt som kaptein av Giovanni og Trapattoni og ble byttet ut til stående applaus.

3. Pelé

 1963: Pelé på trening med landslaget. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Et par ting du kanskje ikke visste om den mest berømte tieren i historien: For det første begynte ikke Péle å bruke et nummer med to siffer før VM i 1958. Brasils fotballforbund hadde glemt å gi spillerne draktnummer, så FIFA-representanter delte ut nummere tilfeldig til spillerne. Péle, som var 17 år i det mesterskapet, gikk glipp av mesterskapets to første kamper på grunn av skade. Da han kom tilbake imponerte ham, og resten er historie.

Den andre tingen er at «kongen» egentlig ikke var en noen nummer 10 i det hele tatt. Statistikken viser at han fungerte som en sentral spiss som tilfeldigvis var flink til å gi pasninger, drible og vise seg frem som en ekte brasiliansk playmaker. Selv under VM i 1970, som er en av høydepunktene i legendens karriere, spilte han foran Tostao og mellom Rivellino og Jairinzo. (De to sistnevnte hadde for øvrig draktnummer 10 på deres respektive klubblag).

2. Ferenc Puskas

1954: Puskas før en kamp mot England. Foto: FourFourTwo/Haymarket Vis mer

Fotballhistoriens første ikoniske nummer ti spilte på den tiden hvor fotballen fortsatt var i stor utvikling. Draktnumrene betydde ikke det samme som de gjør i dag. Faktisk så var fenomenet med draktnummer ganske nytt. Det var Arsenal som først tok det i bruk tilbake i 1928. Da fotballen startet ordentlig igjen etter andre verdenskrig var Ferenc Puskas den første spilleren som klarte seg alene. Akkurat som Péle var ungareren en målmaskin. Karrierestatistikken hans viser at han hadde nærmest et mål per kamp for både klubb og landslag, noe som er imponerende med tanke på at han spilte sammen med andre profilerte målscorere. Blant dem var Sandor Kocsis for Honved og Ungarn og Alfredo di Stefano i Real Madrid. At Puskas var lav og bare skjøt med en fot gjorde ingenting. Som han sa «du kan bare bruke en fot om gangen». Han hadde nærmest perfekt teknikk og en bevissthet i spillet som gjorde han til en klassisk nummer 10. Det gjorde at Puskas var en nøkkelspiller i spillets utvikling.

1. Diego Maradona

1984: Maradona i Napoli. Foto: AP Photo, file Vis mer

Han scoret ikke flest mål og han vant ikke flest troféer og det er like mye å ta avstand fra i hans karriere som det er å hylle. Så er det vel kanskje dette som er sjarmen ved sirkuset som er El Diez. Da Argentina hadde bestemt seg for å tildele draktnumrene i alfabetisk rekkefølge under VM i 1982 (hvem kan vel glemme at Ossie Ardiles gikk med nummer en), de gjorde likevel et unntak for Diego Maradona. Det året var han bare 21 år gammel, men allerede var han noe for seg selv. Argentineren er den beste tieren i hvert eneste lag han har representert. På åttitallet var det flere lag som hadde en god tier, men ingen var som Maradona. Han var en uforutsigbar energibombe som inspirerte middelmådige spillere – han snudde gjennomsnittlige lag til verdensmestere. Argentina har blitt besatt av sin nummer 10 og det var det Maradona som startet. Han inspirerte Ortega, Saviola og Riquelme. Likevel er det ingen som har vært i nærheten av hans nivå før Messi slo gjennom.