SVINDLER: Carlos Henrique: «The Kaiser», som hadde en lang fotballkarriere nærmest uten å sparke en ball. Foto: FourFourTwo
SVINDLER: Carlos Henrique: «The Kaiser», som hadde en lang fotballkarriere nærmest uten å sparke en ball. Foto: FourFourTwoVis mer

Proffspilleren levde av fotballen i 24 år, men rørte knapt en ball:
- En utrolig historie

Møt Carlos Henrique: «The Kaiser». Brasilianeren som knapt rørte en ball i løpet av fotballkarrièren. 

(FourFourTwo): Det er en utrolig historie, slik du bare ser i Hollywood-filmer. Mye av det er også sant, men eksakt hvor mye som stemmer er det bare én mann som vet. Den mannen heter Carlos Henrique: «The Kaiser» (kallenavnet oppstod som følge av at han liknet på Franz Beckenbauer da han var ung).

Han var en profesjonell fotballspiller i 24 år, og spilte for brasilianske klubber som Botafogo og Fluminense - han spilte også i Mexico, USA og Frankrike. Han var venner med noen at de beste spillerne på den tiden, og han forsøkte for alt det var verdt å unngå ballen opp gjennom hele karrièren.

- Han ville ha hele kaken, sier den tidligere spissen Mauricio de Oliveira Anastacio, som spilte sammen med Kaiser.

- Han ønsket å være midtpunktet i fotballen, han ønsket å bli sett på som en fotballspiller, men han ville ikke ha ansvaret som hørte med, sier Anastacio.

Og med en kombinasjon av svik og sjarm, lyktes Kaiser. I et treningsstudio i Rio der han i dag jobber som trener, smiler Carlos Enrique bak noen mørke solbriller mens han forteller sin uvanlige historie.

- Jeg spilte ikke fotball. Bokstavelig talt, jeg spilte ikke. Fordi jeg ville ikke spille, sier han.

LIKNET PÅ MARADONA: Carlos Henrique blir beskrevet som en tjukkere utgave av Diego Maradona. Foto: FourFourTwo Vis mer

Ville ha det gøy

Carlos Henrique ble født i Porto Alegre 2. juli 1963. Det er iallfall det han sier, og du må ta forbehold med alt som kommer fra munnen hans. Marcio Meira, som trente Kaiser i Fluminense, kaller ham brasiliansk fotballs svar på «171». 171 er nummeret svindlere får i fengsel i Brasil.

- Det er det nummeret han svarer på! sier Meira med latteren løst.

- Han vet hvordan han skal overbevise folk. Han lurer deg når du fører en samtale med ham, sier han.

Kaiser er i dag 53 år gammel og trener kvinnelige bodybuildere. Han har en robust, enkel sjarm, med et konspiratorisk smil. Mens kundene vandrer ut og inn av treningsstudioet, hilser alle på ham. Kaiser nikker og gliser. Alle liker ham.

Carlos ble adoptert og er oppvokst i Rio med sin mor, som var kokk, og sin far, som jobber for et heisselskap. I likhet med mange brasilianske unger, spilte han barfot i gatene.

- Jeg hadde ikke noen interesse av å være profesjonell, sier Kaiser, som i likhet med sin far var Botafogo-supporter.

- Jeg ville ha det gøy. Jeg likte å studere, å lese.

Mislikte Mexico

Som tiåring ble han oppdaget av en talentspeider for nettopp Botafogo. Foreldrene skrev kontrakt med en agent, og Kaiser ble etter hvert flyttet til ungdomsavdelingen i klubben.

- Foreldrene mine begynte å tvinge meg til å spille. Det skapte problemer. Sannheten er at min mor så på meg som en frelser.

Foreldrene hans døde da han var 13 år, og som 16-åring signerte han for den mexicanske klubben Puebla - som spiss.

- Folkene i klubben så at jeg hadde kvaliteter Jeg avsluttet bra. Jeg var sterk, sier Kaiser, som ikke likte Mexico.

- Så fort jeg ankom, ville jeg dra hjem igjen, sier Kaiser, som hatet maten, og hatet å spille fotball.

- Jeg ville ikke spille.

Han deltok i noen vennskapskamper og mener å huske at han til og med scoret på et frispark. Men Kaiser hadde allerede funnet en utvei. Han kunne be om ballen på trening, late som han skulle skyte, og så kollapse i smerter mens han holdt seg til låret.

- De gjorde alt for å tvinge meg til å spille. Jeg sa at jeg hadde smerter i musklene. Hvordan skulle de bevise det?

GLAD I FEST: Kaiser (t.v.) sammen med to kompiser. Foto: FourFourTwo Vis mer

Skadeutsatt

Den samme «muskelskaden» fulgte ham resten av karrièren. Etter å ha signert ham var trenere overbevist om at skaden til Kaiser ville leges, og at han ville levere på banen. Ingen ville innrømme at de hadde signert en udugelig spiller.

- Det var det som var forventningen, at «han skulle spille». Men på kampdagen hadde jeg allerede skadet meg under oppvarmingen, sier Kaiser.

Slik drev han på hele tiden, og det var bare én gang det slo feil. Kaiser var på benken for Rio-laget Bangu, som lå under 0-2 med åtte minutter igjen å spille. Treneren hadde på et diskotek lovet ham klokka fire natta før at han ikke trengte å spille den kampen. Men så begynte det å sprake i en walkie-talkie på sidelinja. Det var Castor de Andrade, eieren av Bangu, som ønsket å se Kaiser på banen. Den motvillige innbytteren måtte finne på noe, og det fort.

- Jeg begynte oppvarmingen og supporterne bak gjerdet begynte å rope på meg. Jeg hoppet over gjerdet for å slåss med supporterne, slik at jeg ville bli utvist og ikke trengte å spille.

Det fungerte. Kaiser fikk det røde kortet. I garderoben etter kampen var Castor de Andrade forbanna. Med dyp respekt i stemmen fortalte Kaiser at presidenten hadde erstattet faren han mistet som 13-åring, at fansen hadde kalt de Andrade for «en tyv», og at han hadde kastet seg over gjerdet for å forsvare æren til sin sjef. Den hvite løgnen gjorde susen, og de Andrade var ikke lenger sint.

- Han tok tak i meg og ga meg et kyss, så fikset han en ny kontrakt for meg, jeg fikk et nytt år, sier Kaiser med et smil.

Castor de Andrade har vært død i nærmere 15 år, men Kaisers rykte lever videre i Bangu.

- Vi kjenner til historiene. Han var under kontrakt med klubben, og ved et tilfelle fikk han en hel sesong, sier Bangus markedsdirektør Pedro Nardelli.

- Castor likte en spiller som var en kunstner når det kommer til lurerier, sier han.

Klubben forsøkte til og med å fornye Kaisers kontrakt, men han avslo tilbudet.

- Han ble bekymret. Han ønsket ikke å bli en sesong til. Han ville dra videre og lure noen andre, siden løgnen ikke varte lenge, sier Nardelli.

I GLANSDAGENE: Kaiser med ballen som ung spiller. Han var ikke god nok til å bli profesjonell, men ved hjelp av sjarm og utstråling klarte han å skaffe seg et levebrød av det. Foto: FourFourTwo Vis mer

Godt likt

Kaiser skrev seinere under for brasilianske klubber som Botafogo, Fluminense og Vasco da Gama - men igjen, han spilte aldri. Hverken Botafogo eller Vasco bekrefter eller avkrefter at han var der, mens Bangu og America bekrefter at han ble lønnet av dem. Tidligere spillere hevder han spilte i alle de fem klubbene. Og de burde vite, ettersom Kaiser var venner med flere av dem, som Ricardo Rocha - som var en del av Brasil-troppen til VM i 1994 og som «spilte» med ham i Vasco da Gama.

- Vi syntes han var morsom. Han klarte å unngå å spille fotball. Han likte fotballverden og han likte å henge med oss, sier Rocha.

En annen var Fabio Barros, som forteller at han hjalp Kaiser med å oppfylle drømmen til mange unge brasilianske spillere: å spille i Europa - selv om det var i den franske andredivisjonsklubben Gazelec, fra Ajaccio på øya Corsica.

- Jeg hjalp ham å komme til Corsica. Jeg likte ham. Jeg syntes han fortjente en mulighet, sier Barros.

Kaiser ankom klubben som en stjerne, ifølge Barros. Men allerede da han ble presentert for supporterne, begynte han med triksene sine.

- Jeg skjøt alle ballene til fansen, og fansen elsket det, sier Kaiser.

Det betydde også at det ikke var noen baller igjen for ham å sparke. I stedet ga han klubbpresidentens kone en bukett med blomster. Og han ble værende i åtte år.

Det er iallfall det han hevder. Michel Mancini var sportsdirektør i Gazelec fra 1976 til 1993, og mens han husker Barros, husker han ikke Kaiser. Baptiste Gentili ledet Gazelec da Kaiser var spillende trener, men veterantreneren husker ikke brasilianeren.

- Jeg er et barn av Ajaccio, sier Gentili.

- Det var ikke mange brasilianere som kom hit for å spille. Vi kjenner til dem. Jeg kan garantere deg at dersom han var i klubben, var han ikke der i åtte år, for han etterlot seg ingen spor. Denne historien er ikke troverdig, sier han.

Både Mancini og Gentili husker at to brasilianere var i klubben noen måneder på 80-tallet, og det virker mer sannsynlig at Kaiser var en av dem. Kaiser hevder også at han tilbrakte tre måneder i en klubb i El Paso, Texas. Brasilianeren sluttet imidlertid fordi det var for varmt der, hevder han selv.

FERDIG MED FOTBALL: Kaiser jobber ikke innen fotball lenger. Foto: FourFourTwo Vis mer

Livsstilen til en fotballspiller

Tilbake i hjemlandet til Kaiser, tror folk på hvert eneste ord. Før internett kom var det nærmest umulig å faktasjekke historien.

- I vår tid var det fotball på TV, men vi visste ikke så mye om hva som skjedde i andre land, sier Alexandre Torres, som spilte i både Vasco da Gama og Fluminense sammen med Kaiser.

- Han sa at han kom fra et lag i andredivisjon i Frankrike. Du ante ikke om det han sa var sant eller ikke - alt du hadde var ordet hans og et foto fra en avis. Jeg vet at han aldri spilte. Det er en utrolig historie, det som skjedde, fordi fotball er veldig konkurransepreget. Alle vil til enhver tid spille, sier Torres.

En av Kaisers beste venner var Renato Gaucho, som seinere ble en merittert trener. Kaiser hadde en viss likhet med Gaucho, og noen ganger etterlignet Kaiser ham i klubber og barer. En kveld ankom Gaucho en nattklubb og sa navnet sitt i døra, bare for å bli fortalt at han allerede var inne i lokalet. Gaucho visste allerede hvem det var: Kaiser. Men han brydde seg ikke. Han syntes svindelen var morsom.

- Han er en venn. Vi liker ham alle veldig godt, sier den tidligere lagkameraten Mauricio.

- Han gjorde ingen skade, han ønsket bare å være glad. Og han har stort hår!

Tidlig på 90-tallet, i Botafogo, brukte Kaiser et verktøy som en del av svindelen, en stor, tung og mursteinliknende mobiltelefon, som han snakket i mens han sto plassert i hjørnet i garderoben. Dersom du overhørte samtalen, som noen ganger foregikk på engelsk, kunne du tro at andre klubber forsøkte å lure ham bort. Det var helt fram til en dag da en trener ved navn Ronaldo Torres gjemte seg bak Kaiser, og oppdaget at mobiltelefonen var et leketøy.

- Jeg latet som jeg snakket med andre trenere. Jeg ønsket at alle skulle irritere seg over meg, og sende meg bort. Men det fungerte ikke, sier Kaiser med latter i stemmen.

Det er et uttrykk i Brasil som heter «malandro», som brukes om en gatesmart svindler som utnytter alle muligheter og får alle damene. En slags bølle med sjarm.

- Han var veldig malandro. Han var fra Rio, han var smart og han var en strandløve, sier Mauricio, som var mye sammen med Kaiser på den tiden.

- Det var fester, kvinner. Vi gikk mye ut. Vi var single. Kvinner likte ham fordi han hadde språket til en målscorer og hang med fotballspillere, men han var ikke en fotballspiller.

TRENER KROPPSBYGGERE: Her er en av de kvinnelige klientene til Kaiser. Foto: FourFourTwo Vis mer

Liknet på Maradona

For Kaisers begrensinger på fotballbanen ble åpenbare for lagkameratene hans.

- Jeg måtte trene ham som alle de andre spillerne, sier Marcos Meira, som var fysisk trener i Fluminense i 1989.

- Måte han så ut på - tjukk og med mørke briller - og maneren hans.. Alle visste at han var en vits. Ingen kunne skjønne hvordan han kunne være i Fluminense, sier han.

Han hadde alltid småproblemer, han var alltid skadet. Han ankom overvektig, og var ikke i form til å trene, sier Meira.

- Han avsluttet dårlig, han spilte dårlig. Spillerne fleipet, «Hvor kom denne kunstneren fra?» De kalte ham Maradona. Han så ut som Maradona, men den tjukke Maradona.

Men hver gang TV-kameraene filmet på trening, var Kaiser plutselig midtpunktet.

- «Kan du ta et bilde av meg?» pleide han å si, sier Meira, som likevel ikke kunne noe for å like denne bedrageren.

- Han er flink til å snakke for seg. Han vet hvordan han skal gjøre en entré, hvordan han skal få seg venner, sier han.

Avslørt

Venner som Carlos Alberto De Araujo Prestes (Tato), som allerede kjente Kaiser da han ankom Vasco. Tato husker øyeblikket da Kaiser fikk merkelappen falsk.

Det var før trening en dag at sju eller åtte spillere dannet en sirkel og plasserte en mann i midten, som måtte gjenvinne ballen som ble spilt fram og tilbake rundt ham. Kaiser var i midten, og Tato var en av flere toppspillere, deriblant VM-vinner Bebeto. Tato ler når han tenker tilbake på det.

- Han kom seg ikke ut av midten. Det var veldig vanskelig for ham. Alle innså at han ikke var en fotballspiller. Kaiser er en fin og kul fyr, men dersom du spilte fotball kunne du se at han ikke hadde det som skulle til, sier Tato.

På det tidspunktet var det ikke uvanlig at en spillertropp bestod av en fyr som ikke kunne spille fotball, forteller Alexandre Torres.

- På 80-tallet ble spillere værende i klubber i lang tid. Noen ganger tok de med seg en venn, en fyr som var morsom, som kunne grille og fortelle vitser, og som ville henge med spillerne, sier han.

Dersom denne «maskoten» var i grei fysisk form, dersom det så ut som han kunne bli en fotballspiller, ville denne tilstedeværelsen bli tolerert - til og med oppmuntret.

- Trenere ville la denne personen bli en del av det dagligdagse i klubben. Han spilte ikke fotball, men han var med på spillerbussen og på stadion. Dette skjedde ofte, sier Torres.

Festarrangør

En annen rolle slike typer kunne ha, var å organisere fester og skaffe damer - en av de uoffisielle rollene Kaiser så ut til å mestre. I en klubb - han vil ikke si hvilken - fikk han ti jenter til å underholde spillerne på et hotell utenbys før en lørdagskamp.

- Vi ankom på en torsdag og jeg var to etasjer under med jentene. Spillerne kom ned på rommene uten å måtte forlate hotellet på kveldstid, og dro tilbake til rommene sine etterpå. Ingen ante noe, forteller Kaiser.

Det var ikke noe alkohol involvert, insisterer han, og damene fikk ikke betalt.

- De var kunstnere, ikke prostituerte, sier han.

Litt som Kaiser selv, kanskje.

Kjendis

Etter at han ble omtalt i Brasil tidlig i 2011, har Kaiser blitt mer kjent for å være en fotballspiller som aldri spilte fotball, enn han var da han faktisk spilte.

Han har fortalt TV Globo at han var en del av stallen til Independiente da klubben vant Copa Libertadores i 1984, men det var en annen Carlos Henrique, en argentiner.

Han snudde også et intervju fra Jo Soares, Brasils svar på David Letterman, til sin egen fordel da han inviterte en av sine kvinnelige kroppsbygger-klienter med i TV-studio kun iført bikini. En annen kroppsbygger, Carmen Cardoso, var også der.

- Han krever mye av studentene. Han er en veldig, veldig god trener, sier Cardoso.

Hun ler når hun snakket om fortiden hans som fotballspiller, som hun nylig fant ut om.

- Jeg syntes det var morsomt, sier hun.

Kaiser selv angrer på det han har gjort.

- Jeg føler meg skyldig for at jeg ikke levde opp til folks forventninger. Det var mange gode folk som skapte forventninger rundt meg og jeg leverte aldri resultater, sier han.

Men for de andre spillerne, som alle har lagt opp, var han mer enn en fyr folk likte. Han var unik, en merkelig form for fotballgeni i et land som er fullt av dem.

- Å gjøre alt dette, å gjennomføre disse testene i forskjellige klubber, å overbevise folk om at han var skadet, overbevise folk om at han var en genuin spiller uten å spille.. Han var en kunstner, sier Tato.

Det er vanskelig å være uenig i akkurat det.