SKREV HISTORIE: Claudio Ranieri ble engelsk ligamester med Leicester. Foto: Scanpix
SKREV HISTORIE: Claudio Ranieri ble engelsk ligamester med Leicester. Foto: ScanpixVis mer

Ranieri sitter våken på nettene før Leicesters lagmøter: - Det er bare helt sykt

Endelig får italieneren skryten han fortjener.

(FourFourTwo): Den omgjengelige italieneren Claudio Ranieri (64) styrte Leicester til en av de største prestasjonene i sportshistorien, til tross for å ha blitt møtt av et misfornøyd hylekor forrige sommer. James Horncastle analyserer kroningen av Kong Claudio.

Ranieri befant seg ved sjøen i Calabria da han fikk telefonen som ba ham fly til London for et intervju med Leicester City. Ranieri har feriert i traktene i Calabria i mange år. Hans tid som spiller for Catazaro var den beste i karrieren hans. Det var stedet han møtte kona si og det var også der han ble far for første gang.

Det som er det virkelig søte, er vennskapene han fikk på tåspissen av Italia. Båndet Ranieri knyttet med sine tidligere lagkamerater var så sterkt at de fremdeles reiser på ferier sammen i dag. Giorgio Pellizzaro, Catanzaros keeper på 1970-tallet, var Ranieris målvaktstrener frem til i år. Han brukte lang tid i Leicester før han bestemte seg i begynnelsen av sesongen for at han ville pensjonere seg og bruke mer tid på barnebarna.

Nære vennskap Reserven for Pellizzarro i tiden i Catanzaro hadde også et tett forhold til Ranieri. Så tett at han fikk nøklene til huset hans da han flyttet tilbake til Brindisi. Rosanna Palanca, kona til Massimo, Cantaroz' mestscorende gjennom tidene og en av Italias største kulthelter, er nå mannen som arrangerer gjenforeningene.

- Konene er hemligheten. De er like sammensveisa i dag som de var den gangen, forteller Pellizzaro.

Nå kan de også tilgi Ranieri for at han forlot dem sist sommer for å fly til London for å møte representanter fra Leicester. Da han returnerte til Calabria dagen etter, var det uten å vite om han hadde fått jobben eller ikke. Leicester hadde identifisert 10 kandidater og siktet seg inn på tre-fire av dem. Et par dager seinere informerte de Ranieri om at presidenten ønsket å møte ham. Da forlot han Calabria igjen, og før han visste ordet av det, og selv om ekspertene var skeptiske, var han plutselig tilbake i klubbfotballen.

Forberedelser og forutinntatthet En serie av stereotypier eksisterer om Ranieri. En av dem er at han alltid er brudepike og aldri brud. Den andre er at timingen hans alltid er litt feil. Han tar enten over lag for seint eller for tidlig og er uheldig. Årene Ranieri avsluttet sesongen som nummer to med Chelsea og Roma, så var det bak et uslåelig Arsenal-lag og Inters trippelmestre.

Ofte så har han lagt grunnlaget for andre til å oppnå store ting, som med Hector Cuper i Valencia og José Mourinho på Stamford Bridge. Denne gangen, for en gangs skyld, tror han at han har truffet perfekt med timingen.

Ranieri har vært stor nok til å anerkjenne jobben Nigel Pearson gjorde før ham. Leicester avsluttet forrige sesong med sju seirer på de ni siste kampene.

- De overlevde med en sensasjonell sluttspurt. Det kan bare bety at treningsarbeidet som ble gjort må ha vært perfekt. Derfor bestemte jeg meg for å ikke endre noe på det fysiske opplegget, forteller Ranieri.

Klubbens infrastruktur fikk Ranieri til å måpe. Mye har blitt sagt om Leicesters spillerrekruttering, de fantastiske tilskuddene som ble gjort til en stall som allerede hadde spilt sammen i årevis. Det som imidlertid slo Ranieri, en mann opptatt av detaljer, var antallet videoanalytikere han fikk til rådighet, de tre perfekt preparerte treningsbanene - alle kameraovervåket for å kunne gå gjennom prestasjonene i etterkant - og vinlisten han kunne velge fra når han skulle tilby motstanderlagenes managere en drink.

Alt har bare falt på plass.

- Jeg sier alltid til spillerne at dette er et eksepsjonelt år som er umulig å gjenta, avslørte Ranieri overfor Il Corriere dello Sport.

- Alle de store klubbene er i trøbbel og vi spiller glimrende fotball.

Men hvem hadde trodd at det var Leicester som skulle være laget som utnyttet toppklubbens svikt og prestere så jevnt?

Bak tallene Ballbesittelsen til Leicester (nummer 18 i Premier League) og antall fullførte pasninger (nummer 20) har snudd fotballens kritikerroste tiki-taka-æra på hodet. Alt vi pleide å forbinde med Ranieri har blitt snudd på hodet. De selvdestruktive endringene på lagene hans etterlot et dårlig inntrykk i England etter at Chelsea tapte semifinalen mot Monaco i Champions League i 2004, men det tilhører nå historien. Det var ironisk å se at Bayern Münchens tap for Atlético Madrid i det første oppgjøret mellom lagene i onsdagens semifinale handlet om overtenking fra guruen Pep Guardiola.

At man går litt tilbake til det gamle er på mange måter startet. Fotballen som blir spilt av Ranieris og Diego Simeones lag blir holdt opp som motstykket til «Guardiolismo». Fredag morgen var Simeone portrettert som Che Guevara på forsiden av La Gazzetta dello Sport.

«Il Cholismo» og «Opprøret mot tiki-taka» var overskriftene.

- Guardiola er et referansepunkt, sa Ranieri til Sky Italia, før han gjentok:

- Hvis mitt lag ikke vet hvordan det skal holde ballen i laget, hvorfor skal jeg ta livet av meg selv i forsøket på å få dem til å spille slik når vi da risikerer å slippe inn mål på grunn av det? Hvis jeg har et lag som kan spille ballbesittende fotball, så vil jeg gjøre det, men hvis ikke ...

Som tittelen til en John Le Carre-roman, har Ranieri gått fra en altmuligmann til en skredder. Han jobber med materialet han har til rådighet og vil ikke be spillerne om å gjøre noe de ikke er komfortable med. Det handler om erfaring, akkurat som ydmykheten han viste da han ankom Leicester og fant ut at han ikke ville fikse noe som ikke var ødelagt. I stedet gjorde han små justeringer.

Seier gir hvile I et intervju med Il Corriere della Sera kommer Ranieri med en forklaring på hvorfor det likevel er Tottenham som blir hyllet for måten de spiller fotball på. Han forteller at da han ankom Leicester var han oppmerksom på at mange var bevisste på italiernes fokus på taktikk. Så han inngikk et kompromiss med spillerne sine. Han sa at hvis de alltid ga alt de hadde, så ville han lære dem litt om fotball. Et fokus på restitusjon kan også bygge opp under hans nyervervede rykte som en som ikke behersker kunsten å ikke endre for mye.

- Vi spiller på lørdager. Søndag er det fri. Mandag har vi en lett treningsøkt. Tirsdager kjører vi hardt. Onsdag er hviledag. Torsdager har vi en ny tøff trening, fredager er «rifinitura» (når Leicester samles for å gå gjennom deres detaljerte kampplan) og lørdag er kampdag.

Det vil likevel være feil å si at Ranieri har en minimalistisk tilnærming til jobben. Det samme, feilaktige inntrykket har mange også hatt om Carlo Ancelotti. Spurt om forskjellene mellom Pearson og Ranieri, har imidlertid Jamie Vardy forklart følgende overfor Betfair:

- Han kommer inn til hvert lagmøte etter å ha vært våken hele natta og gjennomgått 50-60 klipp av bare én av motstanderlagets spillere. Så forteller han nøyaktig hva han har gjort i 49 av dem og hva han gjorde i de andre 11. Det er bare helt sykt hvor detaljert han er, men det er for å hjelpe oss og forhåpentligvis gi oss et forsprang på kampdagen.

Verdt ventingen I det siste har Ranieri fått anerkjennelsen han fortjener. Han er en feilvurdert og oversett gentleman som har tatt Cagliari og Fiorentina til opprykk. Og han har vunnet cupen med sistnevnte. Han sikret Valencia deres første Copa del Rey-trofé på 20 år, reddet Parma fra nedrykk, kvalifiserte et nyopprykket Juventus for Champions League på første forsøk, før han gjorde det samme med Monaco etter å ha tatt dem opp en divisjon på egenhånd.

I går skrev han ny historie. I går kveld, på Stamford Bridge, opplevde Ranieri at han står for den største prestasjonen i moderne trenerhistorie. Det skjedde da Chelsea og Tottenham spilte uavgjort, og dermed skjenket Leicester ligatittelen, kronen på verket til en lang karriere. Livet og det han har gjort innen fotballen er i ferd med å endre seg for alltid, uten at det vil endre ham.

Det er sannsynligvis bare enda en historie å fortelle sine gamle kompiser fra Catanzaro på stranden eller over en middag i sommer.

Lik Dagbladet Fourfourtwo på Facebook