TABBET SEG UT :  Suzann Pettersen gjorde en stor feil i Solheim Cup, men det verste var Golfforbundet som støttet henne. FOTO:   Jonathan Ferrey/Getty Images/AFP.
TABBET SEG UT : Suzann Pettersen gjorde en stor feil i Solheim Cup, men det verste var Golfforbundet som støttet henne. FOTO: Jonathan Ferrey/Getty Images/AFP.Vis mer

Sånn vinner ingen

Vær ærlige: Vi støtter Suzann Pettersen bare fordi hun er norsk.

MANGELEN på sportslig oppførsel kunne knapt vært tydeligere, men likevel er det ikke Suzann Pettersen sin ubetenksomme sladring til dommeren under Solheim-Cup som er det største problemet i denne saken. Skjørere vinnerskaller enn Tutta har mistet oversikten midt i konkurransens hete. Der gjør de fleste av oss dumme ting; og får sjansen til å rette det opp etterpå.

Den sjansen skulle Norges Golfforbund også gitt sin eneste verdensstjerne, men så tabbet vår lille grein av denne globale sporten seg virkelig ut.

Det er det mest alvorlige i denne saken.

FOR la oss være ærlige; det finnes egentlig ingen annen grunn til å støtte Suzann Pettersen sitt hjerteløse regelrytteri mot sin unge, amerikanske motstander enn at Tutta tilfeldigvis er norsk. Det er en elendig begrunnelse:

•• Hvem er det som har lyst til å vinne en konkurranse fordi motstanderen i ett sekunds uoppmerksomhet glemmer at hun mangler Suzann sitt ord på at det er ok å la være og slå en enkel putt det knapt er mulig å bomme på for en golfproff på dette nivået?

Dessverre Norges Golfforbund ved sin toppidrettsansvarlige Jon Karlsen:

- Alison Lee tar sin egen putt ca 60 centimeter unna, og må selvfølgelig ta konsekvensen av det, sier han til Dagbladet.

Nå som Suzann definitivt har tapt over hele resten av golfverdenen, er derimot det selvfølgelige noe ganske annet enn å skaffe seg fordel av konkurrentenes ubetydelige regelbrudd.

Det er den enkle sannhet at vanlig grei oppførsel til slutt er mye viktigere enn hvilket som helst sportslig resultat.

I ETTERTID er det ikke USA sin knappe seier over Europa som blir stående igjen fra den tradisjonsrike Solheim Cup 2015. Sluttsifrene 14,5 mot 13,5 er helt ubetydelige. Det som huskes blir selve fortellingen om hvordan rasende amerikanske spillere brukte den norske utøverens uforståelige brudd på fair play som drivstoff for å snu denne konkurransene i løpet av de siste timene.

Vanligvis er ikke golf blant de mest aggressive idrettene, men denne gangen var det ok å vise følelser. For anledningen sloss ikke de amerikanske stjernene for å vinne en turnering, men for å ta vare på sporten sin.

Det er jo ikke sånn som Golfforbundets mann hevder at Suzann Pettersen varslet dommeren for å passe på en nødvendig regel:

- Vi kan ikke utvikle matchspill slik at spillerne selv bestemmer hvilke putter de skal få, sier Jon Karlsen, og klager på resten av det europeiske laget som var så flaue over det som skjedde at de holdt på å be om nåde for dette ubetydelige amerikanske regelbruddet.

Det er der det ikke holder å heie på oss selv lenger:

•• For det eneste som sporten helt sikkert ikke kan utvikle, er et spill uten vanlig medmenneskelighet.

Det gjelder all slags idrett. Begrepet "fair play" er ikke en kortutgaven av den enkelte regelboka; det er en forståelse av at ethvert spill i beste fall skal være en konkurranse med rom for hver enkelt av spillerne. Du skal ganske enkelt gjøre mot andre som du vil de skal gjøre mot deg.

DET var dette Suzann Pettersen glemte i farta i dag tidlig, og hun kommer til å bli minnet mer enn nok om hva hun gjorde i år framover.

Det vi skal huske, er at virkelig god idrett alltid bryter landegrensene. Det er selve sportsprestasjonen som betyr noe; ikke nasjonaliteten. Det kan ikke være annerledes. Når den forutsetningen brytes, forsvinner etter hvert også meningen med konkurranseidrett.

Da hjelper det lite å heie på noen fordi hun er norsk.