RYKTER: Mario Balotelli har vært utsatt for mye rykter i sin fotballkarriere. Foto: Reuters / Phil Noble
Livepic 
RYKTER: Mario Balotelli har vært utsatt for mye rykter i sin fotballkarriere. Foto: Reuters / Phil Noble Livepic Vis mer

Sannheten bak fotballryktene: - Overgangsmarkedet er en luguber verden

Det som nå påvirker spillere, klubber og supportere var en gang bare saker for å fylle opp den ledige plassen i avisa. Her er sannheten bak fotballryktene.

Rupert Murdoch hadde et problem. Året var 1969. Mediamogulen hadde nettopp kjøpt den mislykkede avisa The Sun og lykkes i å fornye den som en tabloidavis. Så fikk australieren dårlige nyheter – de hadde ikke nok maskiner på trykkeriet. Konsekvensene var at avisene ikke ville bli ferdigprodusert i tide til utsending dersom de ventet på resultatene fra kveldens fotballkamper.

Dette var potensielt ødeleggende nyheter ettersom fotballsupporterne var en av de viktigste i avisas målgruppe. Murdoch og hans første redaktør Larry Lamb fant en løsning – noe som viste seg å være nøkkelen som gjorde The Sun til Storbritannias mest populære avis. Det de ikke visste var at de hadde skapt noe som ville påvirke fotballen for godt.

MOGUL: Rupert Murdoch tilbake i 1981. Foto: Keystone Pictures USA/ZUMAPRESS.com Vis mer

Løsningen gikk ut på å fylle sidene (som senere skulle bli erstattet med kampreferater) med overgangsrykter.

- Etterhvert kjøpte Murdoch et annet trykkeri i Nord-London slik at de kunne få med kampreferatene i alle utgavene, forteller en Fleet Street-veteran. - Da begynte folk å klage på at de savnet overgangsryktene! Så de tok med slike artikler igjen og de har vært der siden.

Her er får du vite hvordan ryktebørsen kokes sammen av reelle rykter og feilinformasjon. Nøkkelpersoner (som ønsker å være anonyme og grunnen til det vil bli åpenlyst) forteller hvordan spillere, agenter og klubber utnytter disse nyhetene til sin fordel.

Agenten: Jeg tror deler av fascinasjonen med overgangsryktene er denne: I fotball er det så få sjanser til å faktisk vinne noe. Så å se din klubb jakte og etterhvert gjennomføre en stor overgang er så nærme enkelte supportere kommer en tittel.

Tabloidjournalisten: Etterspørselen er nå umulig å tilfredsstille. Når man ser på antall lesere på nett kommer overgangssladder ut som de mest leste sportsartiklene. Selv en svak sak som involverer en av de store klubbene vil toppe listene.

Premier League-spilleren: Hvordan oppstår de? La oss si jeg vil flytte på meg... Hvis man er av Premier League-kvalitet kan man få det til, men det er ikke så lett som å gå inn på managerens kontor og legge et brev på pulten hans.

Den administrerende direktøren: En overgangssøknad er verst for en spiller eller en agent. Hver kontrakt inneholder en årlig lojalitetsbonus og selv om en spiller blir solgt under bitre omstendigheter, må fortsatt klubben betale bonusen så lenge han ikke la inn en overgangssøknad.

Tabloidjournalisten: Halvparten av det jeg gjør med overgangssaker er å ha oversikt. Hvem nærmer seg slutten av kontrakten i en stor klubb, eller hvilken posisjon må den klubben forsterke? Så peker du deg ut de spillernes agenter og klubber og begynner å ringe. Et eksempel er Tottenham. Så fort de ikke kom med i Champions League (i 2011/12 sesongen) var de flere av oss som ringte for å finne ut hva det betydde for Luka Modric og Gareth Bale. Slike artikler skaper 50 prosent av ryktene – resten er tips fra agenter, spillere og klubber.

Premier League-spilleren: Jeg har hatt et par overganger hvor jeg ville dra, og et par andre overganger som jeg hørte at en annen klubb var interessert, men ikke fikk noe napp. Det gir mening å sette igang ting. Den mest direkte måten vil være å snakke med agenten din og si «få det ut for meg». Eller så kan du snakke med venner og det kan være de snakker med sine agenter. Noen ganger kan man snakke med folk i klubben – speidere eller noen du stoler på som du vet har et forhold til en journalist. Men man vet aldri innen fotball. En gang jeg ikke ble valgt (til å spille) fortalte jeg en jeg stolte på det var et annet lag som var interessert i meg. Jeg trodde han ville fortelle det til en av sine kontakter. Dagen etter måtte jeg rett på sjefens kontor og han fortalte meg at jeg kunne glemme en overgang til dem.

Den administrerende direktøren: Overgangsmarkedet er en luguber verden hvor ting ikke alltid er slik de ser ut. Spillere, agenter og klubber gjør ting for å gavne seg selv.

MYE RYKTER: Bastian Schweinsteiger har måttet trene alene i sommer. Foto: EPA/PETER POWELL  Vis mer

Premier League-spilleren: En gang ville en av lagkameratene mine flytte. Han valgte en dag vi hadde fri, for så å tipse en journalist om at han hadde blitt tvunget til å trene vekk fra førstelaget, med barna. De sørget for at det var en fotograf i buskene. Han skulle ikke trene i det hele tatt, men han dro dit bare for bildene! Nyheten nådde et par folk og noen dager senere strålte han i garderoben og sa «det fungerte: [Topplag i Premier League] har forhørt seg om meg».

Sportsjournalisten: Noen ganger er det åpenlyst. En av mine kontakter er kompis med en spiller som scorer jevnlig internasjonalt og i Premier League. For et par uker siden fortalte kontakten meg at Manchester City jaktet kompisen. Altså – han er god, men han er ikke så god. Så man kan lure hvorfor han sier det: For å få City til å snakke med agenten hans eller for at andre skal ta kontakt? Mye er ønsketenking, men hvis man kan så det frøet med suksess om at City kanskje er interessert, og det kommer i avisa, da trengs det bare en person som leser det...

Tabloidjournalisten: Det er nesten uhørt at en spiller ringer inn tips om seg selv og det er sjeldent at en agent ringer helt ut av det blå og sier «Liverpool vil ha min spiller». Det er en liten gruppe agenter som jeg snakker med hele tiden. De beste tipsene er fra dem, når spillerne deres ikke er involvert og de gjengir noe de har hørt. De har ingen baktanker og de sier det bare fordi folk innen fotballen liker sladder like mye som vi andre gjør.

Sportsjournalisen: Fotball er en landsby. Jeg har en liste på 15-20 managere jeg kan ringe, og stort sett er de like oppdatert på hva som skjer andre steder som de er på det som foregår i sin egen klubb. Hvis man gjør en manager en tjeneste, gir han noe tilbake. Det var en som ringte meg og sa «jeg vil ha denne keeperen, men jeg hører han skal et annet sted. Kan du finne det ut?» Jeg hjalp ham, og til gjengjeld fikk jeg et tips om en annen stor nyhet som definitivt kom til å skje i naboklubben.

Tabloidjournalisten: Det er så mange mennesker involvert i en overgang – manageren, direktøren, styreformannen, spillerens representanter, spilleren selv - og hver av dem snakker mest sannsynlig med fire - fem andre mennesker om det. Det er som seks grader av separasjon (en teori som går ut på at alle mennesker i verden kan kobles til hverandre i gjennom maks seks introduksjoner journ. anm.), bare at i fotball er det mer som to grader av separasjon.

Den administrerende direktøren: Selvfølgelig går det begge veier. En agents arbeidsmetode er å bruke kontakter i pressen, så klubbene gjør det samme hvis de vil ha ut eller inn en spiller. I prosessen av en stor overgangssaga kan klubben informere journalister om hva som skjer hvis det passer dem.

TIL CITY: Samir Nasri signerte for Manchester City i 2011. Foto: AFP PHOTO/ANDREW YATES  Vis mer

Tabloidjournalisten: Med Samir Nasri informerte alle de tre klubbene oss (Arsenal, Manchester City og United). En av de fire store klubbene er beryktet når det kommer til hemmelighetsholding, men de har informert jevnt om de mente avtalen var sikker selv uker før spillere signerte. Men i noen tilfeller er ikke informasjonen korrekt (for hvilken enn grunn det måtte være). En gang ble jeg fortalt av en klubb at avtalen ikke kom til å skje - på samme dag som de offentliggjorde avtalen. En artig gang var Tottenhams låneavtale med David Beckham. Spurs benektet det hele, og to dager senere uttalte Harry Redknapp «ja jeg hadde elsket å signere ham og vi har vært i samtaler». Jeg klandrer ikke pressekontaktene – de fortalte bare den sannheten de visste om.

Agenten: Noen klubber lekker nyheter om hvem de jakter i mars eller april fordi billettsalget for den kommende sesongen kanskje ikke går så bra. Det er spesielt en kjent styreformann som er beryktet for dette.

Den administrerende direktøren: I noen tilfeller når de ikke får den summen de ønsker hender det at en direktør, styreformann eller manager ringer kontakter i en annen klubb å sier «jeg vil ha ti millioner for denne spilleren, men de tilbyr bare åtte. Kan du ringe kameraten din i avisa og si at dere byr ni millioner for ham?» Hvis man kjenner hverandre godt og det skjer så er det sannsynlig at man får den summen man håpet å få.

Tabloidjournalisten: Når en stor overgang skjer blir det vanskeligere. I de store overgangene lukker klubben seg. Klubben, spilleren og agenten blir enige om å ikke snakke med pressen. Da er man avhengig av at folk i fotball elsker å sladre. Så du er kanskje ikke i møtet eller snakker direkte med en av de tre menneskene som var det: Men du kan snakke med en annen agent som har snakket med agenten det handler om, med en lagkamerat av spilleren, eller med kamerat av direktøren. De fortalte at en av de største overgangene de siste årene involverte en spiller som gikk inn på managerens kontor og fortalte at han ønsket en overgang. Og før spilleren hadde sagt adjø hadde jeg fått informasjon av agenten om hvordan samtalen hadde gått fra deres side.

Agenten: En agent kommer til å gjøre alt for å skaffe spilleren sin best mulig avtale. Si for eksempel at en spiller er fornøyd, men du kan bruke interessen fra en annen klubb til å skaffe ham en lønnsøkning. I det tilfelle kan man gi lokalavisa tilgang til spilleren som sier noe denne duren: «Det er smigrende at X er interessert, men Y er klubben jeg elsker og det er hjerteskjærende at virker som de ikke vil beholde meg». Da får man de lokale supporterne mot klubben og ballen er på deres banehalvdel.

2004: Tilbake da Sir Alex Ferguson hentet Wayne Rooney til United. Foto: AP Photo/Str Vis mer

Sportsjournalisten: Den Wayne Rooney-situasjonen for en tid tilbake (da det gikk rykter om at Rooney hadde lagt inn en overgangssøknad i 2010 journ. anm.) har blitt fremstilt som et eksempel hvor en spiller bruker trusselen om en overgang for å få en lønnsøkning, men slik var det ikke. Fergie drev ham til det, men uttalelsen var ikke en overgangssøknad da den kom ut – det var et rop om hjelp. Han ville bli, men han ville de skulle bruke penger. Til slutt lovet klubben at de skulle bruke penger, og det har de gjort.

Sportsjournalisten: Den vanskeligste delen er å skille ut sannheten. Det er svært få agenter jeg ville hørt på om en overgangsnyhet – de har for mange baktanker. Det er en løgnerkultur. Jeg ser bort i fra 70 prosent av det jeg blir fortalt.

Den administrerende direktøren: Agenter elsker budkriger om spillere, men de skjer ikke så ofte som avisene får deg til å tro. Det er det jeg kaller «treer-regelen» hvor det hevdes at tre klubber er involvert. De ryktene kommer nesten alltid fra agenter, og av de nevnte klubbene er en oppriktig interessert, en er den klubben spilleren eller agenten vil skal vise interesse og den siste er som oftest ren fantasi.

Sportsjournalisten: Spilleren er ikke alltid del i intrigene. For et par år siden hørte jeg at Sunderland ønsket seg Jermain Defoe, og ved en tilfeldighet så intervjuet jeg Defoe dagen etter for en sponsor. På slutten slo jeg av båndopptakeren og spurte: «Er det noe sannhet i det med Sunderland?». Han svarte: «Vi er de siste som får vite det. Noen ganger har det vært spillere som har fått en telefon som sier 'gratulerer – du skal dit'».

Den administrerende direktøren: Jeg vet om hendelser hvor det er rykter som kobler en spiller til en klubb som han senere signerer for. Og jeg vet det var en annen klubb som var villig til å tilby ham mer i lønn. Det kommer ikke med i avisene. Så jeg mistenker at agenten fikk et større beløp fra den første klubben, og lot være å spilleren om det andre budet. Sporten er forsøplet med hendelser hvor agenter gjør det beste for seg selv og ikke for spillerne sine.

MYE RYKTER: Det var mye spekulasjoner rundt Luka Modric da han var i Tottenham. Foto: AP Photo/Kirsty Wigglesworth Vis mer

Tabloidjournalisten: Det største presset er å ha en god statistikk. Det er nettsider som måler hvor mange av sakene dine som blir realitet, men det er helt urettferdig. Det er utallige avtaler som bryter sammen av årsaker som ikke involverer oss. Chelsea og Modric: Interessen var der og sannheten var der til den opphørte. Men ville Chelsea ha ham? Absolutt. Ville han dra dit? Absolutt. Og Andy Carroll og Carlos Tevez: Det var en gang potensiale for en byttehandel der. Kenny Dalglish benektet det, og jeg sier ikke at han visste om det, men det ble snakket om mellom klubbene. Jeg tror spillerne også visste om det. Det er deprimerende å bli informert om en som Van Persie av en agent, klubb eller kontakt du har skapt deg gjennom år som journalist. Du skriver artikkelen for så å bli fortalt at det er «oppspinn» på Twitter.

Sportsjournalisten: Jeg blir forbanna når folk på Twitter kjefter når en av sakene dine ikke går i orden og sier at det aldri var noe sannhet i det fra starten.

Agenten: For hver avtale som går i orden er det fem som ikke gjør det. Det er mange hinder på veien, mange baller i luften på en gang og det skal bare til en liten ting for at det går galt.

Tabloidjournalisten: Interessen er større en noen sinne. Man har en Football Manager-generasjon nå som er klar over alle disse ukjente spillerne og vidunderbarna rundt om i verden, og hvis de vet om dem – da vet agenter og klubber om dem også.

Agenten: Blir supporterne skuffet når en overgang ikke skjer? Sannsynligvis, men bare hvis deres lag er involvert. De fleste er tilfreds med litt ukjent informasjon fordi alle elsker å spekulere: Alle elsker å vite ting det ikke er meningen de skal vite.

*Publisert for første gang i august utgaven 2012.