INGEN REDNINGSMANN: Christian Gross vil ikke gå inn i historiebøkene som en av de beste managerne i Tottenham. Foto: AP PHOTO/David Jones/NTB Scanpix
INGEN REDNINGSMANN: Christian Gross vil ikke gå inn i historiebøkene som en av de beste managerne i Tottenham. Foto: AP PHOTO/David Jones/NTB ScanpixVis mer

Seks av de største manager-fiaskoene i Premier League

Sparkede Remi Garde får sterk konkurranse av disse.

(FourFourTwo): Etter at Remi Garde fikk sparken i Aston Villa i forrige uke, ser vi tilbake på noen av de største managerfloppene i den engelske toppdivisjonen.

1. Christian Gross, Tottenham 1997/98
- Jeg vil at dette skal være billetten til mine drømmer, uttrykte en smilende Christian Gross til et samlet pressekorps mens han veivet med togbilletten til Heathrow foran sitt eget ansikt.

Den tidligere Grasshoppers-manageren hadde nettopp landet etter flyreisen fra Zurich - alt for seint - en tidlig indikator på det klønete fotballshowet som ble vist i nord-London i 1997/98-sesongen.

Mens rivalene Arsenal, under forvaltning av den nyankomne ukjente utenlandske importen, feide all motstand til side på veien mot The Double, haltet Spurs seg til en 14. plass. De overlevde i Premier League med bare fire poengs margin, etter en sesong med kunnskapsløs ledelse og Gross' urolige forhold til klubb og media.

Statistisk sett er den sveitsiske managerens tid på White Hart Lane bare litt verre enn gjennomsnittet, ettersom den totale poengsummen bare var to poeng mindre enn foregående sesong, og samtidig gjorde at klubben avanserte noen plasseringer på ligatabellen etter at han ble ansatt i november.

INGEN SUKSESS: Alan Shearer hadde en bedre karriere som spiller enn han hadde som manager i Newcastle. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Men djevelen er i detaljene, og den klønete opptredenen i media gjorde Gross til et lett mål for pressen, som aldri glemte den klovnete introduksjonen hans. I løpet av august 1998 reiste han tilbake til Heathrow, befridd fra sin pinlige jobb, samtidig som styreformann Alan Sugar klagde på at media aldri hadde gitt ham en sjanse.

2. Alan Shearer, Newcastle 2008/09
Å skylde på Alan Shearer for Newcastles nedrykk i 2009 vil være egenrådig og unaturlig da fire andre menn holdt i tømmene den sesongen, noen så kort at de er fritatt skyld, andre med nok tid til å destabilisere og avspore klubben.

Men der Kevin Keegan og Joe Kinnear hadde blitt erstattet innen mai, og Chris Hughton og Colin Calderwood hadde trukket seg tilbake til sine mindre roller i klubben, var det den tidligere kapteinen Shearer som var ved roret da klubben krysset linja - den stripete på bunnen av tabellen.

Newcastles favorittsønn klarte faktisk å få fem poeng fra sine åtte kamper som manager, som inkluderte en 3-1-seier over nedrykksrival Middlesbrough, og under andre omstendigheter ville sannsynligvis Shearers omdømme i klubben være nok til å gi både klubben og fansen tålmodighet.

Men da han ble ansatt i april, var St James' Park i unntakstilstand, med lite rom for feil eller følelser. Dessverre for Toon Army var det en overflod av begge deler, ettersom det sørgelige mannskapet pløyde seg inn i Championship av en lokal helt som viste seg å være feil mann til feil tid.

3. Paul Jewell, Derby 2007/08
En annen manager som tok støyten for en annen managers rør. Paul Jewells ansettelse som Derby-manager etter en tredjedel av sesongen så ut som et fornuftig valg av The Rams-styret på det aktuelle tidspunktet.

INGEN SEIRE: Paul Jewell skulle nok ønske han ikke hadde Derby County på sin manager-CV. Foto: NTB Scanpix Vis mer

The Rams hadde bare seks poeng på de 14 første kampene da Billy Davies fikk sparken i november. Det var på ingen måte noe uopprettelig rot, men definitivt en jobb for noen som visste hvordan du skulle gjøre Championship-spillere om til Premier League-spillere. Jewell hadde klart å holde Bradford og Wigan i den engelske toppdivisjonen i de seineste sesongene, og hans referanser i nedrykksstriden var upåklagelig.

Akselerasjonen av kollapsen under Jewell var likevel oppsiktsvekkende. Ved juletider i 2008 hadde de scoret seks mål i Premier League og sluppet inn 39. De slapp inn seks mål ved fire anledninger og fem mål to ganger, og bokførte mesteparten av sesongens største tap etter at Jewell tok over som sjef.

Klubbens eneste seier mot Newcastle kom lenge før den tidligere Sheffield Wednesday-sjefen ankom Pride park, noe som gjorde at Jewell samlet fem poeng fra 24 kamper som manager.

4. Pepe Mel, West Bromwich 2013/14
West Bromwich hadde ikke fått utvist en eneste spiller i 2013/14-sesongen. Men sett bort fra den kollektive disiplinen henger de triste ni månedene fortsatt rundt The Hawthorns som minner om en intetsigende sløsing med energi.

Det så lovende ut sommeren 2013 da Albions havnet på en 8.-plass i ligaen, og det økonomiske som tynget klubben tidlig på 2000-tallet hadde begynt å slippe taket.

FRA 8.-17. PLASS: Pepe Mel tok 15 poeng med WBA etter at han tok over. Vis mer

Men mye av optimismen var drevet av tilfeldigheter og ren flaks. En uvanlig spredning av resultater blant klubbene som havnet under dem på tabellen, betydde at Baggies ble nummer åtte til tross for at de bokførte halvparten av poengene før 24. november. Det var før formduppen under Steve Clark.

Dette fortsatte inn i neste sesong, men avvik eller ikke, det er vanskelig å tilgi en manager som opplever et så spektakulært fall i ligaplasseringer som Pepe Mel.

Fra forvirringen som innledet ansettelsen i januar - Mel returnerte til Sevilla etter at klubben fortalte ham at han ikke kunne ta med støtteapparatet sitt - så spanjolen fortapt og slapp ut etter å ha tatt 15 poeng med The Baggies, som ble nummer 17 i ligaen.

5. Tony Adams, Portsmouth 2008/09
Det var 16 bedrøvelige kamper for Tony Adams og Portsmouth da den tidligere Arsenal-kapteinen tok over etter Harry Redknapp som dro til Tottenham i 2008.

På det tidspunktet var klubben på vei mot finansiell limbo, og selv om en kombinert innsats fra Redknapp, Adams og vikarierende manager Paul Hart var nok til å styre Pompey til et sju poengs forsprang til de tre lagene i bunnen, kom nedrykksspøkelse på besøk sesongen etterpå.

KAOS: Tony Adams ledet Portsmouth i kaosperioden før klubben nærmest forsvant fra fotballkartet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Med 10 poeng i løpet av en ussel tid i sjefsstolen, er det ansettelsen av Adams som best representerer kaoset som Fratton Park-administrasjonen påførte klubben.

6. Terry Connor, Wolverhampton 2011/12
Februar 2012, noen dager etter at Wolves hadde blitt knust 5-1 i Black Country-derbyet mot West Bromwich og manager Mick McCarthy hadde fått sparken, returnerte Steve Bruce fra et møte på Molineux og fortalte sin kone at han skulle tilbake på jobb.

Seinere samme uke bekreftet klubben at vikarierende manager Terry Connor hadde fått jobben ut sesongen. Verken Bruce eller Wolves-fansen fikk oppgitt noen grunn til at den erfarne manageren ble oversett til fordel for en mann som ikke hadde noen erfaring med å lede en klubb.

Da Wolves ikke vant noen kamper under Connor og skled rett ned til Championship, begynte de pinlige spørsmålene å komme rundt Molineux. Det ble en ny flekk på skjorta til en av Premier Leagues svakeste poengsankere gjennom tidene.

NULL ERFARING: Wolverhampton gikk for Terry Connor i stedet for Steve Bruce. Det angrer de nok på i dag. Foto: AFP PHOTO/GLYN KIRK/NTB Scanpix Vis mer
Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram
Lik Dagbladet Fourfourtwo på Facebook