SVENSK BOM:  Det ble for lite klok lagtaktikk og for sterke personlige følelser da det svenske laget sperret Petter Northug i oppløpet i går. FOTO: Vegard Grøtt / NTB scanpix.
SVENSK BOM: Det ble for lite klok lagtaktikk og for sterke personlige følelser da det svenske laget sperret Petter Northug i oppløpet i går. FOTO: Vegard Grøtt / NTB scanpix.Vis mer

Sperr gjerne, Petter!

Ny sport med nye regler.

PETTER NORTHUG var ikke spesielt fornøyd på sprinten i går da tre hvitkledte svensker spredte seg ut på akkurat rett tidspunkt og sperret de beste veivalgene såpass effektivt at vår helt røk ut. Der og da hadde han grunn til å være misfornøyd; men bare over seg selv. For en gang skyld strakk selv ikke sportens glupeste konkurransehode til.

Resten av spillet er det ingen grunn til å mase noe med. For nå får vi akkurat den langrennsporten vi har bedt om.

DE SISTE ti årene har det vært en systematisk omlegging av langrenn. Trenden har gått fra ensom individuell konkurranse til en lagidrett med fullt innsyn.

Den ellers så individualistiske Petter har utnyttet denne utviklingen bedre enn de fleste. Hans internasjonale karriere startet jo ved å bruke de store feltene til fulle. Ingen ble så fort en kalkulerende taktiker som ham.

FØRST seinere er Petter Northug blitt så allsidig og så god at han ikke er avhengig av det store feltet for å få topp resultater. Det betyr imidlertid ikke at felt -og lagtaktikk er blitt uinteressant for ham:

•• Seinest dette norske Tour-laget ble jo nettopp satt sammen for å gi vår eneste sammenlagtkandidat best mulige arbeidsforhold underveis.

Målet har hele tida vært å skaffe oss den første norske Tour-vinneren, og da må plasseringene ellers fordeles i forhold til det.

DET var derfor denne sprinten først og fremst ble et sviende nederlag for svenskene selv. Der deres formasjon i tet lenge så perfekt ut for å hjelpe Marcus Hellner i sammendraget, brøt alt sammen på oppløpet. Der ble den egne lysten rett og slett for stor til å ydmyke Petter.

Den tabben var bare Emil Jönsson sin skyld. Der unge Calle Halfvarsson i front hadde mer enn nok med sitt eget storløp, beholdt Jönsson full kontroll over feltet. Ingen har spurtstyrke som han til å gjøre taktiske valg på de siste meterne, men her sviktet selve valget:

•• I stedet for å tenke Hellner, tenkte Jönsson på seg selv.

Slik bør han dra hjem fra Tour'en i dag med en dårlig følelse.

AKKURAT den hjemturen skjer ikke engang helt frivillig. Det er den svenske skiledelsen som sender sin beste sprinter hjem. Den forskjellen understreker endringen i sporten. Etter gårsdagens sprint er det ikke behov for Emil Jönssons imponerende hurtighet lenger. Det er en lagsport som fortsetter med 32 km skøyting til Toblac i morgen.

Det er derfor det gjelder å ha med utøvere som hele tida gjør sine taktiske valg ut fra lagets behov. Som for eksempel Ingvild Flugstad Østberg.

DET så kanskje ikke så vakkert ut der hun stoppet noen meter fra mål for å slippe Kristin Størmer Steira inn til en sikker finaleplass. Ville Ingrid kamuflert sitt taktiske valg, kunne hun ha dempet farten lenge før. Men dette valget er ikke noe å skjule eller skamme seg over. På få år er Tour de Ski  blitt sportens viktigste lagkonkurranse, og må håndteres deretter.

Denne konkurransen speiler utviklingen i resten av sporten. Det er en utvikling som er grunnleggende god. Langrenn er blitt kjappere, mer variert og mye mer spennende.

Da er det bare for svenskene å sperre Petter videre.