DET BLE NEI: Ståle Solbakken har følelser for FC København og er ikke ferdig med klubben. Derfor klarte han ikke å overbevise seg selv om at Norge-jobben var riktig. Han hadde veldig lyst, men ikke nok lyst til å takke ja.
DET BLE NEI: Ståle Solbakken har følelser for FC København og er ikke ferdig med klubben. Derfor klarte han ikke å overbevise seg selv om at Norge-jobben var riktig. Han hadde veldig lyst, men ikke nok lyst til å takke ja.Vis mer

Bob Bradley rykker fram i køen:

Ståles nei: Det første Semb vil gjøre er å kontakte Bob Bradley for en ny samtale

Ståle Solbakken var supertrigget og hadde virkelig lyst til å trene fotballandslaget mot EM 2020. Problemet var at han ikke klarte å overbevise seg selv om at det var det beste valget.

HAN VAR SMIGRET over tilbudet, hadde ekstremt lyst til å få alle brikkene på plass og gikk til samtalene med Nils Johan Semb med positive tanker og et åpent sinn. Det eneste som plaget ham var det jeg skrev om i går og som til slutt ble helt avgjørende - mavefølelsen. For du tar ikke en landslagstrenerjobb om du ikke er hundre prosent sikker - og mellom barken (FCK) og veden (Norge), der han føler han har vært siden før jul - fikk han aldri ro i mellomgolvet.

Derfor sa Ståle Solbakken nei til Norge.

I SLUTTEN AV september var jeg i København og snakket med Ståle Solbakken om følelsene for landslagstrenerjobben som kunne bli ledig i november. Den gangen, for ikke å tråkke en kollega på fotballskoa, sa han at alle slike valg handler om timing. Med andre ord - noen ganger er det riktig å ta en slik jobb, andre ganger ikke. Men da saken egentlig var klar etter Norges tap i Baku i oktober, og Dagbladet kunne avsløre at toppfotballsjef Nils Johan Semb hadde møtt Ståle Solbakken i København en uke før Tsjekkia-Norge i Praha, ble timing byttet ut med mavefølelsen.

Det var til syvende og sist den som tok valget.

- VELDIG KOMPLISERT, SIER Ståle Solbakken om prosessen som endte med at han i dag sa nei til Norge. Det betyr at alle steiner er snudd og at han har tenkt, tenkt og tenkt. Men som skrevet tidligere - Ståle Solbakken har hele tiden vært tydelig på at han ikke ville si ja til Norge om han ikke var ett hundre prosent sikkert på at valget var riktig.

Ikke en gang 99 prosent var nok.

Bare ett hundre.

Og derfor ble det nei.

NORGE MISSER TRENEREN de fleste ville ha - både på Ullevaal Stadion og på tribunene - og det er selvfølgelig synd. Ståle Solbakken er i alle sammenhenger det beste som kunne skjedd et skakkjørt norsk landslag. Han fyller alle kriteriene i Norges Fotballforbunds kravspesifikasjon til jobben. I tillegg har han en personlighet der tydelighet, engasjement og karisma scorer maks om det hadde vært måleenheter for slikt. Men sånn blir det ikke denne gangen (heller), Ståle Solbakken velger FC København foran Norge.

At han hadde så vondt for å takke nei er når alt kommer til alt det som er vanskeligst å forstå.

NORGE ER PER dato et risikoprosjekt som pirrer de arbeidsledige mer enn de som opplever suksess i godt etablerte jobber. Ja, det er fullt mulig å se en god framtid for norsk landslagsfotball. Men det er ikke sikkert alle bitene har fallt på plass til EM-kvalifiseringen 2020 starter om halvannet år. Så hvorfor velge et slikt prosjekt framfor total sportslig styring i Nordens største fotballklubb, total dominans i det som for tiden er Nordens beste liga samt ekstremt gode muliheter for spill i Europa, være seg Champions League som det forjettede land og Europa League som en akseptabel trøst?

For ikke å snakke om at lønna i det danske alternativet er dobbelt av det nestemann på Ullevaal Stadion vil kunne heve.

NILS JOHAN SEMB og NFF er ikke spilt ut over sidelinja av Ståle Solbakkens nei. Det kom ikke direkte uventet. Jeg vet at Semb har holdt forventningene nede av frykt for å bli skuffet. Og det er klokt nå som han må se nedover på den kandidatlista han presenterte fotballstyret før jul.

Det første han vil gjøre er å kontakte Bob Bradley for en ny samtale.

Det er ikke akkurat noe dårlig alternativ.