STOLT: Egentlig er Edvald elektromekaniker uten fagbrev og læretid. Og når proffsykkelen en gang må stues bort i garasjen, er det noe sånt han kunne tenke seg å jobbe med. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
STOLT: Egentlig er Edvald elektromekaniker uten fagbrev og læretid. Og når proffsykkelen en gang må stues bort i garasjen, er det noe sånt han kunne tenke seg å jobbe med. Foto: Siv Johanne Seglem / DagbladetVis mer

Ute og sykler

Norges beste syklist om profflivet, drømmedama og «the piss-gate affair».

- DET SITTER TO NORDMENN helt framme, dette blir litt av et spurtoppgjør. Skal vi få en norsk etappeseier?

TV 2-kommentator Christian Paasche følger 6. etappe av Tour de France som en hauk.

Nede i sykkelfeltet ligger Edvald Boasson Hagen (24) og kniver tett med Thor Hushovd om etappeseier. Hele Norge holder pusten, men inne i Edvald banker pulsen intenst. Han klarer ikke å tenke, har låst seg inne i en transelignende greie. Verden utenfor fyker bare forbi. I hodet har han allerede fullført etappen. Flere ganger.

- Edvald går til! Thor er på hjulet til Edvald, rapporterer Paasche.

Han har venta på dette, for han kjenner seg sterk. Gårsdagens andreplass gnager surt i kroppen og får konkurranseinstinktet til å borre seg helt ned til bunnen av kjelleren hvor det river opp det siste av krefter og drar dem ut i beina. Det gjør vondt.

- Edvald vinner! Edvald Boasson Hagen, JA!!! Foran Thor Hushovd, Norge eier sykkelverden, roper Paasche og spretter opp fra stolen.

Samtidig eksploderer verdenen rundt Edvald når han endelig trer ut av transen sin, skyter hendene opp i lufta gjennom blitsregnet mens han jubler.

- JEG VAR UTROLIG IRRITERT på meg selv i forkant av etappen, fordi jeg var så nære fra å vinne dagen før. Derfor var målet mitt å klare det denne gangen. Jeg blir tydeligvis tent av å bli slått, he-he. Følelsen av å vinne var jo veldig deilig, men jeg tenkte ikke noe spesielt. Folk spør meg alltid om sånt, hva jeg tenkte og hva som skjedde, men det husker jeg aldri fordi jeg er så fokusert på det jeg driver med under ritt, sier han.

HØYT RANGERT: Ifølge det internasjonale sykkelforbundet er Edvald Boasson Hagen verdens 12. beste. Her fra trening i København. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- Når 200 menn prøver å komme seg først i mål, skjer det alltid mye rart. Knuffing og velting. Det beste er å være helt foran, hele veien. Så slipper du å krangle.

Edvald er ganske fredfull, ifølge UCI World Tour. Han blir nemlig ranket som den suverent beste syklisten i Norge og tolvte beste i resten av verden. En svulstig prestasjon som hinter om at den unge mannen har ligget mye foran kranglete konkurrenter.

Rudsbygd-gutten starta karrieren som niåring etter å ha overtatt den sorte BMX-sykkelen med gule gummihjul etter storebror. Sommeren 96 vant han sitt første løp på Lillehammer Skistadion. Samme vinter tok han seieren i aldersklassen over seg, til tross for at han sykla tre runder mer enn de andre, fordi han «trodde det var litt lengre enn det egentlig var». Ironisk nok kan ikke Edvald huske når han lærte seg å sykle.

- Altså, jeg har hukommelse som en gullfisk. Dessuten har jeg aldri tenkt over hvor gammel jeg var. Jeg husker bare at jeg sykla mye i barnehagen. Og til og fra skolen. Hoppa og triksa på benker. Du kan vel bare si at jeg alltid har tilbrakt mye tid på sykkel? Eller hvor gammel var du da du lærte å sykle?

- Fem-seks år?

- Ja, da var sikkert jeg rundt det også.

HAN SYKLA SEG VILL I SKOGEN under treninga i dag. Selv om han egentlig har «forholdsvis god stedsans».

Den slo plutselig ikke ut, så han havna langt ut i myra og måtte gå like mye som han fikk tråkka på pedalene. I regnvær.

PLANTA PÅ JORDA: - Jeg har beina godt planta på jorda og er en rolig type. Mange beskriver meg som beskjeden, men jeg vet hva jeg vil, og sier ifra når det er ting jeg absolutt ikke liker. Stort sett prøver å gjøre alle fornøyde. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet Vis mer

En treningsøkt varer stort sett rundt 3-4 timer, noe som blir tusen effektive treningstimer i året. Og så kommer alle rittene i tillegg.

- Vi er ikke så mange proffsyklister i Norge, men miljøet er veldig bra. Og vi blir stadig flere ettersom nivået her øker.

- Er det vanskeligere å få gjennombrudd som proffsyklist i Norge enn andre steder?

- Det er ikke så stor sykkelkultur i Norge som for eksempel i Frankrike og Belgia. Der er terskelen for å begynne med sykling mye lavere.

- Er Norge rett og slett for lite for å lykkes?

- Ja, du må komme deg opp av gropa og til utlandet om du skal bli proff. Det klarer du ikke av å bare sykle rundt i Norge. Ingen sponsorer kommer og ser på Norgescupen, liksom. Det er ikke så høyt nivå her, men du må likevel gå gradene via norske profflag før du
kan oppnå proffkontrakter ute. Drømmen til alle er jo å bli proff på et høyest mulig nivå, og de lagene finnes i utlandet.

DEN UNGE PROFFEN SIKRA SEG kontrakt med britiske Team Sky i fjor. Ryktene forteller også om en ny, lovende forhandling. Edvald derimot, forteller ingenting. Men han kan godt snakke om sykkelsportens tisseregler.

Det er nemlig slik at om han med den berømte, gule ledertrøya må stoppe i løpet av et ritt, for eksempel for å gjøre sitt fornødne, så må egentlig alle de andre rytterne også bremse opp. Derfor stoppa Edvald under et ritt i Oman i fjor og slengte ut lillemann. Han hadde ledertrøya, nærma seg mål og tenkte at «det var greit å øke avstanden litt». Så oppstod episoden som nettstedet In the Saddle omtaler som «the piss-gate affair».

GULLFISK: Edvald kan ikke huske når han lærte seg å sykle. - Altså, jeg har hukommelse som en gullfisk. Dessuten har jeg aldri tenkt over hvor gammel jeg var. Jeg husker bare at jeg sykla mye i barnehagen. Og til og fra skolen. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet Vis mer

- Det var egentlig en taktisk løsning som ble til en fryktelig stor bommert. Noen av rytterne brydde seg ikke om regelen og rykka forbi oss mens vi sto der. Vi klarte aldri å hente dem inn igjen. Og tapte. Det var skikkelig irriterende.

- Har du lært deg å tisse fra sykkelsetet nå, da?

- Nei, jeg synes ikke det er noe særlig. Alle har jo prøvd på det, men jeg får det ikke til. Det er ikke så lett.

- Hva er vanskelig?

- He-he, hvor langt skal vi gå inn på dette? Det er ikke lett å gjøre det i fart, for å si det sånn.

I EN TIME HVER DAG må Edvald oppholde seg på en bestemt adresse og melde ifra til det internasjonale dopingbyrået WADA om hvor han er. Får WADA lyst til å avlegge ham et besøk, så gjør de det, fisker fram utstyr og s kroppen hans for narkotiske ulumskheter. Finner de ham ikke på den oppgitte adressen, blir det smekk og streng advarsel.

- Det er litt spesielt at proffsyklister må oppgi hvor de er hver eneste dag, men det er bra i forhold til å bekjempe doping. Mange idretter sliter med det, og sykkelsporten har jo et særlig rykte på seg.

- Er det mulig å bekjempe dopingen fullstendig?

TISSESKANDALEN: Edvald mestrer ikke teknikken med å urinere fra sykkelsetet. Det har kostet laget hans dyrt. - Noen av rytterne brydde seg ikke om regelen og rykka forbi oss mens vi sto der. Vi klarte aldri å hente dem inn igjen, sier han om «the piss-gate affair». Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet Vis mer

- Vi må alltid være på vakt, men det vil bli mindre dopmisbruk, vi er på rett vei. I Norge har vi veldig god antidopingkultur. Her er det ikke noe tema engang, men for andre fattige land som ikke kommer seg opp i toppen, er det jo ett alternativ å dope seg. Så lenge det finnes en mulighet for syklister til å bli bedre og tjene mer penger, vil det alltid være noen som prøver seg. Heldigvis har jeg aldri opplevd at venner eller bekjente har gjort det.

DET ER IKKE OFTE MAN SER en hardbarka proffsyklist folde hånda si forsiktig rundt en liten capuccinokopp. Men Edvald gjør det.

Og vi som trodde du trengte en jævlig god grunn til å sitte og drikke motekaffe i Oslo når du er bygdegutt med jordmorerfaring fra lammingen hjemme på småbruket.

- Er du kaffekjenner, eller?

- Nei. Jeg begynte å drikke capuccino fordi jeg syntes det var gøy å lage kunstverk og mønstre i mjølkeskummet. Egentlig var det eksen min som pleide å drikke kaffe.

- Men måtte du drikke kaffen bare fordi det var gøy å lage den?

- Hva skal du gjøre, da? Noen måtte drikke de 16-17 capuccinoene jeg hadde laget og satt fram på kjøkkenbenken. Det var sånn jeg begynte å lage kaffe. Da eksen pakket med seg kaffemaskinen sin og dro, måtte jeg kjøpe meg en ny og enda større. Nå har jeg en med neonlys, kvern og hele pakka.

- Det var liksom hevnen din, å kjøpe en enda større kaffemaskin enn eksen sin?

NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om: • Vampyrfeberen herjer. På den store Twilight-dagen har vi snakka med R-Patz, Kristen Stewart og vampyrgale norske fans • Vi dissekerer fenomenet Skrillex - mannen som fyller Oslo Spektrum før han har gitt ut ei plate • Trubadur Bare Egil om sin plass blant De Fire Store Vis mer

- Hahaha, ja, det kan du si.

HAN ER FREMDELES SINGEL, til tross for at «kameratene stort sett prøver å finne de fineste damene til ham». Etter at den ene lagkameraten på Team Sky sendte ut en twittermelding fra Paris med ønske om en norsk date til Edvald, strømmet bidragene inn. Og kandidatene var bra, for all del, men han tok dem ikke seriøst.

- Jeg gikk alene den kvelden, det var helt ok. Jeg synes det er greit å finne jenter sjæl, egentlig. Det er ikke naturlig å bare spørre noen om de vil bli med hjem eller ut på date uten å kjenne dem.

- Det hadde sikkert funka, da?

- Det kan hende, men jeg vet ikke om det er de damene der som er mest lukrative?

- Hvordan er drømmedama?

- Hun må være hyggelig og sporty, like å trene. Men det holder at én av oss er syklist.

- Hvordan er du som kjæreste?

- Jeg vet at jeg hadde vært en bra person som hadde brydd seg mye om henne, men det kunne nok ha blitt litt kjedelig at jeg som syklist ikke har muligheten til å bli med på alt mulig alltid. Når jeg skal ut og kjøre ritt må jeg jo reise fra henne. Og det blir jo kjipt.

- Var det noe av grunnen til at du valgte å ikke ha kjæreste sist?

- Nei ... det bare ble sånn. Jeg var mye borte, så vi ble enige om det. Jeg trives med å være singel, men finner jeg den rette, så ... er det jo ikke noe i veien for å ha kjæreste. Men da må hun være åpen for alenetid.