Innhold A-Å
Om Dagbladet.no
Sentralbord: 24 00 10 00

Redaksjonen nett: 22 30 09 59
Redaksjonen papir: 24 00 10 00

Korreksjoner: les mer
Tips oss
Telefon: 24 00 00 00
SMS/MMS: 2400
E-post: 2400@dagbladet.no

Aviser: avisbestilling
Annonse
Nett/papir: Annonseinfo


Berner Gruppen: Årsrapport 2006 (PDF)
 
Sist oppdatert: Onsdag 10.02.2010, 11:04  Du er her: Dagbladet.no » Nyheter »
PAPIRUTGAVE
Dagens papiravis
Fra 06:30 hver dag er Dagbladet tilgjengelig i PDF-format.

MAGASINET
Fra 06:30 hver lørdag er Dagbladet lørdag med Magasinet tilgjengelig i PDF-format.
start.no
GRATIS

SPILL
Spill mot andre i Ludo, Sjakk, Spar, Backgammon og mye, mye mer!
Spill nå!

SURFETIPS
Du finner de kuleste lenkene på
www.start.no

BREDBÅND
Ute etter rimelig og kjapt bredbånd?
Sjekk start.no/
bredband

Info
Nettred. nå:
Torgeir Krokfjord

Tips og info
Korreksjoner
Ledige stillinger

Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

Annonseinfo:
nett  papir

Aviser:
Avisbestilling

Avishuset Dagbladet:
Årsrapport 2006 (PDF)
Emneord:PSYKOLOGI ULYKKER
Dato:22. november 2000
Tittel:Nødvendig krisehjelp?
Byline:Einar Kringlen, professor
Brødtekst:· · I Dagbladet for 28. oktober stilte jeg spørsmål ved den
omseggripende krisepsykologiske praksis, som fører til
profesjonalisering av alminnelig støtte og omsorg til folk som
er i krise. Hva gjør vi når vi prøver å innbille folk at de må
ha en psykiater eller en psykolog på døra ved allehånde kriser
i livet? Skaper vi ikke da et samfunn med tro på at man må ha
profesjonell hjelp ved alle livsvansker?
· · Hvor grotesk situasjonen allerede er blitt, viser følgende
historie: For noen år siden skjedde det en ulykke i
forbindelse med en fest i Oslo sentrum. En døde. Det ble
straks ringt til legevakten og bedt om en katastrofepsykiater.
Legevakten svarte som sant var at man disponerte ikke noe
slikt. Kort tid etter ravet 20 - 30 mennesker inn på
legevakten, noen ganske beruset, og skulle ha krisehjelp.
· · Jeg er selvsagt ikke imot at folk som har vært igjennom
store kriser med påfølgende symptomer, skal få profesjonell
hjelp. Det er den omfattende forebyggende krisepsykiatri til
alle og enhver jeg har stilt meg tvilende til. Verken psykolog
Atle Dyregrov (Dagbladet 4.11.) eller sosionom Bjørn Tonås
(Dagbladet 8.11.) ser problemene her.
· · Dyregrov leser min kritikk som uttrykk for maktkamp. Ham
om det. Dyregrov, som er leder av Senter for Krisepsykologi i
Bergen, har nylig vært med på å opprette en filial i Oslo, som
tilbyr «krisepsykologi ved kritiske hendelser, ulykker og ved
mer alminnelige livskriser, som skilsmisser, sykdom eller
dødsfall i familien eller oppsigelse på arbeidsplassen, eller
kriser der man er blitt utsatt for eller er vitne til vold og
andre dramatiske hendelser». Hvis kliniske psykologer, på
samme vis som en del kremmere innen legestanden, begynner å
opprette sine private sentra for folk som kan betale, er de
med på en forvitring av det offentlige helsevesen.
· · Så til vitenskapen. Tidlig intervensjon ved kriser har
intuitiv appell. Om det virker er en annen sak. Både i
England, Finland og andre land har man hatt en faglig debatt
om disse spørsmål. Jeg påviste i min kronikk at en del
kontrollerte studier ikke viste noen effekt av
krisepsykologisk hjelp. Men jeg skal gi Dyregrov rett i at de
studiene jeg nevnte ikke er gode nok. Problemet er bare at vi
har få som er bedre. Vi har en omfattende litteratur på dette
felt som i stor grad er basert på anekdoter, synsing og tro.
Plassen tillater ikke å gå inn på denne litteraturen i detalj.
Jeg vil slutte meg til den engelske forsker og kliniker Martin
Deahl, som konkluderer:
· · «Om psykologisk debriefing reduserer forekomsten av
langtidsplager etter traumer er usikkert. Dataene fra de
fleste metodologisk svake studier antyder at i beste fall gir
psykologisk debriefing noe beskyttelse mot senfølger, og i
verste fall spiller slik behandling ingen rolle eller er til
og med skadelig. Sikkert er det i alle fall at psykologisk
debriefing gjør ikke folk immune mot senere plager.»
· · Og videre: «Før vi anbefaler omfattende bruk av ressurser
på dette felt, er det viktig å demonstrere klinisk effekt.»
Forskningen i de kommende år må ta sikte på å finne ut hvilke
mennesker man bør hjelpe og hvem man kan skade ved
krisepsykologi. Forskningen bør i større grad prøve å
identifisere høyrisikogrupper, der psykologisk hjelp av en
bestemt karakter kan være ønskelig. Kanskje er profesjonell
hjelp bortkastet når individet har et adekvat sosialt
nettverk?
Emneord:PSYKOLOGI; ULYKKER

 MEST LEST

 
 

 VIDEO

 MENINGER

 NYHETER PÅ TV, onsdag

NRK 1


10:00: NRK nyheter
10:05: Aktuelt
12:00: NRK nyheter
15:00: NRK nyheter
17:00: NRK nyheter

NRK 2


10:00: NRK nyheter
11:00: NRK nyheter
11:05: Distriktsnyheter
11:05: fra Buskerud, Telemark og Vestfold
11:20: fra Aust- og Vest-Agder

SVT 1


12:00: Rapport
16:00: Rapport
18:00: Rapport med A-ekonomi
18:10: Regionala nyheter
19:15: Regionala nyheter

SVT 2


16:05: Agenda (3)
16:50: Debatt (4)
17:20: Nyhetstecken
17:30: Oddasat
17:45: Uutiset

TV 2


18:30: Nyhetene og Sporten
18:50: Været
21:00: Nyhetene
21:20: Været

Komplett TV-program

 © 2008 DB Medialab
 Dagbladet.no:  Postadresse: Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo   Besøksadresse: Langkaia 1, 0150 Oslo    Tlf: 24 00 10 00.    Tips oss
 Ansvarlig redaktør Dagbladet/Dagbladet.no: Lars Helle (konst.)

 Utviklet av: db medialab