

BREDBÅND
Ute etter rimelig og kjapt bredbånd?
Sjekk start.no/
bredband
| Emneord: | PSYKOLOGI ULYKKER |
| Dato: | 22. november 2000 |
| Tittel: | Nødvendig krisehjelp? |
| Byline: | Einar Kringlen, professor |
| Brødtekst: | · · I Dagbladet for 28. oktober stilte jeg spørsmål ved den omseggripende krisepsykologiske praksis, som fører til profesjonalisering av alminnelig støtte og omsorg til folk som er i krise. Hva gjør vi når vi prøver å innbille folk at de må ha en psykiater eller en psykolog på døra ved allehånde kriser i livet? Skaper vi ikke da et samfunn med tro på at man må ha profesjonell hjelp ved alle livsvansker? · · Hvor grotesk situasjonen allerede er blitt, viser følgende historie: For noen år siden skjedde det en ulykke i forbindelse med en fest i Oslo sentrum. En døde. Det ble straks ringt til legevakten og bedt om en katastrofepsykiater. Legevakten svarte som sant var at man disponerte ikke noe slikt. Kort tid etter ravet 20 - 30 mennesker inn på legevakten, noen ganske beruset, og skulle ha krisehjelp. · · Jeg er selvsagt ikke imot at folk som har vært igjennom store kriser med påfølgende symptomer, skal få profesjonell hjelp. Det er den omfattende forebyggende krisepsykiatri til alle og enhver jeg har stilt meg tvilende til. Verken psykolog Atle Dyregrov (Dagbladet 4.11.) eller sosionom Bjørn Tonås (Dagbladet 8.11.) ser problemene her. · · Dyregrov leser min kritikk som uttrykk for maktkamp. Ham om det. Dyregrov, som er leder av Senter for Krisepsykologi i Bergen, har nylig vært med på å opprette en filial i Oslo, som tilbyr «krisepsykologi ved kritiske hendelser, ulykker og ved mer alminnelige livskriser, som skilsmisser, sykdom eller dødsfall i familien eller oppsigelse på arbeidsplassen, eller kriser der man er blitt utsatt for eller er vitne til vold og andre dramatiske hendelser». Hvis kliniske psykologer, på samme vis som en del kremmere innen legestanden, begynner å opprette sine private sentra for folk som kan betale, er de med på en forvitring av det offentlige helsevesen. · · Så til vitenskapen. Tidlig intervensjon ved kriser har intuitiv appell. Om det virker er en annen sak. Både i England, Finland og andre land har man hatt en faglig debatt om disse spørsmål. Jeg påviste i min kronikk at en del kontrollerte studier ikke viste noen effekt av krisepsykologisk hjelp. Men jeg skal gi Dyregrov rett i at de studiene jeg nevnte ikke er gode nok. Problemet er bare at vi har få som er bedre. Vi har en omfattende litteratur på dette felt som i stor grad er basert på anekdoter, synsing og tro. Plassen tillater ikke å gå inn på denne litteraturen i detalj. Jeg vil slutte meg til den engelske forsker og kliniker Martin Deahl, som konkluderer: · · «Om psykologisk debriefing reduserer forekomsten av langtidsplager etter traumer er usikkert. Dataene fra de fleste metodologisk svake studier antyder at i beste fall gir psykologisk debriefing noe beskyttelse mot senfølger, og i verste fall spiller slik behandling ingen rolle eller er til og med skadelig. Sikkert er det i alle fall at psykologisk debriefing gjør ikke folk immune mot senere plager.» · · Og videre: «Før vi anbefaler omfattende bruk av ressurser på dette felt, er det viktig å demonstrere klinisk effekt.» Forskningen i de kommende år må ta sikte på å finne ut hvilke mennesker man bør hjelpe og hvem man kan skade ved krisepsykologi. Forskningen bør i større grad prøve å identifisere høyrisikogrupper, der psykologisk hjelp av en bestemt karakter kan være ønskelig. Kanskje er profesjonell hjelp bortkastet når individet har et adekvat sosialt nettverk? |
| Emneord: | PSYKOLOGI; ULYKKER |
© 2008 DB Medialab
Dagbladet.no: Postadresse: Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadresse: Langkaia 1, 0150 Oslo Tlf: 24 00 10 00. Tips oss
Ansvarlig redaktør Dagbladet/Dagbladet.no: Lars Helle (konst.)