BREDBÅND
Ute etter rimelig og kjapt bredbånd?
Sjekk start.no/
bredband
| Emneord: | POLITIKK ABORT HOMOFILI |
| Dato: | 31. august 2002 |
| Tittel: | Rått parti |
| Ingress: | KRISTELIG FOLKEPARTI Da Kristin Aase mente noe annet enn KrF-ledelsen om kvinners rett til abort, ble hun skviset ut. Hun er langt fra alene. Hvorfor har ikke KrF plass for avvikere? |
| Byline: | Alexandra Beverfjord, Per Arne Solend og Tore Gjerstad |
| Brødtekst: | - DU FÅR SETTE deg på en slik måte at jeg slipper å se deg, sier Kristin Aase (40) til statssekretær Gunnar Husan idet de går inn på statsministerens kontor. Aase vil ikke at statssekretæren og statsminister Kjell Magne Bondevik skal utveksle blikk under intervjuet. Den nåværende daglige lederen i Fretex Elevator AS og tidligere KrFU-lederen vet mye om maktkamp i KrF. Da Kristin Aase i 1989 sto fram med et avvikende abortsyn, brøt helvete løs. Aase, som da satt i sentralstyret, ville at kvinnen skulle få rett til selvbestemt abort etter tvungen rådgivning. Nåværende helseminister Dagfinn Høybråten krevde at 27-åringen skulle ekskluderes. Arbeidsutvalget i KrF vedtok følgende uttalelse: «Arbeidsutvalget finner det ikke aktuelt i den nåværende situasjon å foreslå henne til sentrale verv i partiet.» Uttalelsen ble velsignet av partiformann Kjell Magne Bondevik. Aase, som var spådd en lysende karriere i KrF, kom aldri tilbake til politikken igjen. 13 ÅR SEINERE mener Kristin Aase at Kristelig Folkeparti har blitt enda smalere enn det var den gangen hun ble skviset ut. I sommer fikk Kristelig Folkepartis Ungdom et nytt, verdikonservativt styre, noe som har satt sinnene i kok. Kritikerne hevder at mørkemennene dominerer både i moder- og ungdomspartiet og at det ikke er rom for avvikende syn på fanesakene abort, homofili og Israel. Aase og Bondevik har holdt kontakten. Men de har aldri diskutert det som skjedde offentlig. Denne dagen er Aase og Bondevik samlet i Magasinets regi. - Jeg sto for en verdiliberal politikk og vi hadde fått stor innflytelse på partiets politikk. Abortsaken ble en beleilig sak som de konservative kreftene i partiet kunne bruke til å bli kvitt meg, sier Aase. Bondevik, som da satt som partileder, sier han ville taklet saken annerledes i dag. - Abortsaken hadde lenge vært sentral i partiet. Da Kristin gikk offentlig ut med sine synspunkt, ble det vanskelig for oss å takle. Det var nesten vanskeligere for oss enn om et sentralstyremedlem i Senterpartiet skulle gått ut og vært for EU-medlemskap. Men vi overreagerte og vi handlet litt febrilsk. Jeg sier dette som forklaring, ikke som noe forsvar, sier Bondevik, men legger til at det var de som mente han burde reagert enda sterkere. - Kristin Aase var en av de unge jeg mente KrF burde satse på. Derfor ble den turbulente saken ekstra vanskelig for meg. Jeg følte at hennes utspill ble brukt mot meg av andre i partiet, sier Bondevik. Aase synes ikke det har blitt mer åpenhet i KrF etter at hun forlot partiet. - Innenfor KrF i dag er det mange som ikke tør si hva de egentlig mener om sakene abort, homofili og Israel. Også det nye KrFU-styret gjør partiet en bjørnetjeneste ved at de legger seg helt på moderpartiets linje. DET VAR I JUNI I ÅR, på Solstrand Camping, at Kristelig Folkepartis Ungdom holdt sitt landsmøte for å velge nytt sentralstyre. «Bibelbeltet» og Vestlandet var sterkt representert. Iherdig medlemsverving i forkant hadde gitt Hordaland KrFU hele 14 delegater. Måpende så ungdomspartiets verdiliberale fløy hvordan den ene plassen i sentralstyret etter den andre forsvant etter benkeforslag fra de verdikonservative. Av sentralstyrets ti plasser var det bare to som ikke kom fra Sørvestlandet. Få dager seinere uttalte den nyvalgte KrFU-lederen Per Steinar Osmundnes til Dagbladet at han trodde homofile kunne endre legning. Styret varslet også styrket kamp mot fri abort. Da rant det over for tre av rådgiverne i KrFs stortingsgruppe - og de meldte seg ut av ungdomspartiet i protest. Statsminister Kjell Magne Bondevik ønsker ikke å kommentere Osmundnes' utspill utover det at han selv ikke definerer homofili som en sykdom. - Men tror du homofile kan helbredes ved bønn? - Nei, det sier jeg ikke noe mer om. Jeg har også møtt mennesker som har slitt med sin legning og som har forandret den. Men jeg sier at den begrepsbruken leder tanken hen på at homofili er en sykdom. Det er den etter mitt syn ikke. - Nei, men ... - Og derfor har jeg ikke noe mer kommentar til det. Ferdig med det nå. - Men hvis man stiller spørsmålet «endre legning» i stedet for «helbrede»? - Jeg har opplevd mennesker som har gjort det. Det er jo et faktum som til og med Dagbladet må gi seg for. - Ved hjelp av bønn? - Det går jeg ikke noe mer inn på. Jeg har bare møtt mennesker som sier at de har gjort det. Andre har ikke gjort det og ønsker ikke det. Det respekterer jeg. Og det er min kommentar til det. Og homofili er ingen sykdom. BERIT AALBORG er en annen tidligere KrFU-leder som har fått merke konsekvensene av å være uenig i partiets hjertesaker. Hun har en pappeske full av hatbrev hun fikk fra KrF-ere og andre kristne etter at hun for første gang i KrF etterlyste en fordomsfri debatt i partiet om homofilt samliv og partnerskapsloven i 1992. Aalborg, som den gang var 25 år gammel, ble av partifeller bedt om å finne seg et annet parti. - Jeg er ikke bitter og det var aldri snakk om en eksklusjon. Partiet var nok klok av skade etter Kristin Aase-saken, men etter dette hadde jeg en sterk følelse av at det ikke var plass til meg på grunn av mine holdninger til blant annet homofilt samliv, sier Aalborg. Hun hadde ambisjoner på partiets vegne. - Jeg hadde håpet at partiet skulle vokse og utvikle seg til et moderne kristendemokratisk parti, og ikke bare være et kristent gammelmannsparti med nedslagsfelt på Vestlandet. Aalborg mener KrF-ledelsen må ta på seg skylden for at KrFU nå beveger seg i en reaksjonær retning. - Partiledelsen har gjennom lang tid ikke bakket opp de progressive kreftene. De har vært mer opptatt av å holde kanalene åpne til de konservative. Redselen for å fornærme det konservative grunnfjellet har ødelagt evnen til å fornye og reformere partiet, til tross for at dette også har vært et sterkt ønske. I dag tror jeg at også partiledelsen ser skadevirkningene av dette veivalget. KrFUs verdikonservative styre vil på sikt få negative konsekvenser for partiet. TILBAKE PÅ statsministerens kontor: Bondevik mener det er mulig å gjøre karriere innenfor KrF selv om man er uenig med partiet når det gjelder temaene abort, homofili og Israel. - Det kan ikke bare være tre spørsmål som er avgjørende, det må jo være en helhetsvurdering. Min oppfatning er at vi har et like stort engasjement i andre saker, så som utviklingspolitikken og menneskerettighetspolitikken. Men enhver som stiller til valg, må akseptere at dette er et spørsmål om tillit, man må akseptere å bli vurdert. Ingen har krav på å bli valgt, sier Bondevik og legger til at partiet i løpet av det siste tiåret har utviklet seg mye når det gjelder synet på Israel. - Særlig etter at Knut Vollebæk og jeg satt som utenriksministere, har KrF fått et langt mer balansert syn på Midtøsten-konflikten. - Men når sentrale folk er redde for å si hva de mener i disse tre spørsmålene, har partiet et problem. For det betyr at disse sakene står foran alle andre saker. Ethvert parti er avhengig av at partifellene tør snakke åpent om viktige spørsmål. Hvis ikke skjer det ingen utvikling. Alle partier må både ha klare standpunkt i saker og samtidig ha en levende debatt om de samme sakene. Ellers dør partiet langsomt, for verden står ikke stille, skyter Aase inn. Bondevik ønsker å nyansere: - Debatt er viktig, men det må likevel aldri herske tvil utad om hva som er et partis standpunkt. Innad i partiet har vi mye mer nyanserte og åpne debatter enn andre ønsker å gi inntrykk av. Jeg opplever ikke disse debattene som avskåret. - MEN JEG HAR TRUFFET så mange KrF-ere som ikke tør gi uttrykk for hva de faktisk mener, sier Aase. - Send dem til meg, da. Send dem til oss, så skal vi snakke med dem, sier Bondevik. - Nei. Når noen står fram med et annet syn i disse spørsmålene, må du og Valgerd si at partiet trenger begge syn. Det er dere som skaper klimaet i partiet med de holdningene dere uttrykker, sier Aase. - Det blir galt bare å fokusere på disse spørsmålene. Og for å ta det på en annen måte: Dersom en KrF-er sto fram og sa at vedkommende var mot u-hjelp, da ville jeg virkelig reagere, sier Bondevik. - Mørkemennene i KrF lever i beste velgående, mener Frank Aarebrot, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. - Mens Carl I. Hagen må kjempe mot rebeller i Frp både på høyre og venstresiden, slipper Bondevik dette. Aarebrot mener at det som skjedde med de verdiliberale KrFU-lederne, aldri ville skjedd med konservative, ortodokse avvikere i partiet. - Å være for liberal i KrF kan føre til alvorlige konsekvenser. Å være for konservativ og ortodoks er ikke noe man blir utstøtt for. Aarebrot mener Sørvestlandets representanter har betydelig makt i partiet. - KrF-erne på Sørvestlandet er konservative. Her står avholdssaken sterkt, mange er kraftige motstandere av skilsmisse, kvinnelige prester, abort og homofili. Sørvestlandet ønsker det nye KrFU-styret velkommen, sier Aarebrot og legger til: - Et verdikonservativt KrFU er farligere å ha i opposisjon for KrF enn et verdiliberalt. Dette fordi et verdiliberalt ungdomsparti ikke vil få den samme støtten fra grasrota som et verdikonservativt. KrF er tett knyttet til det kristne organisasjonssamfunnet. - Nærmere 90 prosent av KrFs medlemmer og landsmøtedelegater er medlemmer av religiøse og kristelige organisasjoner, og rundt halvparten har eller har hatt tillitsverv i slike organisasjoner, forteller forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning. - Mange av disse organisasjonene er nokså konservative, og det er vanskelig for partiledelsen å bevege seg bort fra hva dette grunnfjellet mener, sier Saglie. - VI BYGGER vår politikk på Bibelen som Guds ord. Guds bud er livets bud, og Guds vilje er det beste for et trygt og godt samfunn, sier Gunnar Prestegård, indremisjonshøvding og bystyrerepresentant for KrF Oslo. Han kan trygt plasseres på partiets ytterste verdikonservative fløy. - Jeg har en veldig åpen linje til Bondevik og har inntrykk av at han lytter til meg - og at han langt på vei er enig med meg i det jeg står for, hevder Prestegård. «Si meg hvem dine venner er, og jeg skal si deg hvem du er.» Prestegård og statsministeren er begge med i herreklubben «Fotballklubben Grei». Her sitter også Kirkerådets tidligere leder, Oddbjørn Evenshaug, som var en av de skarpeste motstanderne mot at personer som lever i homofilt samliv skal ha kirkelige stillinger. Her sitter også generalsekretær i Normisjon, Anfin Skaaheim, som er motstander av kvinnelige prester og homofilt samliv. Men politisk omgir Bondevik seg med mer verdiliberale rådgivere i KrF, så som Hilde Frafjord Johnson og Arne Lyngstad. - Bondevik er en politisk ringrev og han ville aldri kommet med uttalelser som likner Prestegårds, sier Marcus Buck, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. - Bondevik er altfor lur til å snakke om for eksempel homofili og helbredelse. Det er ingen vits i å stille ham slike spørsmål, for de preller bare av. Da er det langt mer interessant å prøve å få Valgerd Svarstad Haugland ut på glattisen. For hun svarer. Hun refererer riktignok ikke direkte til Bibelen, men bruker ord som «naturlig» og «unaturlig», sier Buck. TIDLIGERE STATSRÅD og KrF-leder Kåre Kristiansen ønsker den nye KrFU-ledelsen hjertelig velkommen. - KrFU har i en årrekke produsert halvradikale politikere til KrF. Men når de holdningene som nå er kommet inn i KrFU, får overta moderpartiet, vil mye bedre seg, sier Kristiansen. Nyvalgt KrFU-leder Per Steinar Osmundnes er ikke helt enig i at ungdomspartiet nå endrer kurs. - Riktignok kan vi oppfattes som verdikonservative fordi vi vil kjempe hardt mot fri abort, homofiles rett til å adoptere og for en restriktiv biogenteknologi. Men i miljøspørsmål og bistandspolitikk er vi radikale, sier Osmundnes. Han mener seg også misforstått i Dagbladet-oppslaget om helbredelse av homofile. - Homofili er ingen sykdom. Ordet helbredelse er et ord jeg ikke bruker i denne sammenhengen. - Men mener du at seksuell legning kan endres? - Det vil jeg ikke svare på. - Hvorfor ikke? - Det spørsmålet har ingenting med politikk å gjøre, mener Osmundnes. FOR ANDERS GÅSLAND, tidligere KrFU-leder, fikk homofilispørsmålet alt med hans politiske karriere å gjøre. 17. oktober 1992 kom nyheten som fikk KrF-velgere til å sette bedehuskaffen i vrangstrupen. På NRKs lørdagsrevy sto KrFU-leder Anders Gåsland, den gang 24, fram som homofil. Timer tidligere ble Kjell Magne Bondevik og KrFUs sentralstyre informert om saken. Gåsland ringte også sin nære familie og informerte dem. Gåsland var utmattet, men lettet over å få komme ut av skapet. Partiledelsen var sjokkert. Gåsland innkalte til landsstyremøte, han møtte motstand, men fikk også støtte og bestemte seg for å fortsette som KrFU-leder. Partifellene var etter dette svært hyggelige mot ham. Men Gåsland fikk etter hvert vite om all drittkastingen og baksnakkingen som foregikk når han ikke var til stede. Han følte seg mistilpass, han kunne ikke stole på noen. Året etter trakk Gåsland seg som KrFU-lederkandidat under nominasjonsprosessen. Ingen sa de var lei seg for det. I boka «Alltid freidig» skriver Gåsland at Bondevik tok initiativ til å redusere hans innflytelse i partiet mens han fortsatt satt som KrFU-leder. Ifølge Gåsland ville Bondevik at nestlederen skulle overta viktige lederfunksjoner. Kjell Magne Bondevik sendte ut en pressemelding hvor han avviste dette og sa han ikke kjente seg igjen i beskrivelsene. Kjell Magne Bondevik mener i dag han håndterte Gåsland-saken godt. - Anders Gåsland fikk fortsette som KrFU-leder. Jeg skal ikke si jeg taklet saken fullkomment, men jeg taklet den hensynsfullt overfor hans situasjon. Etterpå følte jeg meg litt urettferdig behandlet av Gåsland. Da jeg fikk lese hans framstilling, syntes jeg den var nokså skjev. I dag jobber Gåsland som lege. Hans politiske karriere ble parkert i 1993. - Du kan komme høyt i KrF uten å ha politisk talent. I Kristen-Norge har du et adelskap bestående av slekter som har markert seg med mange misjonærer og prester. Kristen-Norge er et eget samfunn med egne barnehager, skoler, høyskoler, reiseselskaper, banker og forsikringsselskap - en egen verden, sier Gåsland. KrF har ingen eksklusjonsparagraf. - KrF liker ingen åpne oppgjør fordi de vil framstå som harmoniske og lykkelige. - Har du fått et annet forhold til kristendommen etter dette? - Ikke til kristendommen, men til kristne. Jeg kommer aldri til å være bekvem med kristne verdikonservative, fordi de har to ansikter. Partifellene mine i KrF oppførte seg helt annerledes når jeg var der - enn når jeg ikke var der, sier Gåsland. - KrFs KJERNEVELGERE er tradisjonelle idealister på Sør- og Vestlandet. Karikert kan vi si at det er de eldre damene som strikker sokker til misjonen som stemmer på Bondevik, sier amanuensis Marcus Buck. Han forteller at KrF skiller seg mye ut fra de store kristendemokratiske partiene på kontinentet. - Disse partiene er store sentrum-høyre-partier og har konservative velgere. KrF er mer preget av en radikal protestantisme - partiet rommer også lavkirkelige vekkelsespredikanter og tungetalere. Slikt er helt ukjent for de store kristendemokratiske partiene ellers i Europa, sier Buck, som legger til at vi må til USA for å finne tilsvarende. Sosiolog Sigurd Skirbekk ved Universitetet i Oslo mener at måten KrF argumenterer på gir motstanderne for lett spill. - Ofte blir de avfeid som mørkemenn. Partiet mangler en elite som kan sortere ut gangbare argumenter. KrF ville vunnet mye dersom de hadde fått et bein innenfor samfunnsfagene, sier Skirbekk. Kristin Aase mener mer mangfold må til: - Prosesser i andre partier har også vist at det er en fordel å ha mangfoldet sentralt og synlig representert i partiet. KrFs GRUNNFJELL er på åtte prosent. - Disse er konservative og personlig kristne, de har gjerne opplevd et personlig møte med Jesus, sier professor Aarebrot. Bondevik har klart å få opp velgermassen til 12 prosent. - Bondevik styrer unna en del spørsmål. Sammen med Valgerd gjennomførte han et strategigrep fra toppen. De dempet seg på abortsaken, og Valgerd sto fram med at hun drakk vin til maten. Spørsmålet er om denne endringen er ekte. Partiet hadde ingen forutgående grunnleggende debatt. Det virket mest som om det var et plutselig taktisk grep fra ledelsen. Bondevik forstår at han ikke kan profilere seg sterkt politisk dersom partiet skal oppnå makt. Personlig har jeg veldig sans for måten han opptrer på, sier Aarebrot, som selv er Ap-medlem. Før jul kom nok et sjokk for KrF. Den lesbiske bystyrerepresentanten Gro Skartveit i Stavanger meldte seg ut av partiet fordi hun var redd for hets fra partifellene da hun fikk seg kjæreste. - Av sentrale folk i KrF har jeg fått råd om ikke å stille til gjenvalg. Andre har takket for at jeg nå trekker meg, og på den måten viser respekt for partiet. Det viser at jeg har tatt min beslutning på riktig grunnlag, uttalte Skartveit den gangen. I dag sier hun: - Siden dette rokker ved hele verdigrunnlaget til partiet, burde ledelsen sendt ut et brev og våget å stå for det de mener. Selv om de ikke blander seg i i nominasjonsprosessen, kan de gi føringer på hvem som kan velges. KJELL MAGNE BONDEVIK mener døra sto åpen for Gro Skartveit. - Er det mulig for en homofil, med kjæreste eller samboer, å gjøre karriere høyt i partiet? - Jeg tror nok sjansen ikke er så veldig stor. Men når det gjelder Gro Skartveit var det ingen av oss som sa at hun ikke lenger kunne være i partiet, og lokalpartiet der borte ønsket at hun skulle fortsette. - Hun sa at hun trakk seg fordi hun var redd for hets fra partifellene? - Jo, men det var hennes subjektive vurdering. Jeg kan ikke overprøve den, jeg. - Er det et hardt klima innad i partiet når det gjelder disse spørsmålene? - Nei, jeg vil ikke si det er hardt. Statssekretær Gunnar Husan peker på klokka. Tida inne på statsministerens kontor har rent ut. Kristin Aase og Kjell Magne Bondevik gir hverandre en klem før de skilles. Om det er plass for Kristin Aase i Bondeviks hjerte, er det ikke det i partiet. alexandra.beverfjord@dagbladet.no, per.arne.solend@dagbladet.no, tore.gjerstad@dagbladet.no |
| Bildetekst: | Foto: Øyvind Elvsborg Ung og konservativ: - Bibelbeltet har overtatt, advarte tidligere KrFU-topper i et oppslag i Dagbladet 27. juni i år. Da hadde nyvalgt leder i KrFU, Per Steinar Osmundnes, dagen før uttalt at homofile kan helbredes og bli heterofile. Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde Før bråket: Kristin Aase var spådd en lysende karriere i KrF. Men da hun sto fram med et avvikende abortsyn, ble hun utstøtt og kom aldri tilbake til politikken igjen. Her smiler hun til pressefotografene under landsmøtet i Trondheim i april 1985. Foto: Dagbladet Førstesidestoff: 17. oktober 1992 kom nyheten som fikk KrF-velgere til å sette bedehuskaffen i vrangstrupen. På NRKs lørdagsrevy sto KrFU-leder Anders Gåsland, den gang 24, fram som homofil. Generalsekretær: Anfin Skaaheim i Normisjon. Tidligere leder i Kirkerådet: Oddbjørn Evenshaug. Tidligere KrF-leder: Kåre Kristiansen. I bystyret: Gunnar Prestegård (KrF Oslo). Fotballvenner: «Fotballklubben Grei» møtes hver fredag morgen for å spille fotball i gymsalen på Kristelig Gymnasium i Oslo. Mange av Kjell Magne Bondeviks motstandere på fotballbanen er medspillere i politikk og kristenliv. Foto: Scanpix Skviset ut: - Partifellene mine i KrF oppførte seg helt annerledes når jeg var der - enn når jeg ikke var der, sier tidligere KrFU-leder Anders Gåsland. I dag jobber han som lege. Hans politiske karriere ble parkert i 1993. Foto: Veronica Melå |
| Emneord: | POLITIKK; ABORT; HOMOFILI |
| Person: | KRF - KRISTELIG FOLKEPARTI KRFU |
| Merknad: | KRF - KRISTELIG FOLKEPARTI KRFU |
| PDF: |
Blink
Weblogg
Diktkammeret
Opprop.no
Tegneserier
123 spill
Pluss
Reisesøk
Butikk
Værvarsel
TV-program
Film online
Trynefaktor
Test deg selv
Nettmøter
Bildeserier
iLomma mobil
