Innhold A-Å
Om Dagbladet.no
Sentralbord: 24 00 10 00

Redaksjonen nett: 22 30 09 59
Redaksjonen papir: 24 00 10 00

Korreksjoner: les mer
Tips oss
Telefon: 24 00 00 00
SMS/MMS: 2400
E-post: 2400@dagbladet.no

Annonseinfo nett/papir

Berner Gruppen:
Årsrapport 2007
 
Sist oppdatert: Torsdag 23.10.2014, 15:46  Du er her: Dagbladet.no » Nyheter »
Emneord:PERSONALIA
Dato:28. september 2002
Tittel:Tre søstre
Ingress:FOLK
De er hekser, fylliker og elskerinner. På scenen. I
virkeligheten kan handlingen om de tre søstrene Armand legges
til fisketurer, nattlige utflukter på gravlunden og maur på
lake.
Byline:Rannveig Korneliussen
Brødtekst:TRE SØSTRE, et skuespill i to akter.
Hovedroller: Frøydis Armand (53),
Merete Armand (47), Gisken Armand (39)
Regi: Magasinet
Manus: Søstrene Armand
FØRSTE AKT:
Tre søstre sitter rundt spisebordet hjemme hos lillesøster
Gisken i en sveitservilla på Frogner i Oslo. Det er sein
onsdagskveld. På bordet er det ost, kjeks, vann og rødvin.
Gisken: Gud, så sulten jeg er.
Frøydis: Det er fordi du har spilt, jeg blir også jævlig
sulten etter en forestilling.
Gisken: Vi er vokst opp med at fellesmåltidet var kveldsmaten,
etter at pappa hadde spilt på teateret. Og da var det ikke
bare ei lita brødskive. Da var det pateer og gode oster.
Merete: Pateer? Det må i så fall ha vært etter at vi ble
voksne.
Frøydis: Pappa tjente veldig dårlig, og fortsatt tjener
skuespillere veldig mye dårligere enn andre. Da jeg var barn,
fikk vi bare hjemmesydde klær.
Merete: Jeg måtte arve den rutete kåpa, jeg òg.
Gisken: Vi hadde pateer da jeg var liten. Jeg har vokst opp
med en annen mamma. Hun var blitt arbeidskvinne.
Hes latter fra alle tre. Det spises.
Merete: Det var Frøydis som skulle bli skuespiller. Jeg kom
meg gjennom gymnaset, jeg, og skulle studere. Men det har ikke
vært noen tradisjon i vår familie, så da jeg kom på
universitetet, var jeg veldig usikker. Det endte med at jeg
oppsøkte det tryggeste, et teatergruppemøte. Det var de som
seinere dannet Tramteatret, masse hyggelige folk, og så var
jeg sammen med dem i ett år i stedet for å prøve meg på
forelesninger.
Gisken: Du spilte da teater på skolen. I Møllergata.
Merete: Da gikk jeg i sjette klasse. Det var storartet for
meg. Du var jo voksen.
Merete: Jeg bestemte meg for å søke Teaterhøgskolen, men våget
ikke fortelle det til dem hjemme. Tenkte de ville bli skuffet,
de skulle jo endelig få en akademiker i familien. En psykolog,
for eksempel, det var et interessant yrke.
Gisken: Når fortalte du det, da?
Merete: Da jeg kom inn andre året jeg søkte.
Frøydis leter etter lighter og tenner en røyk. Alle søstrene
tenner jevnlig en røyk gjennom hele første akt.
Frøydis: Første gang jeg søkte, var jeg seksten. Og kom ikke
inn. Jeg var dødsfortvila. Det var bare teater som betydde
noe. Jeg kom ikke inn andre gang heller. Tredje gang var jeg
mer realistisk og hadde bestemt meg for at hvis det ikke gikk,
ville jeg bli veterinær. Det var en fordel.
Gisken: En fordel at du ikke ble veterinær? «Nei, vi kan ikke
operere hunden din, jeg klarer ikke stikke hull på den i dag,
jeg.»
Mer og høyere latter. Mørke stemmer. Hendene brukes
flittig når noe skal forklares.
Gisken: Tre søstre, de går sikkert og shopper sammen, tenker
folk.
Frøydis: Det har vi aldri gjort.
Gisken: Og mye litteratur.
Frøydis: For tjue år siden var det bare dikt. Vi var så
intellektuelle, skjønner du.
Gisken: Det har ikke noe med intellektuelle å gjøre.
Frøydis: Det kan oppfattes sånn.
Gisken: Å ja, da er det jo jævlig skummelt.
Masse latter.
Gisken: Jeg leste for Frøydis første gang jeg søkte på
Teaterhøgskolen. Hun gråt og syntes det var helt fantastisk.
Det var kjempedårlig.
Frøydis: Kom ikke du inn første gang heller?
Gisken: Jeg fikk følelsen av at jeg kunne slå meg ned som
eventyrforteller. «Hvorfor kom jeg ikke inn?» «Jo, du gjør
det, hvis du vil.» «Ja, men jeg vil jo!» «Ja, da søker du
igjen neste år. Og det eventyret ditt, det var fantastisk.»
Merete: Til meg sa opptakskomiteen: «Det virker som om du syns
det hadde vært morsomst å spille teater hvis du fikk et lite
kott å gå inn i.» En litt sjenert skuespiller.
Merete tegner en firkant med hendene. Alle snakker i
munnen på hverandre og hevder at de er sjenerte.
Frøydis: Pappa var en meget sjenert mann og snakket ikke så
mye til daglig, men når han fikk litt vin, ble det annerledes.
Av og til orket ikke mamma høre på ham, og gikk og la seg. Jeg
kunne høre ham snakke med hunden vår, og ba ham være litt
stille. «Jeg kan gå og snakke med noen andre, jeg,» svarte
han.
Merete: Vi hadde to gravlunder rett ved der vi bodde i
Telthusbakken i Oslo. Det hadde falt ned steiner fra den ene i
hagen vår. Vi fant et lårbein, gjorde vi ikke?
Gisken: Dere vet at det var begravd en liten gutt under trappa
vår?
Frøydis: Nei! Men i hvert fall, pappa kom hjem, og mamma lurte
på hvor han hadde vært. «Jeg har vært og snakket med de døde,
når du ikke vil prate med meg,» sa han. Og nå har Merete
innført en nydelig juletradisjon. Vi forbinder pappa med sigar
og appelsiner.
Gisken: Appelsiner?
Frøydis: Vi fikk ikke appelsiner hver dag da jeg var ung, men
vi fikk det til jul.
Merete: Appelsiner dropper jeg, men jeg tar med meg en liten
drink, en sigar og et dikt. Så tenner jeg sigaren og legger
den på steinen hans. Jeg tar en slurk av drinken og heller
resten over graven, og så leser jeg diktet.
Viser det med fakter.
Gisken: Jeg kan godt sitte på gravlunden og lese dikt, Claes
Gill, for eksempel. Gjør ikke dere det?
Frøydis: Jo, jeg snakker med mange som ikke er her, jeg.
Rødvin i glassene. Kandelabere på bordet. Tre søstre som ikke
ser hverandre så ofte, men som har nok av samtaleemner og
felles fortid. Stor aldersforskjell til tross.
Frøydis: En dag kom pappa hjem med en boks stekte veps.
Gisken: Og maur på lake. Og snegler.
Merete: Jeg fant hjerteoppskrifter i kokeboka hans. Husker vi
hadde kjøtt mest på søndager. En gang fortalte pappa at vi
hadde spist hest.
Frøydis: Jeg gikk ut og spydde. Hvor har du servietter,
Gisken?
Mye grimaser fra alle tre.
Gisken: Det dumme er at vi ikke har servietter. Det dumme er
at vi ikke har tørkerull heller. Og skal du hente dopapir, kan
du være så snill å gjøre det litt diskré? ... Pappa ønsket seg
sju døtre med langt hår.
Frøydis: Vet du hva Merete skulle hete? For pappa var navn
veldig viktig. Yngvil ble oppkalt etter et dikt. Frøydis kom
av norrøne Frøy som var kjærlighetsgudinnen. Så kom Merete, og
pappa ville fryktelig gjerne at hun skulle hete Emerenze
Christence - også etter et dikt av Olaf Bull. Det nektet
mamma.
Hun reiser seg for å lete etter dopapir.
Merete: Jeg syntes navnet mitt var så kjedelig, men da Gisken
kom, var jeg for så vidt glad til.
PÅ VERANDAEN ER stearinlysene tent, og det ligger pledd i alle
stoler. Kvelden er blitt natt, men det er fortsatt historier
som kunne blitt fortalt.
Frøydis: Og nå skal vi snakke om UFO-er.
Merete: Vi skal ikke snakke om UFO-er.
Gisken: Nei, da får vi heller snakke om Jesus som gikk på
vannet.
TEPPEFALL OG PAUSE
ANDRE AKT
Inn fra venstre: Tre søstre ramler ut av en taxi med bager og
badehåndklær. Det er en tidlig torsdag morgen. Magasinet har
invitert på tur for å prøve ut fiskegarn og båtferdigheter.
Gisken: Da vi kjøpte hytta i Risør, måtte vi fiske hele tida.
Vi måtte spise abbor til frokost.
Frøydis: Ja, men det er jo fantastisk.
Gisken: Ja da, og så satte vi sjøgarn for å få fisk til
middag. Det ble veldig mye fisk, jeg spiste lite, jeg altså.
Frøydis: Vi hadde sjokoladepålegg. Hele sommeren.
Merete: I min tid var det Sunda.
Gisken: Og nå spiser ungene Nugatti, hva er det lissom?
Rynker på nesa. Det blir kaos når alle tre
søstrene skal opp i båten. Røyk tennes.
Merete: Hytta i Risør er det stedet hvor vi alle har tilbrakt
mye tid sammen. Og der vi lærte å sette garn. Fortsatt er det
stedet for sommerferie.
Gisken: Det var mamma som kjøpte stedet. Hun satt på
Theatercaféen med Torolv Solheim, en kulturpersonlighet.
Merete: Han var deprimert, men mamma fikk ham i et strålende
humør, og da hun gikk, sa han at vi måtte få oss et sted på
Sørlandet. Mamma og pappa var egentlig enige om at de ikke
skulle ha noen hytte. Pappa var en skjønn mann, men praktisk
var han ikke.
Frøydis: Han kjøpte bøker, og mamma snekret hyller.
Latter.
Merete: Et halvt år seinere ringte Torolv og sa han hadde
skaffet oss tomt. Jeg var seks år, og vi dro ned for å se. Det
var så vakkert. Pappa fikk lovnad om at han ikke måtte gjøre
noe praktisk. Det løftet holdt han hele livet. Han satt på
trammen og leste, og så het det: «Vi må skaffe en mann.» Det
skaffet mamma alltid.
Båten er rød, med påhengsmotor.
Gisken tar oppgaven å kjøre den.
Frøydis: Vi er alle litt bergensere, og selvsikkerheten kan vi
jo ha et snev av. Gisken og Ole, mannen hennes, var på
Sørlandet og skulle på båttur. I en båt med påhengsmotor.
«Skal jeg?» spør Ole. Han ville bare hjelpe til fordi den ikke
gikk. «Nei!» var svaret. Og Gisken ga seg faen ikke.
«Du skjønner, Ole, jeg er vokst opp i båt, jeg».
Gisken: Var det sånn?
Frøydis: Du måtte gi deg til slutt, og Ole tok over. Vi får se
hvordan det går i dag.
Gisken: Ole fikk sjokk første gang han kom på hytta. Jeg var
kjempeforelska og skulle vise fram drømmestedet. Hva ser han?
Ei bitte lita hytte. Med en bitte liten platting. Og på den
plattingen ser han tre søstre. Som da er mine. Helt nakne.
Gnagende på et svært fenalår. De er innsmurt med olivenolje og
snur seg med sånne trevler i munnen og sier: «Heeei.» Ole står
der i skjorta si. Han går bort til en svoger og spør veldig
fort: «En drink, kunne det være noe?»
Frøydis: Og så skulle vi ta familiebilde. Ikke alle av mammas
barn har hatt livslange forhold. Først tok vi bilde der alle
var med, og så sier mamma: «Så må vi ta et bilde uten Ole, for
det er ikke sikkert at det varer.» Hvor lenge har dere vært
gift nå?
Gisken: I 20 år.
Frøydis: Svogerklubben har sikkert hatt 49 medlemmer. Er det
rart mamma ba Ole gå ut? Hun ville vel gjerne nyte et bilde
uten at en av oss helst ville rive bort en mann. Det er vel 19
år siden jeg var sammen med Kai Remlov, han er medlem ennå.
Gisken: Det er blitt bestevennklubb nå.
Frøydis: Det er nydelig når forhold varer lenge, men det er
forskjellige årsaker til at de ikke gjør det. Jeg har tre barn
med tre forskjellige menn. Det var ikke tilfeldig at jeg fikk
dem, og de er alle kjærlighetsbarn. Hvorfor forhold går i
stykker, har ingen noe med.
Fiskegarnet er nytt. Søstrene gir det opp.
Badetemperaturene er fortsatt til å leve med.
Tre søstre hopper i vannet. Og blir der lenge.
Frøydis: Som skuespiller blir man lett satt i bås. Pappa var
en liten, tynn mann og fikk aldri elskerroller i radio fordi
han ikke så sånn ut. Og det var i radio! Jeg har dritlyst til
å spille komedie, men blir oppfattet som hun som leser dikt og
leverer alvorlige roller.
Og hekseroller, det får vi alle tre.
Merete: Og fylliker og elskerinner.
Gisken: Og mordere.
Sies med om mulig enda mørkere stemme.
Merete: Når vi blir kjempegamle, da skal vi spille «Tre
søstre» sammen. En gang var det snakk om å gjøre det med den
sveitsiske regissøren François Rochaix. Men på den tida var
Gisken nettopp ferdig med Teaterhøgskolen og klassen hennes
dannet en frigruppe, og hun hadde ikke tid til å spille med
oss. Vi får vente til Gisken blir 58, jeg blir 65 og Frøydis
71 år.
TEPPEFALL
rannveig.korneliussen@dagbladet.no

Søstrene Armand

Frøydis Armand (53): Skuespiller ved Nationaltheatret og har
jobbet der siden 1972. For tida spiller hun i «Lille Eyolf».
Hun har også spilt inn flere filmer og er kjent som en av
kvinnene i Anja Breiens filmtrilogi «Hustruer».

Merete Armand (47): Skuespiller ved Den Nationale Scene i
Bergen, der hun har vært siden 1986. Skal i gang igjen med å
spille teaterversjonen av Gunnar Staalesens hundreårstrilogi,
«Maskespill» og «Maskefall».

Gisken Armand (39): Skuespiller ved Nationaltheatret og
spiller nå i «Tre søstre» og «Medea». Har spilt i flere
filmer, blant andre «Evas Øye» og «Insomnia».

Yngvil (57): Barnehagebestyrer og forfatter.

Eilif Armand (1921 - 1993): Var skue-spiller ved bl.a.
Nationaltheatret og Den Nationale Scene i Bergen. Han var gift
med Elisabeth, tidligere leder av Forfattersentrum Vestlandet.

Bildetekst:Hes latter: Frøydis (t.v.) Gisken og Merete, tre
skuespillersøstre som ikke ser hverandre så altfor ofte, men
som ikke har problemer med stillhet når de møtes.

Sminketid: - Det er utrolig hvor lite jålete søstre jeg har,
vi går ikke akkurat ut og shopper sammen, sier Gisken, og
legger på leppestift sammen med Frøydis.

Søsterlikhet: - Vi har en likhet, vi ser alle dritsure ut når
vi har det fint, mener Gisken, mens Merete har problemer med å
skjønne hva hun snakker om.

Fisketur: Da familien Armand kjøpte hytte på Sørlandet, var
selvfisket fisk en nødvendighet. Søstrene fikk god opplæring i
å sette garn og mener de fortsatt kan kunsten.
foto: Espen Røst S.

Emneord:PERSONALIA
PDF:

 Diverse søk








 MEST LEST

 
 

 VIDEO

 MENINGER

 NYHETER PÅ TV mandag


07:45: NRK nyheter
08:00: NRK nyheter


04:35: 60 Minutes (27)
06:30: Nyhetene


01:55: Stina om Stellan Skarsgård (4)
06:00: Rapport


00:55: Nyheter
00:56: 24 Vision
01:00: Rapport
01:05: 24 Vision
01:30: Rapport
01:35: 24 Vision
02:00: Rapport
02:05: 24 Vision
02:30: Rapport
02:35: 24 Vision
03:00: Rapport
03:05: 24 Vision
03:30: Rapport
03:35: 24 Vision
04:00: Rapport
04:05: 24 Vision
04:30: Rapport
04:35: 24 Vision
05:00: Nyheter
05:01: Rapport
05:05: 24 Vision
05:30: Rapport

Komplett TV-program