BREDBÅND
Ute etter rimelig og kjapt bredbånd?
Sjekk start.no/
bredband
| Emneord: | ARBEIDSLIV UNGDOM |
| Dato: | 19. juni 2006 |
| Tittel: | Arbeidsliv |
| Ingress: | På fem år har tallet på nye unge uføre mellom 18 og 24 år økt med 70 prosent. Her er noen av ekspertenes forklaringer: |
| Brødtekst: | Ferske tall fra Rikstrygdeverket bekrefter at antall unge uføretrygdede stiger kraftig. - En mulig årsak til at andelen uføretrygdede stadig øker - samtidig som helsetilstanden i den norske befolkningen ikke er blitt dramatisk forverret - kan være en holdningsendring i samfunnet. Det er blitt mer akseptert å leve på uføretrygd enn før, sier Bratberg. Hvis alternativet er å jobbe i et yrke som ikke har så høy status, kan uførepensjon stå som eneste utvei. - Selvsagt er det ikke særlig lukrativt å være ufør, men i dårlig betalte stillinger er ikke nødvendigvis motivasjonen til å jobbe så veldig sterk. Uføretrygd og sosialhjelp er dermed et sikkerhetsnett som gir en mulighet for å overleve uten å måtte jobbe. Terskelen for å komme inn i arbeidslivet er høyere i Norge enn i mange andre land, påpeker Bratberg. - Sammenliknet med land som har langt større lønnsforskjeller enn Norge, er lønna i de dårligst betalte stillingene høye nok til at man er nødt til å yte en del for å få jobben, sier han. Eksplosjon 1219 personer mellom 18 og 24 år ble uføretrygdet i fjor. Ved utgangen av 2005 mottok 34 410 under 40 år uføretrygd, det er en økning på 1366 personer fra året før. Bare i de tre første månedene i år ble 1724 nye personer under 40 år uføretrygdet. På fem år har antallet unge uføre økt med 70 prosent. Urovekkende, mener eksperter Dagbladet har snakket med. - Det er bekymringsfullt at et økende antall unge blir uføretrygdet. Jo yngre de er når de blir uføre, dess lenger mottar de uføretrygd, sier Einar Øverbye, professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Oslo. Norge har den nest høyeste andelen uføre i Europa, etter Polen og Portugal. En av to blir uføretrygdet før de går av med alderspensjon. - I den gamle skoleklassen din vil halvparten være uføretrygdet før de når pensjonsalder, sier Einar Øverbye. - Tåler ikke smerte Langt flere unge mennesker blir uføretrygdet enn i andre land i Europa. - Det skyldes først og fremst trygdesystemet i Norge. Her trenger man ikke ha vært ute i arbeidslivet for å kunne motta uføretrygd. I de fleste andre land, derimot, må man ha jobbet i flere år for å opparbeide de samme trygderettighetene. Ekspertene er uenige om årsakene til den kraftige økningen i antall uføretrygdede i Norge de siste åra. Noen peker på økt konkurranse i arbeidslivet og tidspress. Andre tror skyhøye forventninger både i arbeidslivet og privat skaper sykdom og uførhet. - Vi har kanskje for høye forventninger til livet og en lavere toleransegrense for smerter og trøtthet. Da skal det ikke så mye til før vi vippes litt av pinnen, sier Ingvard Wilhelmsen, professor i indremedisin ved Universitetet i Bergen og psykiater ved en hypokonderklinikk i Bergen. Steinar Westin, professor i indremedisin ved NTNU, tror et tøft arbeidsliv presser mange ut i uførepensjon. Omorganisering, nedbemanning, outsourcing, virksomhetsoverdragelse og privatisering er urohendelser som bidrar til å skape utrygghet i arbeidslivet - og dermed syke medarbeidere, mener han. - Mange klarer å leve med kroniske helseplager så lenge de har en stabil jobb. Når de føler seg utrygge og redde for å miste jobben, blir hyppige sykemeldinger inngangsbilletten til uførepensjon, sier Westin. Han har undersøkt hvordan sosioøkonomisk status, utdanning, helse og andre forhold påvirker risikoen for å bli ufør i løpet av en tiårsperiode. Jo lengre ned på utdannings- og lønnsstigen, dess oftere blir folk uføre. - I de lavere yrkesgruppene utsettes arbeidstakerne for mest uro, sier han. Flest kvinner Over ti prosent av alle nordmenn mellom 18 og 66 år, i alt 322 527 personer, lever på uføretrygd. Et flertall er kvinner. - Det er grunn til å bekymre seg for veksten i antall uføretrygdede. Også forskjellen mellom kjønnene gir grunn til bekymring, sier Lasse Henriksen, underdirektør ved Rikstrygdeverket. Økonomiprofessor Bratberg synes ikke det er så rart at flere kvinner enn menn blir uføre. - Flere kvinner enn menn sykmelder seg, derfor ender også flere opp med uførepensjon, sier økonomiprofessoren. Psykiske plager Fra 1980 og fram til i dag er tallet på uførepensjonister nær doblet. I hele fjor fikk Norge 31 585 nye uføretrygdede. De tre første månedene i år ble til sammen 8537 nye personer uføremottakere, en økning på 7,8 prosent fra samme periode i fjor. Over halvparten av de uføre har såkalte subjektive helseplager. Depresjoner, trøtthet, muskel- og skjelettplager. - De har plager uten å ha en objektiv, organisk lidelse. Helseplagene er reelle, de blir ikke uføre uten grunn. Men spørsmålet om hvordan man skal forholde seg til plagene, kan diskuteres, sier professor Ingvard Wilhelmsen. Hun har ikke tro på at det lønner seg å hvile. Å holde seg i jobb og i aktivitet er bedre. - Det kommer gjerne lite ut av å skulle «spare seg». Da er det mye lurere å fortsette i jobben og forsøke å takle en del ubehag, mener han. - Psykiske og sosiale faktorer kan bidra til økte plager og sykdom. Det er grunn til å spørre seg om flere får psykiske lidelser i vår tid, sier avdelingsdirektør Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Arbeidstakere som opplever at de har liten kontroll over arbeidssituasjonen, som føler seg urettferdig behandlet eller blir igjen etter nedbemanning, risikerer å få muskelskjelettplager. - Vi vet også at liten støtte fra sjefen gir økt risiko for ryggsmerter, sier Knardahl. Skilsmissebarna Einar Øverbye, professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Oslo, peker også på andre mulige årsaker til at flere unge blir stående utenfor arbeidslivet. Ustabile oppvekstvilkår kan være en forklaring: - Overslag over andelen av ekteskap som vil ende i skilsmisse økte fra 13 prosent i 1970 til 48 prosent i 2001. I tillegg kommer en økende andel samboerskap, der enda flere oppløses. Man kan også spekulere i om endringer i den norske ruskulturen, med utprøving av mange nye stoffer, kan ha noe av skylda. Det kan sikkert være flere årsaker. Men vi vet ikke, siden ingen har undersøkt hvorfor, sier Øverbye. |
| Bildetekst: | Foto: Espen Røst |
| Merknad: | Oppslag hovedavis |
| PDF: |
Blink
Weblogg
Diktkammeret
Opprop.no
Tegneserier
123 spill
Pluss
Reisesøk
Butikk
Værvarsel
TV-program
Film online
Trynefaktor
Test deg selv
Nettmøter
Bildeserier
iLomma mobil
