| Brødtekst: | BRUSSEL (Dagbladet): Støre uttalte dette til Dagbladet i går etter utenriksministermøtet i NATO i Brussel, hvor også de land utenfor NATO som bidrar med styrker i Afghanistan var innbudt. USAs utenriksminister, Condoleezza Rice, hadde bedt om det uformelle utenriksministermøtet. på forhånd hadde USA send ut en «démarche» i seks punkter som tok til orde for en ny strategi i Afghanistan, etter hva diplomatiske kilder sier til Dagbladet. I store trekk gjenspeiler dette skiftet de forslagene som utenriksminister Støre tok til orde for i et brev til NATOs utenriksministre i november. Bevilger store summer For de to neste åra har USA bevilget ytterligere nesten 69 milliarder kroner til innsatsen i Afghanistan. I forhold til de i alt rundt 90 milliarder kroner som USA har brukt i Afghanistan fra 2001 til i dag, innebærer dette kraftig opptrapping. Mesteparten av pengene skal brukes til økt sikkerhet, til opplæring av, og til utstyr til, de afghanske styrkene. Resten, nær 13 milliarder kroner, skal gå til gjenoppbygging. USA tar ansvar Rice ønsker en ny og samlet Nato-strategi. USA vil nå øke den sivile og humanitære innsatsen og styrke de afghanske myndighetene. USA tar ansvar for å bygge opp den afghanske hæren. Tidligere har det vært mest tale om å «nedkjempe Taliban» og å «knuse opprørerne» fra Washington. - Det kan lyde som om det er et sammenfall mellom den nye strategien fra Rice og det brevet du sendte rundt i Nato i høst. Er dette et gjennomslag for Norges syn? - Jeg har ikke lagt de to brevene ved sida av hverandre og sammenliknet. Jeg sa til Rice i dag under møtet at dette opplever jeg som et skifte. Jeg opplever også at det er blitt omtalt og forankret under møtet i dag. Jeg velger å tro at den diskusjonen vi hadde i NATO i fjor, der Norge var aktivt, har medvirket til skiftet, sier Støre til Dagbladet. Støre fikk for øvrig ordet som andre taler, etter Rice, under møtet. I den endelige talen hadde han fjernet innledningsordene «Kjære Condi», som sto i et tidligere utkast, klok av skade etter brevet han skrev til henne om Norges forhold til Israel. «Mangelfull» - Hva kjennetegner den nye strategien, og hvorfor nå? - Vi kaller det for «helhetlig tilnærming». De som er mest innstilt på dette, er de militære. Hvis jeg er frittalende, tror jeg amerikanerne skjønner at militær makt alene ikke fører fram for å drive samfunnsbygging, sier utenriksministeren. - Har da strategien hittil vært mislykka? - Den har vært mangelfull og ubalansert. Signalene her gir håp, men ingen garanti for å lykkes. For mye penger i de gale kanalene kan ødelegge. Men klokt gjennomført kan det få stor betydning, sier Støre. Det er videre enighet i NATO om at FN må få en overordnet rolle for å samordne hjelpen, der de utenlandske bidragsyterne nå gå hver sin vei. «Brautende» Norge har også vært uenig i den måten ISAF-styrken uttaler seg på om krigens gang overfor innland og utland, særlig det som kalles «lik-telling». - Jeg mener det er feilslått politikk når ISA uttaler seg om hvor mange de hele tida har drept. Antall drepte talibaner er ikke et mål på suksess. Det virker mot sin hensikt både i nærmiljøet og i utlandet, ikke minst når det skjer på brautende vis, sier Jonas Gahr Støre. I går fikk han også et eget møte med Afghanistans utenriksminister, Rangin Dadfar Spanta, den tidligere maoisten som i går slapp inn i Nato-hovedkvarteret som en annen hedersgjest. De to fikk aldri møtes under Støres besøk i Afghanistan. Debatten om at NATO enda mangler om lag 10 prosent av de styrkene man skulle ha hatt i Afghanistan, særlig sør i landet - rundt 2000 - 3000 soldater - er henvist til alliansens forsvarsministre, som møtes i Sevilla i Spania i februar. Men i den større debatten om strategien i Afghanistan, er det etter hvert et mindre viktig sidespor. |