- SPORT.no
- • VM i skiskyting
- • Hestesport
- • Fotball
- • Tippeligaen
- • Landslaget
- • Live
- • PremierLeague
- • Sport- magasinet
- • Alpint
- • Basketball
- • Boksing
- • Curling
- • Friidrett
- • Fristil
- • Golf
- • Håndball
- • Hopp
- • Innebandy
- • Ishockey
- • Motorsport
- • Kombinert
- • Langrenn
- • Orientering
- • Skiskyting
- • Skøyter
- • Snowboard
- • Svømming
- • Sykkel
- • Tennis
- • Turn
- • Volleyball
- • Oddsen
- • Tipping
- • Lotto
- • Vikinglotto
- • Joker
- • Extra
- • Arkiv
Blink
Weblogg
Diktkammeret
Opprop.no
Tegneserier
123 spill
Pluss
Reisesøk
Butikk
Værvarsel
TV-program
Film online
Trynefaktor
Test deg selv
Nettmøter
Bildeserier
iLomma mobil
PAPIRUTGAVE
Fra 06:30 hver dag er Dagbladet tilgjengelig i PDF-format.
Fra 06:30 hver lørdag er Dagbladet lørdag med Magasinet tilgjengelig i PDF-format.
GRATIS
SPILL
Spill mot andre i Ludo, Sjakk, Spar, Backgammon og mye, mye mer!
Spill nå! SURFETIPS
Du finner de kuleste lenkene på
www.start.no
SPILL
Spill mot andre i Ludo, Sjakk, Spar, Backgammon og mye, mye mer!
Spill nå! SURFETIPS
Du finner de kuleste lenkene på
www.start.no
BREDBÅND
Ute etter rimelig og kjapt bredbånd?
Sjekk start.no/
bredband
Nettred. nå:
Torgeir Krokfjord
Tips og info
Korreksjoner
Ledige stillinger
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00
Annonseinfo:
nett papir
Aviser:
Avisbestilling
Avishuset Dagbladet:
Årsrapport 2006 (PDF)
Torgeir Krokfjord
Tips og info
Korreksjoner
Ledige stillinger
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00
Annonseinfo:
nett papir
Aviser:
Avisbestilling
Avishuset Dagbladet:
Årsrapport 2006 (PDF)
| Dato: | 26. november 2007 |
| Tittel: | Må Belgia tro på Julenissen? |
| Ingress: | Bakvendt nok skapte et dødsdømt forslag om å dele Belgia litt bedre stemning i de fastlåste regjeringsforhandlingene. Men den bunnløse krisa bare fortsetter. |
| Byline: | Einar Hagvaag |
| Brødtekst: | BRUSSEL (Dagbladet): Vlaams Belang, et nasjonalistisk part på ytre høyre fløy i Flandern, av mange anklaget for rasisme, foreslo å pålegge «den føderale regjeringa å straks treffe de nødvendige tiltak for å forberede deling av Den Belgiske Staten». Ikke kan Belgia oppløses på den måten, ikke har landet noen føderal regjering og alle minst vil det få det med et sånt vedtak. Belgia hadde da vært uten regjering i 165 dager. Forslaget ga de andre partiene i Flandern, hvor nederlandsk er språket, anledning til å stemme sammen med de franskspråklige partiene i Representantkammeret. Forslaget kom ikke på dagsorden, ble ikke debattert, men sendt rett i papirkorga. Et første tegn på lite grann samhold mellom Nord og Sør, mellom landsdelene Flandern, Brussel og Vallonia, mellom nederlandsk- og fransktalende, i dette splittede landet. Men knapt mer enn et stykke politisk teater. «Det skulle bare mangle», lød det fra de fransk-talendes side, for tilliten mellom de to samfunnene er på et historisk lavmål. BELGIA OPPLEVER «alle regjeringskrisers mor». Yves Leterme, lederen for kristeligdemokratene i Flandern, som vant valget 10. juni og to ganger etterpå er utpekt av kong Albert som «regjeringsdanner», måtte fredag utsette sin audiens hos kongen, for han hadde ingen framgang å melde fra regjeringsforhandlingene. Leterme og hans parti, Kristelig-demokratisk og Flamsk (CD&V), gikk til valg sammen med de flamske nasjonalistene i Ny Flamsk Allianse (N-VA). Og lederen i NV-A, Bart de Wever fant torsdag tida inne for å stille nye krav i forhandlingene. HAN VIL GJØRE LANDSDELENE ansvarlige for sosial omsorg, skatt, arbeidsmarkedet, med ledighetstrygd, og støtte til familiene. Det var kort og godt den gamle flamske klagesangen: «Hver dag må flamlenderne betale 2,50 euro til hver valloner.» Flandern i nord, med 60 prosent av innbyggerne, er rikere enn Vallonia i sør, og den nasjonale solidariteten i den føderale staten fører til en pengestrøm fra Nord til Sør. «Enda en provokasjon», lød det fra Sør, «et umulig krav». Og regjeringsforhandlingene gikk på ny i stå. Dermed kom det dødsdømte forslaget om å dele opp Belgia, som Vlaams Belang - Flamsk Tarv - hadde ment som en ytterligere provokasjon, tvert imot som en kjærkommen lettelse for alle de andre. Endelig kunne de avvise noe sammen. Men mistilliten er sterk. Hvorfor lot representantene fra NV-A og tre fra CD&V være å stemme i Kammeret? spør man i Sør. «Det er som å si at neste gang ..», heter det i en leder i den franskspråklige avisa Le Soir. Leterme forsøker å danne såkalt «appelsinblå» regjering av sine egne kristeligdemokrater (CD&V) og Flamske Liberalere og Demokrater (VLD) fra Nord, sammen med Reform-bevegelsen (MR), som er liberalt, og Demokratisk-Humanistisk Senter (CDH), som er kristeligdemokratisk, fra Sør. De snakker ikke samme språk, verken politisk eller lingvistisk, disse to ideologiske parene. Men de er dømt av Grunnloven til å gå til sengs. Med mulig unntak av statsministeren, som forutsettes å være upartisk, men som alltid kommer fra Flandern fordi flertallet av innbyggerne bor der, må de opptil 15 statsrådene være likelig fordelt mellom nederlandsk- og fransktalende. Det finnes ingen landsomfattende partier. Bare i landsdelen Brussel, som er tospråklig, men hvor 85 prosent av innbyggerne snakker fransk, og som likevel ligger omringet av landsdelen Flandern, er det mulig å stemme på både fransk- og nederlandskspråklige partier. ILLE VAR KRISA da Leterme etter fem ukers forhandlinger 23. august, fortalte kongen at han ga opp. Kong Albert, på krykker etter en hofteoperasjon, kunne ikke gi opp, og etter å ha tatt imot en masse råd, utnevnte han for andre gang Leterme som «danner». Leterme satte seg en frist til Allehelgensdag, som her feires 1. november, men han klarte ikke fristen. Krisa var bare blitt verre. Kvelden før Allehelgensdag går barn rundt med uthulte gresskar som maske over hodet og tigger godterier. Tegneren Kroll i Le Soir hadde de fire forhandlerne tegnet som barn foran Slottet, der kong Albert tok imot dem: - Nå barn, hva er det dere vil ha? Er det sukkertøy? - Næææi, penger! svarte den ene flamlenderen, trolig Yves Leterme, fra inni gresskaret, på flamsk nederlandsk. - Jepp! Peeenger, gjentok den andre flamlenderen. Litt bak sto de to vallonerne. Liberaleren Didier Reynders spurte den vallonske kristelig-demokraten Joëlle Milquet: - Kan du ikke i alle fall ha det litt gøy med oss? - Nei! svarte Milquet, utkledd som heks. FIRE DAGER ETTERPÅ hadde Belgia slått sin egen rekord fra 1988 da Jean-Luc Dehaene brukte 148 dager på å danne regjering. Det var med andre ord verre enn verst. Verre skulle det bli. Etter 151 dagers krise, da de «appelsinblå» forhandlerne var enige om de enkleste punktene og hadde igjen «de nesten umulige», fant partiene fra Flandern tida inne for å tildele de franskspråklige et skikkelig politisk ballespark i Representantkammeret. Innenrikskomiteen der tok opp et forslag om å dele opp valgkretsen Brussel-Hal-Vilvorde. Den omfatter de 19 kommunene i Brussel og 35 kommuner i Flandern, nord vest og sør for landsdelen Brussel. Her bor det rundt 150 000 fransktalende, som dermed kan stemme på franskspråklige partier i Brussel. Men Grunnlovsdomstolen har kjent valgkretsen grunnlovsstridig. De seks fransktalende i Innenrikskomiteen forlot salen da forslaget ble tatt opp til avstemning uten debatt. De 11 nederlandsktalende satt igjen. Med ti stemmer vedtok de lovforslaget, som nærmest fratok de franskspråklige rundt Brussel stemmeretten. Bare medlemmet fra Groen, Tinne Van der Straeten, avholdt seg. De franskspråklige var rasende. Aldri tidligere hadde flertallet overkjørt mindretallet på d. Vedtaket spiller ingen rolle, fordi de franskspråklige straks erklærte det som «interessekonflikt» og brakte det inn i en langdryg prosedyre av forhandlinger. Men følgen var full stans i regjeringsforhandlingene. Leterme var arbeidsledig, og nå var krisa .. tja, verre enn verre enn verst. «DØDEN FOR ET visst Belgia», het det i Le Soir. I avisene i Flandern fikk Leterme gjennomgå. «Leterme er død», het det flere steder. Kong Albert forsøkte å flytte spørsmålet om reform av staten og kravet fra Flandern om økt sjølstyre ut av regjeringsforhandlingene og ba presidentene i Senatet og Representantkammeret sammenkalle til en nasjonal dialog i nær framtid. Men de to sosialistpartiene, SPA i Nord og PS i Sør, finner det ikke bryet verdt og vil ikke delta. Leterme? Jo, han lever og forsøker igjen å samle de fire partene etter to ukers isfront. Presidentene Armand De Decker fra Senatet og Herman Van Rompuy fra Kammeret, kongens meklere, fikk dem sammenkalt til middag torsdag kveld på en restaurant med det symbolske navnet «Olivengreina». Lørdag skulle de møtes igjen. Kongen venter. Leterme kjemper. Må Belgia ønske seg ny regjering fra Julenissen? De snakker ikke samme språk, verken politisk eller lingvistisk |
| Bildetekst: | BELGIERE: Det finnes også en del belgiere i Belgia, ikke bare flamlendere og vallonere. Søndag 18. november marsjerte om lag 30 tusen av dem gjennom hovedstaden Brussel (nederlandsk) eller Bruxelles (fransk) til det som heter Jubelpark på nederlandsk og Parque du Cinquanteniaire på fransk. Et sjeldent uttrykk for nasjonalt samhold, men naturligvis deltok flest fransktalende. PARDANS: Et halvt tusen studenter i Leuven eller Louvain med så vel nederlandsk som fransk morsmål kunne danse sammen for Belgia 21. november. I et annet land kunne splittelsen fort ha endt i borgerkrig. MAKTFORHOLDET: Studenter i Leuven eller Louvain, i Flandern, fleiper med Flanderns løve i kamp mot Vallonias hane. Flandern er stor, sterk og rik mens Vallonia er svak, fattig, kry og arrogant, ifølge hverandres fordommer. Alle foto: Scanpix |
| PDF: |
MEST LEST
VIDEO
MENINGER
NYHETER PÅ TV, onsdag
NRK 1
10:00: NRK nyheter
10:05: Aktuelt
12:00: NRK nyheter
15:00: NRK nyheter
17:00: NRK nyheter
NRK 2
10:00: NRK nyheter
11:00: NRK nyheter
11:05: Distriktsnyheter
11:05: fra Buskerud, Telemark og Vestfold
11:20: fra Aust- og Vest-Agder
SVT 1
12:00: Rapport
16:00: Rapport
18:00: Rapport med A-ekonomi
18:10: Regionala nyheter
19:15: Regionala nyheter
SVT 2
16:05: Agenda (3)
16:50: Debatt (4)
17:20: Nyhetstecken
17:30: Oddasat
17:45: Uutiset
TV 2
18:30: Nyhetene og Sporten
18:50: Været
21:00: Nyhetene
© 2008 DB Medialab
Dagbladet.no: Postadresse: Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadresse: Langkaia 1, 0150 Oslo Tlf: 24 00 10 00. Tips oss
Ansvarlig redaktør Dagbladet/Dagbladet.no: Lars Helle (konst.)
Utviklet av: 