| Brødtekst: | Før jul registrerte Folkehelseinstituttet (FHI) den høyeste forekomsten av sykehusinfeksjoner i landets sykehus på ti år. Det er nedre luftveisinfeksjoner og postoperative sårinfeksjoner som har bidratt til at gjennomsnittlig forekomst av sykehusinfeksjoner nå er oppe i 6,3 prosent. - Antall pasienter som til enhver tid har en av de fire vanligste sykehusinfeksjonene har ligget på fem-seks prosent, vedvarende for høyt, i mange år. Hvis vi hadde satt alle kluter til, burde vi klart å redusere sykehusinfeksjonene med 20-30 prosent. Det ville gitt en forekomst på fire prosent for hele landet, sier overlege Bjørn Iversen ved FHI. Finnmark verst Totalt 10 167 pasienter fra 51 sykehus og 19 480 beboere fra 401 helseinstitusjoner for eldre deltok i undersøkelsen, som baserer seg på smittedata fra en gitt dag/uke i oktober. For sykehusene er de regionale forskjellene små, men for sykehjemmene skiller Finnmark og Aust-Agder seg kraftig ut. Finnmark har den høyeste forekomsten av infeksjoner på sykehjem med hele 16,9 prosent, mens Aust-Agder ligger helt ned mot Folkehelsas idealmål - 4,4 prosent. - Vi har ikke analysert hvorfor forskjellene er så store, men for Finnmark tror vi mye skyldes tilfeldige utslag fordi svært få sykehjem der deltok. Det kan også skyldes forskjeller i hvordan infeksjonene registreres, ulik opplæring av personale og forskjeller i kvaliteten på infeksjonskontrollen. Dette er det interessant å gå mer i dybden på, sier Iversen. 60 000 smittes Sykehusinfeksjoner er den fjerde hyppigste dødsårsaken i i-land, etter kreft, hjerteinfarkt og slag. Tall fra Skandinavia mangler, men en av våre fremste eksperter på sykehushygiene, professor Bjørg Marit Andersen, har ut fra internasjonale data beregnet at minst 60 000 nordmenn smittes av en sykehusinfeksjon hvert år. 3400 dør. - Jeg har også beregnet ut fra type sykehusinfeksjon og dokumentert dødelighet i større internasjonale materialer, og får da 4100-4500 direkte og indirekte dødsfall per år for 60 000 innlagte pasienter, sier Andersen, som er smittevernoverlege ved Ullevål universitetssykehus. Hun mener smittevernarbeid har altfor lav prioritet i Norge. - Smittevern er en del av behandlingen, ikke noe man gjør på si'. Det burde vært satset langt mer på forebygging. Dessverre blir smittevernpersonell ofte overstyrt av sykehusledelse og annet helsepersonell fordi man ser kortsiktig økonomi framfor langsiktige innsparinger i form av færre liggedøgn, sier Andersen. Tilsyn med smittevern I mars i fjor avsluttet Helsetilsynet og Arbeidstilsynet sitt tilsyn med smitteisoleringen ved ti helseforetak, to fra hver helseregion. Det ble funnet avvik ved ni av dem. Dagbladets gjennomgang av rapportene viser at det særlig er følgende avvik som går igjen: -For dårlig smittevernopplæring av ansatte. -Mangelfullt tilbud av vaksinering av ansatte. -Mangel på risikovurdering av smittefare for ansatte. Seks av sykehusene fikk merknad om at de burde oppruste eller opprette flere isolater. Tre ble bedt om å skjerpe rutinene for håndhygiene. Seniorrådgiver Magnar Kleppe i Helsetilsynet synes likevel ikke ståa var så ille. - I en ideell verden hadde vi ikke funnet noen avvik, men med noen unntak var situasjonen stort sett akseptabel. Jeg regner med at de lokale helsetilsynene har fulgt opp der hvor vi fant større mangler, sier Kleppe. Sykehushygieniker Bjørg Marit Andersen er glad for tilsynsmyndighetenes smittevernbefaringer. - De er til god hjelp for smittevernarbeidet ved sykehusene. Opplæring av smittevernpersonell er for dårlig mange steder. Når det er mye uro og omorganiseringer i tillegg, går det veldig hardt utover smittevernet, sier Andersen. Jobb å gjøre Eldre og alvorlig syke som i utgangspunktet har nedsatt immunforsvar, er særlig utsatt for infeksjoner. Blir du skadd i en alvorlig ulykke, og må ligge i flere uker med dren, kanyler og kateter inn i kroppen, kan sinte mikrober fort snike seg inn og forverre helsetilstanden din. Folkehelseinstituttets Bjørn Iversen understreker at sykehusene og sykehjemmene generelt har en kjempejobb å gjøre for å redusere antall infeksjoner. - De vet vi hva de skal gjøre, for eksempel når det gjelder håndhygiene. Utfordringen er å få sykehusledelsen til å ta ansvar og være gode forbilder slik at personalet etterlever regelen, sier Iversen. Glad for enerom På Ullevål universitetssykehus går hygienepersonell regelmessig rundt på avdelingene og sjekker og informerer personalet om hvor viktig det er å ikke bruke smykker, daglig skifte av tøy og bruk av riktig smittevernsutstyr. - Slike påminnelser trengs, sier Andersen. - Det største problemet er imidlertid de store postoperative postene og intensivavdelingene hvor mange ligger sammen og det er mye bruk av antibiotika, som gir grobunn for spredning for resistente bakterier. Det er derfor fint å se at det satses mer på enerom med eget toalett og dusj i moderne sykehusbygg, sier Andersen. Hvis vi hadde satt alle kluter til, burde vi klart å redusere sykehusinfeksjonene med 20-30 prosent. Bjørn Iversen , overlege Smittevern er en del av behandlingen, ikke noe man gjør på si'. Bjørg Marit Andersen , professor |