Innhold A-Å
Om Dagbladet.no
Sentralbord: 24 00 10 00

Redaksjonen nett: 22 30 09 59
Redaksjonen papir: 24 00 10 00

Korreksjoner: les mer
Tips oss
Telefon: 24 00 00 00
SMS/MMS: 2400
E-post: 2400@dagbladet.no

Aviser: avisbestilling
Annonse
Nett/papir: Annonseinfo


Berner Gruppen: Årsrapport 2006 (PDF)
 
Sist oppdatert: Onsdag 10.02.2010, 05:50  Du er her: Dagbladet.no » Nyheter »
PAPIRUTGAVE
Dagens papiravis
Fra 06:30 hver dag er Dagbladet tilgjengelig i PDF-format.

MAGASINET
Fra 06:30 hver lørdag er Dagbladet lørdag med Magasinet tilgjengelig i PDF-format.
start.no
GRATIS

SPILL
Spill mot andre i Ludo, Sjakk, Spar, Backgammon og mye, mye mer!
Spill nå!

SURFETIPS
Du finner de kuleste lenkene på
www.start.no

BREDBÅND
Ute etter rimelig og kjapt bredbånd?
Sjekk start.no/
bredband

Info
Nettred. nå:
Torgeir Krokfjord

Tips og info
Korreksjoner
Ledige stillinger

Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

Annonseinfo:
nett  papir

Aviser:
Avisbestilling

Avishuset Dagbladet:
Årsrapport 2006 (PDF)
Emneord:DATA BARN
Dato:13. mars 2008
Tittel:PC-en som skal redde verden
Ingress:Hvert barn sin bærbare PC, fattig eller rik. Denne visjonen
har skapt konflikter over hele verden. Også i Norge.
Byline:Bente Kalsnes
Brødtekst:Det hele begynte med at MIT-professoren Nicholas Negroponte
delte ut bærbare PC-er til 20 barn i en avsidesliggende
landsby i Kambodsja. Året var 2002. De bærbare PC-ene hadde
internettilgang, og barna kunne bruke dem på skolen og hjemme.
Året etter hadde Negroponte med seg 20 nye maskiner, og både
barna og foreldrene lærte seg å bruke dem til utallige
gjøremål. Og gjett hvilket engelsk ord de først lærte seg?
Google.
Den amerikanske it-visjonæren Negroponte grublet videre på
ideen, og i 2005 presenterte han prosjektet «One Laptop Per
Child» (OLPC) på World Economic Forum i Davos. Ikke bare
skulle alle barn ha en bærbar pc, men den skulle være billig
også. 100 dollar skulle den koste. Noe slikt hadde ingen fått
til før. Var det i det hele tatt mulig å få til, når bare
skjermen i seg selv koster 100 dollar? Og hva med de etiske
problemstillingene rundt prosjektet - skulle man ikke heller
konsentrere seg om å gi de fattige barna mat og vann og et tak
over hodet, framfor en liten grønn datamaskin?
Tre år etter at Negroponte la fram visjonen sin for verdens
ledere i Sveits, er prosjektet fremdeles kontroversielt. Men
selv om IT-eksperter krangler om bruksverdien av de grønne
XO-maskinene, og Negroponte sliter med å styre OLPC (nylig
sparket han seg selv som administrerende leder og har søkt
etter en ny CEO), så har visjonen hans fått gjennomslag. Det
har utviklet seg en egen markedsnisje for billige bærbare
PC-er til utviklingsland.
Drømmen er altså at barn verden over skal få utforske,
eksperimentere og uttrykke seg. Alt ved hjelp av den lille
grønne XO-maskinen, som skal gjøre fattige land i stand til å
tre inn i den digitale tidsalderen ved å hoppe over flere
teknologiske utviklingsledd. XOen er liten (1,45 kg) og har
antenne-ører, bruker 10 ganger mindre strøm enn vanlige
bærbare PC-er, og man kan faktisk håndsveive maskinen i gang
eller koble inn et solcellepanel dersom den går tom for strøm
(det er viktig siden 500 millioner av verdens barn har ikke
tilgang til elektrisitet). XO kommer med en innebygd trådløs
router, har en skjerm som er spesialtilpasset sterkt sollys,
og inneholder ikke batterier med giftige materialer. XO er
basert på frie programvarer som operativsystemet Linux og den
norske nettleseren Opera, men det er også mulig å bruke
Windows på disse barnemaskinene.
Så langt har Libya, Uruguay, Rwanda og Peru bestilt 500 000
maskiner, og flere land er i forhandlinger. I desember 2007
begynte de første barna å lære med XO.
Hva er det så med denne maskinen som skaper så mye konflikt?
Og hvorfor er dette så bra for fattige barn?
Nicolas Negroponte har ført en offentlig skittentøyvask med
datagiganten Intel (produsent av mikroprosessorer), som
tidligere var en av partnerne i OLPC, men som nå har trukket
seg ut av prosjektet. Parallelt med at Intel har støttet OLPC,
har de utviklet en egen barnevennlig og billig maskin -
Classmate - i samarbeid med Microsoft. Det toppet seg i januar
i år da det ble avslørt at en Intel-salgskvinne prøvde å
overbevise en peruansk byråkrat om å droppe planen om å kjøpe
250 000 XO-maskiner, til fordel for Intels Classmate. Nå
konkurrerer OLPC og Intel om å levere de billigste PC-ene i
flere utviklingsland, og nylig trakk Classmate det lengste
strået i Vietnam og de har kjempet en uavgjort kamp i Brasil.
Det hører også med til historien at 100 dollar PC-ene ikke
koster 100 dollar, men en god del mer. Men til tross for mange
brutte løfter, lovte Negroponte seinest i februar i år på en
stor vitenskapelig konferanse at prisen skal ned i 50 dollar
(260 kr) innen 2011. Hvordan har det seg så at rike land som
Norge også bestiller XO-maskiner, som opprinnelig er laget for
å redusere den digitale kløften mellom nord og sør?
Dersom alt går etter planen, skal nemlig to barneskoleklasser
og to barnehager i Øvre Eiker kommune i Buskerud få utdelt 40
XOer som skal logges på til høsten.
- Norske barnehager og barneskoler er helt på ville veier. De
utstyrer barna med gamle PC-er i stedet for å tilrettelegge
maskiner for barn. Det er det som er så bra med XO-maskinen.
Den har et grafisk grensesnitt som barn kan forstå, sier Bjørn
Venn, IT-strateg i Buskerud fylkeskommune og initiativtaker
til det foreløpig eneste norske XO-prosjektet. Han
sammenlikner det å utstyre barn med en vanlig bærbar PC med å
kjøpe en motorsag til poden - den er rett og slett ikke egnet
for barn.
I desember 2007 fikk Øvre Eiker kommune utdelt 101 000 kroner
av fornyingsminister Heidi Grande Røys som belønnet 7
prosjekter som skal satse på åpne kildekoder i offentlig
sektor. Det norske prosjektet har også et interessant
bistandselement. For hver PC som blir sendt til barna i
Buskerud, blir like mange PC-er sendt til et utviklingsland.
Det vil si at man betaler for dobbelt så mange PC-er som man
får utdelt i Norge.
- Vi håper å komme i kontakt med barna som mottar de andre 40
maskinen i et utviklingsland, og slik gi de norske barna
muligheten til å kommunisere med dem via XO, sier Venn.
- Det er en glimrende idé, sier Håkon Wium Lie,
teknologidirektør i Opera, når vi forteller at Øvre Eiker også
skal bestille XOer til barn i utviklingsland. Han er ikke en
del av det norske XO-prosjektet, men Opera har utviklet en
nettleser spesialtilpasset XO. Lie er positiv til at OLPC og
Intel konkurrerer om å levere de beste og billigste maskinene
i utviklingsland.
Også i Kunnskapsdepartementet har pipa fått en annen lyd. For
ett år siden gikk seniorrådgiver Øystein Johannessen ut og
kritiserte innføringen av XO-maskiner i den norske skolen. Han
mente det var uheldig å diskutere OLPC i Norge.
«Læreplanene i Kunnskapsløftet stiller krav til digitale
verktøy og digitale kunnskapskilder som denne type PC neppe
vil kunne matche», sa Johannessen til digi.no i februar i
fjor. Når vi nå snakker med han om OLPC, har han kommet på
andre tanker.
- For barnehager og lavere trinn i barneskolen kan disse
PC-ene være et interessant redskap, sier Johannesen til
Dagbladet.
Hva gjør at du har forandret synspunkt?
- Det jeg sa for et år siden er ikke det klokeste jeg har
sagt. Men tanken om OLPC har fått modne, og jeg har innsett at
ulike deler av skolen har behov for ulikt utstyr. Og det er en
kongstanke at man gir like mye bistand som man mottar selv.
Bente Kalsnes skriver om
digital kultur for Dagbladet.
Bildetekst:LITEN: Den lille grønne XO-maskinen skal gjøre fattige land i
stand til å tre inn i den digitale tidsalderen. Foto: Scanpix
Emneord:DATA; BARN
PDF:

 MEST LEST

 
 

 VIDEO

 MENINGER

 NYHETER PÅ TV, onsdag

SVT 1


06:00: Rapport
06:07: Regionala nyheter
12:00: Rapport
16:00: Rapport

NRK 1


06:30: Morgennytt
10:00: NRK nyheter
10:05: Aktuelt
12:00: NRK nyheter
15:00: NRK nyheter

NRK 2


06:30: Morgennytt
10:00: NRK nyheter
11:00: NRK nyheter
11:05: Distriktsnyheter
11:05: fra Buskerud, Telemark og Vestfold

SVT 2


16:05: Agenda (3)
16:50: Debatt (4)

Komplett TV-program

 © 2008 DB Medialab
 Dagbladet.no:  Postadresse: Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo   Besøksadresse: Langkaia 1, 0150 Oslo    Tlf: 24 00 10 00.    Tips oss
 Ansvarlig redaktør Dagbladet/Dagbladet.no: Lars Helle (konst.)

 Utviklet av: db medialab