- SPORT.no
- • VM i skiskyting
- • Hestesport
- • Fotball
- • Tippeligaen
- • Landslaget
- • Live
- • PremierLeague
- • Sport- magasinet
- • Alpint
- • Basketball
- • Boksing
- • Curling
- • Friidrett
- • Fristil
- • Golf
- • Håndball
- • Hopp
- • Innebandy
- • Ishockey
- • Motorsport
- • Kombinert
- • Langrenn
- • Orientering
- • Skiskyting
- • Skøyter
- • Snowboard
- • Svømming
- • Sykkel
- • Tennis
- • Turn
- • Volleyball
- • Oddsen
- • Tipping
- • Lotto
- • Vikinglotto
- • Joker
- • Extra
- • Arkiv
Blink
Weblogg
Diktkammeret
Opprop.no
Tegneserier
123 spill
Pluss
Reisesøk
Butikk
Værvarsel
TV-program
Film online
Trynefaktor
Test deg selv
Nettmøter
Bildeserier
iLomma mobil
PAPIRUTGAVE
Fra 06:30 hver dag er Dagbladet tilgjengelig i PDF-format.
Fra 06:30 hver lørdag er Dagbladet lørdag med Magasinet tilgjengelig i PDF-format.
GRATIS
SPILL
Spill mot andre i Ludo, Sjakk, Spar, Backgammon og mye, mye mer!
Spill nå! SURFETIPS
Du finner de kuleste lenkene på
www.start.no
SPILL
Spill mot andre i Ludo, Sjakk, Spar, Backgammon og mye, mye mer!
Spill nå! SURFETIPS
Du finner de kuleste lenkene på
www.start.no
BREDBÅND
Ute etter rimelig og kjapt bredbånd?
Sjekk start.no/
bredband
Nettred. nå:
Torgeir Krokfjord
Tips og info
Korreksjoner
Ledige stillinger
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00
Annonseinfo:
nett papir
Aviser:
Avisbestilling
Avishuset Dagbladet:
Årsrapport 2006 (PDF)
Torgeir Krokfjord
Tips og info
Korreksjoner
Ledige stillinger
Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00
Annonseinfo:
nett papir
Aviser:
Avisbestilling
Avishuset Dagbladet:
Årsrapport 2006 (PDF)
| Dato: | 11. april 2008 |
| Tittel: | Ønsket ikke religionsfrihet |
| Ingress: | KONG HARALD GIKK IMOT DET POLITISKE FLERTALLET Kongen ønsket ikke å frigjøre statsoverhodet fra kirka, og ba regjeringen om at paragraf 4 i Grunnloven ble opprettholdt. |
| Byline: | Tore Gjerstad |
| Brødtekst: | Dagbladet har fått bekreftet fra kilder i både den forrige og nåværende regjeringen at kong Harald har vært svært opptatt av å beholde Grunnlovens paragraf 4. Det har han gitt sterkt uttrykk for til statsminister Jens Stoltenberg og tidligere statsråder. Og forrige torsdag, helt i sluttspurten av forhandlingene på Stortinget om statskirka, var kirkeminister Trond Giske (Ap) på Audiens hos kongen. Bare én gang har Slottet det siste halvannet året invitert en statsråd på Audiens utover de faste møtene med utenriks- og statsminister. I går ble det klart at kongen fikk viljen sin. - Viktig endring Mens resten av befolkningen nyter godt av religionsfrihet, skal Norges statsoverhode i overskuelig framtid være nødt til å «bekjenne sig til den evangelisk-lutherske religion.» Det er et av punktene i avtalen som alle partier på Stortinget har inngått. Det som blir tatt vekk i den nye paragrafen er formuleringen om at kongen også skal «haandhæve og beskytte denne» religionen. I praksis betyr det at kongen ikke lenger formelt styrer kirka. Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Trond Nordby, mener endringen er viktig. - Det betyr at Stortinget vil beholde kongen som et religiøst symbol og holder ham på plass innenfor det gode norske borgerskapets rammer. Det er rart at de vil opprettholde den siste rest av religionsfriheten på denne måten. Kongen har også effektivt blokkert at kommende slekter kan velge en annen eller ingen tro, sier Nordby til Dagbladet. Følger svenskekongen Kongens klare ønske overfor regjeringen betyr at han følger sin svenske kollega. For åtte år siden grep kong Carl Gustaf inn da det svenske parlamentet kvittet seg med statskirka. Carl Gustaf krevde å få være den svenske kirkens overhode og bekjenne seg til den kristne tro. I Norge vil trolig ikke kongens engasjement være like kontroversielt siden Stortinget har bestemt at statskirka, med noen endringer, skal bestå og forankres i Grunnloven (se egen sak). Men Kong Harald har uansett gått imot både det som i utgangspunktet var et flertall av de politiske partiene og flertallet i Gjønnes-utvalget, som utredet den nye statskirkeordningen. Utvalget skrev at «I en ny kirkeordning kan det vurderes om det er aktuelt at kongen ivaretar særskilte funksjoner i forhold til Den norske kirke eller for tros- og livssynssamfunn generelt. At kongen står friere til å vise interesse for andre tros- og livssynssamfunn, vil sannsynligvis styrke kongens posisjon i samfunnet som helhet.» Konklusjonen ble at 14 av 20 medlemmer «mente at dersom dagens statskirkeordning oppheves, så bør også bekjennelseskravet til kongen i § 4 oppheves[..] Det må da være opp til kongen personlig å fritt bestemme hvilke relasjoner han ønsker å ha både til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.» Sterkt ønske På Stortinget ønsket egentlig alle, med unntak av Senterpartiet og KrF, å stille kongen fritt. Men for å få til et politisk forlik som inkluderte alle partiene, var statskirkeskeptikerne nødt til å jenke seg. Kongens bekjennelsesplikt var ikke det vanskeligste spørsmålet fordi kongen så tidlig gjorde det klart at han ville beholde paragraf 4 og fordi Senterpartiet i starten av forhandlingene nærmest la ned veto mot å fjerne den. - Det var svært viktig at kongen beholdt sin rolle som overhodet for kirka, sier Senterpartiets forhandlingsleder, statsråd Liv Signe Navarsete. - Ikke et tema - Ville Senterpartiet ha stått på kravet hvis kongen selv ikke lenger ønsket å være bundet av Grunnloven? - Det har aldri vært et tema og derfor vanskelig å svare på, sier Navarsete. Men kongens eget ønske ville trolig også blitt fulgt dersom han mente det motsatte. Selv Senterpartiet ville da vært tvunget til å gi seg. Kilder i regjeringen bekrefter overfor Dagbladet at det er kong Harald som i realiteten har bestemt på dette punktet. Og han har hatt sterke meninger om saken. Selv om det var en selvfølge at regjeringen søkte kongens råd i et spørsmål som så sterkt angår ham, har flere vært overrasket over hvor sterkt engasjementet hans har vært. Han har ikke bare svart på regjeringens spørsmål, men selv tatt opp temaet uoppfordret. Etter å ha fått lest opp Dagbladets opplysninger, kommenterer Slottets kommunikasjonsrådgiver Sven Gj. Gjeruldsen saken slik: - Kongen ønsker å beholde bekjennelsesplikten som står i Grunnlovens paragraf 4. Forhindrer sløvsinn - Så lenge man holder seg med en konge, er det fint at han engasjerer seg. Ellers blir det bare sløvsinn. Det er også rimelig at han blir spurt. Jeg kan ikke se at det er noe galt i det han har gjort, sier professor i offentlig rett, Eivind Smith, til Dagbladet. Republikaner og statskirkemotstander Trond Nordby ser det litt annerledes. - Det er et skjebnefellesskap mellom monark og statskirke. Når kongen helst vil holde seg med én religion, er det som den blinde støtter den halte. De havner i grøfta begge to, sier Nordby. Da kong Harald åpnet Kirkemøtet i november 2006, ga han inntrykk av at han ikke ville engasjere seg for den eller andre siden: «Det vil ikke være riktig av meg å gå inn i debatten om hvorvidt grunnleggende endringer er ønskelige, eller om tiden nå er moden for slike, men jeg vil uttrykke ønske om at man tilstreber samlende løsninger i et så viktig spørsmål. Kirken betyr fortsatt mye for vårt folk.» Kirkeminister Trond Giske vil overfor Dagbladet ikke kommentere hva som ble sagt mellom ham og kongen i audiensen forrige torsdag. Han bekreftet imidlertid på pressekonferansen i går at det har vært kontakt med Slottet om endringene i Grunnloven. Heller ikke statsminister Jens Stoltenberg ville i går kveld kommentere Dagbladets opplysninger. Se også leder side 2 Det er rart at de vil opprettholde den siste rest av religionsfriheten på denne måten. Trond Nordby, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo |
| Bildetekst: | KONGENS MENN: Statsminister Jens Stoltenberg og kirkeminister Trond Giske. Foto: Truls Brekke VIL BEVARE PRESTEHÅNDA: Kong Harald har sørget for at verken han eller etterfølger kronprins Haakon skal kunne konvertere eller være uten guds styrende hånd. 23. juni 1991 ble han signet av biskop Finn Wagle i Nidarosdomen. Arkivfoto: Scanpix BARE ÉN GUD: Under den politiske dragkampen om statskirka sa Kong Harald klart ifra om at han fortsatt ville være det øverste symbolet for den evangelisk-lutherske religion i Norge. Her ankommer han 800-årsfeiringen av Vår Frues kirke i Trondheim hvor han ble ønsket velkommen av Nidaros-biskopen Finn Wagle. Arkivfoto: Thomas Rasmus Skaug/Scanpix |
| Merknad: | OPPSLAG HOVEDAVIS |
| PDF: |
MEST LEST
VIDEO
MENINGER
NYHETER PÅ TV, onsdag
NRK 1
10:00: NRK nyheter
10:05: Aktuelt
12:00: NRK nyheter
15:00: NRK nyheter
17:00: NRK nyheter
NRK 2
10:00: NRK nyheter
11:00: NRK nyheter
11:05: Distriktsnyheter
11:05: fra Buskerud, Telemark og Vestfold
11:20: fra Aust- og Vest-Agder
SVT 1
12:00: Rapport
16:00: Rapport
18:00: Rapport med A-ekonomi
18:10: Regionala nyheter
19:15: Regionala nyheter
SVT 2
16:05: Agenda (3)
16:50: Debatt (4)
17:20: Nyhetstecken
17:30: Oddasat
17:45: Uutiset
TV 2
18:30: Nyhetene og Sporten
18:50: Været
21:00: Nyhetene
21:20: Været
© 2008 DB Medialab
Dagbladet.no: Postadresse: Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadresse: Langkaia 1, 0150 Oslo Tlf: 24 00 10 00. Tips oss
Ansvarlig redaktør Dagbladet/Dagbladet.no: Lars Helle (konst.)
Utviklet av: 