CD: Hvis du først skal lage hyllestplate,
er det best å ta i litt. Å
samle 15 norske artister og be dem
covre en Prince-låt i 50-årsgave er
ingen sak. Å samle 81 konstellasjoner
og gjøre det samme, ser kanskje
umiddelbart ut som overambisiøs
stormannsgalskap vi snakker jo
Christer Falck som initiativtaker
her og rent ut altfor mye av det
potensielt dårlige og middelmådige.
Kvantitet/kvalitet
Ikke dermed sagt at denne 5CDboksen
ikke inneholder flust av
det middelmådige (men bare
unntaksvis det veldig dårlige).
Men det skjer noe spennende
med kvantitet/kvalitet-oppfatningen
etter hvert som
man spiller seg gjennom boksen.
Den tradisjonelle hyllestplata er
gjerne forutsigbart oppskriftsmessig
i oppbygning og gjennomføring,
stjernespekkede ja visst, men
overanstrengte i sin iver etter «å
gjøre sangen til sin egen» en form
for kreativ selvopptatthet som i
grunnen sjelden fører noe godt
med seg. Coverlåtfaget krever uærbødighet
og respekt i like doser, og
sjansen for at en 15-låters hyllest
vil ende opp som ufullendt få
høydepunkter, flertall av rare versjoner,
stjerner som skuffer eller
ikke har skjønt låta, opplagte låter
ingen vil spille osv. er til stede.
Christer Falcks kjærlige «Shockadelica
»-prosjekt unndrar seg alle
disse klassiske fellene i kraft av sin
massive bredde og voldsomme
omfang for øvrig. Den speiler hele
bredden i Prince-katalogen selv
mannens utskjelte 90-tallsplater er
godt representert men ikke minst
er 81 sjanser rent matematisk nok
til å oppleve flere scoringer enn
man tradisjonelt opplever på
mindre voluminøse tributeskiver.
Kjent og ukjent
Kvantiteten her blir altså, så paradoksalt
det enn høres ut, en kvalitetssikring
av «Shockadelica»-boksens
innhold. Den rausheten og
musikkjærligheten som implisitt
ligger i dette omfanget, gjør at bidrag
som ellers ville blitt fortrengt
av plass-, profil- eller stjernehensyn
får være med og konkurrere om
oppmerksomheten mot Morten
Abeler og Silje Nergaarder, Espen
Linder og Lene Alexandraer.
Ikke det at kjendisfaktoren er
skyhøy i seg selv, men det er ikke
sikkert The Loch Ness Mouses
Steely Dan-ifisering av «Money
Dont Matter 2 Night», Ulvers utsøkte
gothsoul-versjon av «Thieves
In The Temple» eller Aftenposten-
journalist Joacim Lunds
overraskende vellykkede oversettelse
av «Sign O The Times» til
støvete countrymorderballade
nødvendigvis ville stått først i køen
i et snevrere utvalg Prince-coverlåter.
Og Maja Ratkje hadde neppe
fått åpne ballet med boksens mest
utfordrende spor heller.
Omfanget gir også en mer meningsfull
sjangerbredde, i den forstand
at sjangerspredning gjerne
oppleves som utrolig konstruert på
en enkelt hyllestplate. Her er det
lange passasjer med låter fra bidragsytere
med hardrock/metallståsted,
og du har nok gospel- og
soulbidrag til en dobbelt-cd.
Og du har innimellom her, hvis
du luker, en fin og streit pophyllestplate
også. Og ikke minst,
de overivrige overtolkede og
mislykte bidragene får en større
kontekst å gjemme seg bort i,
og selv pussigheter som Christer
Knutsens i grunnen mest av alt Phil
Spector-hyllende «I Could Never
Take The Place Of Your Man» fin-
ner sin plass i et omfattende hele.
Selvredigering
Initiativtaker Falck overlater altså redigeringen
av boksen til deg og dine
preferanser både i forhold til hvilken
Prince du liker og hvem du ønsker at
skal radbrekke ham. Når det er sagt,
så er «Shockadelica» å betrakte som
noe i nærheten av et livsprosjekt for
«Robinson»-kjendisen og platebransjevillbassen,
og hvis man legger inn
litt kvalitetsmessig slack underveis,
så er «Shockadelica» som prosjekt
fullendt og vel så det.
Denne anmelders personlige favoritter
fra boksen til slutt:
Maja S.K. Ratkje feat. Rolf
Erik Nystrøm: «Solo», El Caco: «I
Feel For You», Lukestar: «Raspberry
Beret», Ulver feat. Siri Stranger:
«Thieves In The Temple»,
KORK & Jarle Bernhoft: «The
One», Anne Marie Almedal:
«Paisley Park», Thom Hell: «Crazy
You», Sofian feat. Ole Staveteig:
«The Truth», King Midas: «Take
Me With U», The Loch Ness
Mouse: «Money Dont Matter 2
Night», Minor Majority: «If I Was
Your Girlfriend», The White
Birch: «Purple Rain», Morten
Qvenild: «Under The Cherry
Moon», Anneli Drecker & Bugge
Wesseltoft: «I Wish U Heaven»,
Jens Carelius & The Mainstreams:
«The Ballad Of Dorothy Parker
», Kaada: «P. Control (Pussy
Outta Coltrol Remix)».

Ephemera

Lukestar

Anne Marie Almedal

Thom Hell

Morten Abel

Anneli Drecker

Åste Hunnes Sem

John Erik Kaada