Innhold A-Å
Om Dagbladet.no
Sentralbord: 24 00 10 00

Redaksjonen nett: 22 30 09 59
Redaksjonen papir: 24 00 10 00

Korreksjoner: les mer
Tips oss
Telefon: 24 00 00 00
SMS/MMS: 2400
E-post: 2400@dagbladet.no

Aviser: avisbestilling
Annonse
Nett/papir: Annonseinfo


Berner Gruppen: Årsrapport 2006 (PDF)
 
Sist oppdatert: Onsdag 10.02.2010, 04:43  Du er her: Dagbladet.no » Nyheter »
PAPIRUTGAVE
Dagens papiravis
Fra 06:30 hver dag er Dagbladet tilgjengelig i PDF-format.

MAGASINET
Fra 06:30 hver lørdag er Dagbladet lørdag med Magasinet tilgjengelig i PDF-format.
start.no
GRATIS

SPILL
Spill mot andre i Ludo, Sjakk, Spar, Backgammon og mye, mye mer!
Spill nå!

SURFETIPS
Du finner de kuleste lenkene på
www.start.no

BREDBÅND
Ute etter rimelig og kjapt bredbånd?
Sjekk start.no/
bredband

Info
Nettred. nå:
Torgeir Krokfjord

Tips og info
Korreksjoner
Ledige stillinger

Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

Annonseinfo:
nett  papir

Aviser:
Avisbestilling

Avishuset Dagbladet:
Årsrapport 2006 (PDF)
Emneord:2. VERDENSKRIG
Dato:30. desember 2008
Tittel:Alt var farlig under krigen
Ingress:Bokhøsten 2008 har vært uvan lig sterkt preget av den andre
verdenskrig. Hva er det med disse 60-70 år gamle hendelsene
som stadig fascinerer oss så sterkt?
Byline:Fredrik Wandrup
Brødtekst:Er det ikke gitt ut nok bøker om andre verdenskrig?»
Spørsmålet
stilles av Ottar Samuelsen, forfatter av og redaktør for boka
«Det var her det skjedde - Oslo under andre verdenskrig - sett
i dag», nærmest en lokalhistorisk byvandring i krigshendelser
fra hovedstaden. Han forsøker selv å gi et svar: «Etter min
mening vil det aldri bli gitt ut nok bøker om andre
verdenskrig, men det bør settes noen krav til nye bøker om
temaet. Enten bør de bringe ny informasjon, sette kjent
kunnskap inn i en ny sammenheng, eller hente frem informasjon
som er i ferd med å gå i glemmeboken.»
Mange synes å være enig med Samuelsen i at det aldri vil bli
utgitt nok bøker om krigen. Forfattere av alle slag utvider
hvert eneste år krigslitteraturen med flere hyllemeter. Alle
fra vanlige mennesker til universitetsprofessorer har stadig
nye versjoner å bidra med. At disse manuskriptene i ett kjør
også blir utgitt i bokform, tyder på at det også fins et
enormt marked for disse bøkene. Hva skyldes denne umettelige
trangen til å lese om disse tragiske og dramatiske hendelsene
- igjen og igjen?
KRIGSLITTERATUREN er like omfattende som tilværelsen selv. En
tilbakevendende sjanger er portrettene av krigens
hovedaktører; politikerne. Statsledere, deres nære
medarbeidere og de store offiserene. Et av høstens storverk er
den norske oversettelsen av Ian Kershaws bok «Hitler - Overmot
og nederlag», en lekablokk av et forskningsverk. Kershaws bok
er enda lengre og tettere enn årets store biografi på det
norske markedet, Olav Njølstads «Jens Christian Hauge - fullt
og helt», som over nesten 200 sider skildrer Hauges rolle som
sjef for den militære motstandsbevegelsen Milorg.
Beretningen om krigens store slag er likeledes en egen
sjanger. Best kjent de siste åra er Antony Beevors bøker om
Stalingrad og Berlin, men vi har også fått tjukke avhandlinger
om en rekke andre mer eller mindre avgjørende enkeltslag. I
høst kom på norsk Max Hastings' «Armageddon: Kampen om
Tyskland 1944-45», en omfattende skildring av alle trefningene
som endte med Berlins undergang. Også skip som blir senket er
populært stoff. Årets representant for sjangeren er «Dramaet i
Jøssingfjorden - Altmark-affæren februar 1940» av Jostein
Berglyd.
Stalingrad blir i boka «Blodig snø» skildret av Günther K.
Koschorrek, en soldat som var tysk maskingeværskytter. I
tillegg er østfrontenden blodige kulissen i tre særdeles
kvalitetsrike romaner på norsk i høst, Jonathan Littells «De
velvillige», Vail Bykaws «Sitnikaw» og krigsreporteren
Vassilij Grossmann «Liv og skjebne». I Norge er romaner som
Gaute Heivolls «Himmelarkivet», Jan Roar Leikvolls «Eit
vintereventyr» og Rune Timberlids «Operasjon Siskin» eksempler
på romaner med krigen som motiv.
DE TYSKE KONSENTRASJONSLEIRENE er tidligere beskrevet i
omfattende verk, dessuten har vi fått portretter av offiserene
som bygde dem, fangevokterne, gassfabrikantene. Men først og
fremst av ofrene. Hélène Berrs «Dagbok 1942-1944» er skrevet
av en ung jødisk student i Paris, som ble drept i
Bergen-Belsen. Hennes memoarer ble en sensasjon i Frankrike da
de ble utgitt i januar i år og kom i norsk oversettelse i
høst.
De norske jødenes skjebne har vært gjenstand for både romaner
og sakprosa. Espen Søbyes «Kathe, alltid vært i Norge» startet
en debatt om norske lensmenns rolle i deportasjonen av norske
jøder, et tema som i høst følges opp i Kjell Staal Eggens
«Skammen». Det er neppe uttømt.
Ellers virker det som om ingen historie er for stor eller for
liten til å havne mellom to permer. Hvert å skriver nye
nordmenn fortellinger om hvordan det var å leve under
okkupasjonen. Landsdel for landsdel, bygd for bygd, menneske
for menneske. En av årets utgivelser er en typisk representant
for sjangeren. Om Arnfinn Wiksaas' bok «Det hendte under
krigen - en familiefortelling» skriver forlaget: «Fortellingen
skildrer hvordan forfatteren opplevde krigen som gutt, og
bygger på dagbøker og notater fra forfatterens familie og
forteller om små og store hendelser.»
I blant hever slike personlige historier seg over
gjennomsnittet. Edvard Hoem har nådd det største publikumet i
sin karriere med boka «Mors og fars historie», og i år har
Bjørn Westli imponert med «Fars krig», en dokumentarisk
beretning om hvordan forfatteren etterforsker den ubehagelige
bakgrunnen til faren - som var soldat i den tyske hæren på
østfronten.
DET HAR NEPPE hemmet bokmarkedet at krigen er blitt
levendegjort i stadig nye filmversjoner. DVD-markedet
oversvømmes av krigsfilmer, og TV-serier som «Krigens vinder»
og «Holocaust» har fått en ny vår på DVD. I Norden har den
danske storfilmen «Flammen og sitronen» vært en kinohit, og
det er vel lenge siden en norsk film har fått mer omtale i
media enn «Max Manus», med TV-portretter, heftige debatter og
utallige spaltemetre i aviser over hele nasjonen.
Forlagene har hengt seg på med en bok om selve filmen og en ny
utgave av Max Manus' selvbiografi «Mitt liv». Gunnar «Kjakan»
Sønsteby er knyttet til hele tre bøker, en nyutgave av
klassikeren «Rapport fra Nr. 24», boka «Bak rapportene» og
portrettet «Gunnar 'Kjakan' Sønsteby» av Finn Robert Jensen.
Den som vil lese mer om de interne stridighetene mellom
forskjellige motstandsgrupper - et tema som ikke hører til i
filmen - kan lese om dette ikke bare i boka om Jens Christian
Hauge, men også i Vetla Vetlesens «Kommunist og sabotør -
Helge Hansens krig».
HVA ER ÅRSAKEN til denne umettelige fascinasjonen for krigen?
For nordmenns vedkommende, er okkupasjonen fortellingen om en
unik, nasjonal begivenhet. Norge i krig på hjemlig grunn!
Okkupasjon, diktatur, hemmelig politi, angiveri,
mistenksomhet, valg mellom underkastelse, samarbeid og
motstand. Enhver «fiendtlig» handling kunne innebære en
risiko, i verste fall døden. Under slike omstendigheter blir
livet satt på spissen, hvert menneske lever mer intenst, får
et drama føyd til sin skjebne som aldri glemmes. Under slike
omstendigheter oppstår utallige eksempler på det vi i
litteraturen kjenner som «den gode fortelling». Som det blir
uttrykt i boka om Jens Christian Hauge: «Hva kunne freden by
på, som tålte sammenligning med dette?»
Stadig rulles nyheter ut av krigshistorien. Forfattere som
Antony Beevor og Simon Sebag Montefiore er ikke bare strålende
fortellere; de klarte å saumfare de russiske arkivene i den
kaotiske perioden fra murens fall fram til russiske
myndigheter begynte å ane uro og ble mer restriktive. Nye
kilder, nytt perspektiv.
Kanskje er det også et viktig moment at det er så lett å ta
stilling til den andre verdenskrig. Det har ikke manglet på
kriger i åra som har fulgt. Men hvem skal man holde med? Når
det gjelder andre verdenskrig, er de færreste i tvil. Verken
før eller siden har godt og ondt vært lettere å skille.
Krigslitteraturen bekrefter med andre ord leserens egen
opplevelse av å ha en «riktig moral». På den andre siden: De
som stiller spørsmålstegn ved dette selvsagte skillet, vil
alltid vekke oppmerksomhet. Få begivenheter i «krigsåret» 2008
har vakt større oppmerksomhet enn invitasjonen av historikeren
David Irving til Lillehammer.
SELV OM HVER stein er snudd og hver skudd registrert, fins
mysterier. Man kan forklare hvorfor russerne vant ved
Stalingrad. Eller hvordan Kjakan klarte å sprenge en bygning i
Akersgata. Men fortsatt er det vanskelig å begripe det
ubegripelig; den irrasjonelle logikken som fikk Adolf Hitler
til å beordre likvidasjonen av seks millioner jøder. Og
hvordan hans offiserer fulgte opp med å bygge effektive
dødsfabrikker. Folk som til daglig levde et borgelig
familieliv med kone og barn. Jens Bjørneboe skildret dette
syndromet allerede i sin første roman, «Før hanen galer». Han
kalte det for «det ondes problem» - som i all sin ufattbarhet
ruver under det aller meste av det som skrives om den andre
verdenskrig. Hvordan var dette menneskelig mulig? Et spørsmål
som ennå ikke fått noe svar.
Fredrik Wandrup er litteraturansvarlig i Dagbladet
Verken før eller siden har godt og ondt vært lettere å skille.
Bildetekst:OSLO 9. APRIL 1940: Tyske styrker rykker inn i Oslo og
marsjerer opp Karl Johans gate forbi Universitetet. Snart 70
år etter den tyske invasjonen gis det fortsatt ut hyllemeter
på hyllemeter med bøker om krigen. Foto: Scanpix
Emneord:2. VERDENSKRIG
PDF:

 MEST LEST

 
 

 VIDEO

 MENINGER

 NYHETER PÅ TV, onsdag

NRK 2


04:05: fra Troms og Finnmark
06:30: Morgennytt
10:00: NRK nyheter
11:00: NRK nyheter
11:05: Distriktsnyheter

SVT 1


06:00: Rapport
06:07: Regionala nyheter
12:00: Rapport
16:00: Rapport

NRK 1


06:30: Morgennytt
10:00: NRK nyheter
10:05: Aktuelt
12:00: NRK nyheter
15:00: NRK nyheter

Komplett TV-program

 © 2008 DB Medialab
 Dagbladet.no:  Postadresse: Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo   Besøksadresse: Langkaia 1, 0150 Oslo    Tlf: 24 00 10 00.    Tips oss
 Ansvarlig redaktør Dagbladet/Dagbladet.no: Lars Helle (konst.)

 Utviklet av: db medialab