| Brødtekst: | TRONDHEIM (Dagbladet): Dagbladet viser i dag seks bilder fra fostermedisinens brutale virkelighet. Tre av dem viser syke babyer/fostre som kan reddes, dersom tilstanden blir oppdaget på ultralyd og behandlet. De tre andre viser dødelige fosteravvik. Disse fostrene må norske kvinner i dag senabortere i traumatiske dødfødsler, fordi vår lovgivning ikke åpner for så tidlig ultralyd at de kan aborteres. Innføring av tidlig ultralyd ville ført til at mange av de dødelige avvikene kunne blitt diagnostisert tidligere. Så hvorfor får ikke alle gravide i Norge tilbud om tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk all den tid det også har andre medisinske fordeler? Debatt om Down Ved Nasjonalt senter for fostermedisin sitter professor og seksjonsoverlege Sturla Eik-Nes og ser mulighetene som ikke kommer norske kvinner til gode. - Fostermedisin har lenge vært et etisk kontroversielt fagfelt der fordelene veies mot ulempene. Problemet er at ultralyddebatten i Norge gradvis har blitt en diskusjon om abortering av fostre med Down syndrom, mens spekteret av sykdom hos fostre er mye større og viktigere, sier Eik-Nes. De seks bildene er ikke ekstreme i Eik-Nes sine øyne. Dette er avvik som fostermedisinerne i Trondheim ser ukentlig. - Mødre har til alle tider måttet bære fram sterkt deformerte fostre. Etter fødselen ble de dekket til og alt dysset ned. I dag kalles disse tilstandene «senaborter», og er tema for etisk debatt. Faktum er at 85-90 prosent av «senabortene» er dødelige tilstander. Det er ikke etisk kontroversielt å avbryte et svangerskap der for eksempel hjernen mangler, sier Eik-Nes. Streng lovgivning I dag tilbys alle gravide i Norge ultralyd i svangerskapets uke 17-19. Mens Tyskland, England, Sveits, Danmark og Sverige åpner for ultralyd i uke 11-13, sier vår bioteknologilov nei. Fire år etter at reglene trådte i kraft, mener Eik-Nes at de bør revideres. - Regjeringen ønsket å redusere diagnostiseringen av Down syndrom. Faren er at vi blir så ihuga på at gravide ikke skal få påvist dette kromosomavviket, at vi fratar andre fostre diagnose og behandling. Blant 1000 gravide er ett foster registrert med Down syndrom, 30 har andre tilstander. Er det riktig å ignorere disse 30 fordi man vil beskytte Down syndrom, spør Eik-Nes. Han mener dagens regler fratar gravide mulighet til å ta egne valg, fordi funnene som blir gjort kan være etisk vanskelige for dem. - Dette har norske kvinner akseptert i mange år, men etter tusenårsskiftet har vi fått en markant økning av gravide som krever tidlig ultralyd. Vi har grunn til å tro at mer enn halvparten av alle gravide nå ønsker tidlig ultralyd, sier Eik-Nes. Kjøper seg ultralyd Dagens regelverk åpner for at legen kan henvise den gravide til tidlig ultralyd dersom hun er bekymret for fosterets helse. Stadig flere velger også å betale for tidlig ultralyd på private klinikker. Årsaken er at nakkeoppklaringen, som er en markør for Down syndrom og andre avvik som er vanskelig å finne på ultralyd i uke 18, bare er synlig fram til uke 13. - I 1987 var det under fem prosent av kvinnene som hadde vært til ultralyd før de kom til oss i uke 18. Nå er andelen over 50 prosent, påpeker Eik-Nes. Seksjonsoverlege Guttorm Haugen ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet mener det har oppstått en ulikhet for loven. - I dag kjøper mange ressurssterke kvinner, særlig i Oslo-området, tidlig ultralyd hos private fordi loven åpner for en gråsone. Denne ulikheten for loven er problematisk, sier han. Mister viktig info Mange funn som tidligere ble gjort ved 18 uker, kan nå gjøres allerede ved 12 uker. Frustrasjonen til fostermedisinerne er at de i tillegg kan få frem viktig informasjon om fosteret i 12. uke, som de ikke får i 18. uke. - Folkemedisinsk er ultralyd i uke 18 viktigst, men jeg ser mange komplikasjoner som følge av at vi har mistet viktig informasjon som vi kunne fått på en tidlig ultralyd. Tidlig ultralyd er viktig for å fange opp kromosomavvik, men også strukturelle feil som enkelte hjertemisdannelser og viktige forhold ved tvillingsvangerskap, sier Haugen. Sturla Eik-Nes mener Bioteknologilovens formulering «Når formålet er å finne sykdom og lyte hos fosteret drives fosterdiagnostikk» er særlig problematisk. - Hårfin balanse - Dilemmaet er at ultralyd i uke 18 regnes som svangerskapsomsorg, mens målrettet ultralyd i uke 12 regnes som fosterdiagnostikk. Hvis kvinnen spør om barnet har Down syndrom, gjør legen noe ulovlig hvis hun ser spesielt etter nakkeoppklaringen. Ved uro tidlig i svangerskapet er det derimot lov å bruke ultralyd og vurdere det en har kunnskap til å vurdere. Balansen her er hårfin. Det er vanskelig å regulere hva du skal se og overse. For et trenet øye er det å ikke se nakkeoppklaringen i uke 12, som å ikke se en rød bil som kjører forbi på veien, sier Eik-Nes.Vi har grunn til å tro at mer enn halvparten av alle gravide nå ønsker tidlig ultralyd. Sturla Eik-Nes, professor og seksjonsoverlege |
| Bildetekst: | LEVEDYKTIG: Nyfødt barn med «tvillingsvulst». En livsfarlig tilstand hvis en ikke kjenner til den før fødsel. Alle foto: Nasjonalt senter for fostermedisinLEVEDYKTIG: Den nyfødte har et hull ved navlen der tarmene tyter ut. Fosterdiagnose er viktig fordi mor må føde på spesialsykehus. LEVEDYKTIG: To døde tvillinger i uke 25 med såkalt tvilling-tvilling-transfusjonssyndrom, det vil si at et foster blør inn i det andre via morkake-kommunikasjonen mellom de to. Tilstanden kan behandles, men er bare mulig å oppdage på ultralyd i uke 11-13. DØDELIG: Foster med manglende hjerne, abortert etter 12-ukersundersøkelse. Oppdages dette først i uke 18, må mor gjennom en fødsel for å avbryte svangerskapet. DØDELIG: Foster med kromosomfeilen trisomi 13, abortert etter 12-ukersundersøkelse. Oppdages dette først i uke 18, må mor gjennomgå en dødfødsel. DØDELIG: Et sterkt deformert foster med en relativt vanlig, kjent tilstand for fostermedisinere. Bildet er 20 år gammelt og viser fosteret etter et fullgodt svangerskap.Med tidlig ultralyd vil mor kunne abortere. Etter 18 uker må hun gjennomgå en fødsel. ULTRALYD: Mange norske gravide nøyer seg ikke med 18-ukers-ultralyden, men kjøper seg i tillegg ultralyd i uke 11-13 og tredimensjonal ultralyd (3D) hos private aktører, som her på Majorstuaklinikken i Oslo. Foto: Jon Terje H. Hansen |