Innhold A-Å
Om Dagbladet.no
Sentralbord: 24 00 10 00

Redaksjonen nett: 22 30 09 59
Redaksjonen papir: 24 00 10 00

Korreksjoner: les mer
Tips oss
Telefon: 24 00 00 00
SMS/MMS: 2400
E-post: 2400@dagbladet.no

Aviser: avisbestilling
Annonse
Nett/papir: Annonseinfo


Berner Gruppen: Årsrapport 2006 (PDF)
 
Sist oppdatert: Lørdag 31.07.2010, 16:40  Du er her: Dagbladet.no » Nyheter »
PAPIRUTGAVE
Dagens papiravis
Fra 06:30 hver dag er Dagbladet tilgjengelig i PDF-format.

MAGASINET
Fra 06:30 hver lørdag er Dagbladet lørdag med Magasinet tilgjengelig i PDF-format.
start.no
GRATIS

SPILL
Spill mot andre i Ludo, Sjakk, Spar, Backgammon og mye, mye mer!
Spill nå!

SURFETIPS
Du finner de kuleste lenkene på
www.start.no

BREDBÅND
Ute etter rimelig og kjapt bredbånd?
Sjekk start.no/
bredband

Info
Nettred. nå:
Torgeir Krokfjord

Tips og info
Korreksjoner
Ledige stillinger

Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

Annonseinfo:
nett  papir

Aviser:
Avisbestilling

Avishuset Dagbladet:
Årsrapport 2006 (PDF)
Dato:25. januar 2009
Tittel:Vil avsløre flere syke fostre
Ingress:.. men norsk lov sier nei

Alvorlig syke fostre risikerer å ikke få behandling, fordi
norske politikere frykter flere aborter med Down syndrom. Hvor
lenge vil norske kvinner godta dette?

Byline:Hilde Schjerve
Brødtekst:TRONDHEIM (Dagbladet): Dagbladet viser i dag seks bilder fra
fostermedisinens brutale virkelighet. Tre av dem viser syke
babyer/fostre som kan reddes, dersom tilstanden blir oppdaget
på ultralyd og behandlet. De tre andre viser dødelige
fosteravvik. Disse fostrene må norske kvinner i dag
senabortere i traumatiske dødfødsler, fordi vår lovgivning
ikke åpner for så tidlig ultralyd at de kan aborteres.
Innføring av tidlig ultralyd ville ført til at mange av de
dødelige avvikene kunne blitt diagnostisert tidligere. Så
hvorfor får ikke alle gravide i Norge tilbud om tidlig
ultralyd og fosterdiagnostikk all den tid det også har andre
medisinske fordeler?
Debatt om Down
Ved Nasjonalt senter for fostermedisin sitter professor og
seksjonsoverlege Sturla Eik-Nes og ser mulighetene som ikke
kommer norske kvinner til gode.
- Fostermedisin har lenge vært et etisk kontroversielt fagfelt
der fordelene veies mot ulempene. Problemet er at
ultralyddebatten i Norge gradvis har blitt en diskusjon om
abortering av fostre med Down syndrom, mens spekteret av
sykdom hos fostre er mye større og viktigere, sier Eik-Nes.
De seks bildene er ikke ekstreme i Eik-Nes sine øyne. Dette er
avvik som fostermedisinerne i Trondheim ser ukentlig.
- Mødre har til alle tider måttet bære fram sterkt deformerte
fostre. Etter fødselen ble de dekket til og alt dysset ned. I
dag kalles disse tilstandene «senaborter», og er tema for
etisk debatt. Faktum er at 85-90 prosent av «senabortene» er
dødelige tilstander. Det er ikke etisk kontroversielt å
avbryte et svangerskap der for eksempel hjernen mangler, sier
Eik-Nes.
Streng lovgivning
I dag tilbys alle gravide i Norge ultralyd i svangerskapets
uke 17-19. Mens Tyskland, England, Sveits, Danmark og Sverige
åpner for ultralyd i uke 11-13, sier vår bioteknologilov nei.
Fire år etter at reglene trådte i kraft, mener Eik-Nes at de
bør revideres.
- Regjeringen ønsket å redusere diagnostiseringen av Down
syndrom. Faren er at vi blir så ihuga på at gravide ikke skal
få påvist dette kromosomavviket, at vi fratar andre fostre
diagnose og behandling. Blant 1000 gravide er ett foster
registrert med Down syndrom, 30 har andre tilstander. Er det
riktig å ignorere disse 30 fordi man vil beskytte Down
syndrom, spør Eik-Nes.
Han mener dagens regler fratar gravide mulighet til å ta egne
valg, fordi funnene som blir gjort kan være etisk vanskelige
for dem.
- Dette har norske kvinner akseptert i mange år, men etter
tusenårsskiftet har vi fått en markant økning av gravide som
krever tidlig ultralyd. Vi har grunn til å tro at mer enn
halvparten av alle gravide nå ønsker tidlig ultralyd, sier
Eik-Nes.
Kjøper seg ultralyd
Dagens regelverk åpner for at legen kan henvise den gravide
til tidlig ultralyd dersom hun er bekymret for fosterets
helse. Stadig flere velger også å betale for tidlig ultralyd
på private klinikker. Årsaken er at nakkeoppklaringen, som er
en markør for Down syndrom og andre avvik som er vanskelig å
finne på ultralyd i uke 18, bare er synlig fram til uke 13.
- I 1987 var det under fem prosent av kvinnene som hadde vært
til ultralyd før de kom til oss i uke 18. Nå er andelen over
50 prosent, påpeker Eik-Nes.
Seksjonsoverlege Guttorm Haugen ved Kvinneklinikken på
Rikshospitalet mener det har oppstått en ulikhet for loven.
- I dag kjøper mange ressurssterke kvinner, særlig i
Oslo-området, tidlig ultralyd hos private fordi loven åpner
for en gråsone. Denne ulikheten for loven er problematisk,
sier han.
Mister viktig info
Mange funn som tidligere ble gjort ved 18 uker, kan nå gjøres
allerede ved 12 uker. Frustrasjonen til fostermedisinerne er
at de i tillegg kan få frem viktig informasjon om fosteret i
12. uke, som de ikke får i 18. uke.
- Folkemedisinsk er ultralyd i uke 18 viktigst, men jeg ser
mange komplikasjoner som følge av at vi har mistet viktig
informasjon som vi kunne fått på en tidlig ultralyd.
Tidlig ultralyd er viktig for å fange opp kromosomavvik, men
også strukturelle feil som enkelte hjertemisdannelser og
viktige forhold ved tvillingsvangerskap, sier Haugen.
Sturla Eik-Nes mener Bioteknologilovens formulering «Når
formålet er å finne sykdom og lyte hos fosteret drives
fosterdiagnostikk» er særlig problematisk.
- Hårfin balanse
- Dilemmaet er at ultralyd i uke 18 regnes som
svangerskapsomsorg, mens målrettet ultralyd i uke 12 regnes
som fosterdiagnostikk.
Hvis kvinnen spør om barnet har Down syndrom, gjør legen noe
ulovlig hvis hun ser spesielt etter nakkeoppklaringen. Ved uro
tidlig i svangerskapet er det derimot lov å bruke ultralyd og
vurdere det en har kunnskap til å vurdere. Balansen her er
hårfin. Det er vanskelig å regulere hva du skal se og overse.
For et trenet øye er det å ikke se nakkeoppklaringen i uke 12,
som å ikke se en rød bil som kjører forbi på veien, sier
Eik-Nes.

Vi har grunn til å tro at mer enn halvparten av alle gravide
nå ønsker tidlig ultralyd.
Sturla Eik-Nes,
professor og seksjonsoverlege

Bildetekst:LEVEDYKTIG: Nyfødt barn med «tvillingsvulst». En livsfarlig
tilstand hvis en ikke kjenner til den før fødsel. Alle foto:
Nasjonalt senter for fostermedisin

LEVEDYKTIG: Den nyfødte har et hull ved navlen der tarmene
tyter ut. Fosterdiagnose er viktig fordi mor må føde på
spesialsykehus.

LEVEDYKTIG: To døde tvillinger i uke 25 med såkalt
tvilling-tvilling-transfusjonssyndrom, det vil si at et foster
blør inn i det andre via morkake-kommunikasjonen mellom de to.
Tilstanden kan behandles, men er bare mulig å oppdage på
ultralyd i uke 11-13.

DØDELIG: Foster med manglende hjerne, abortert etter
12-ukersundersøkelse. Oppdages dette først i uke 18, må mor
gjennom en fødsel for å avbryte svangerskapet.

DØDELIG: Foster med kromosomfeilen trisomi 13, abortert etter
12-ukersundersøkelse. Oppdages dette først i uke 18, må mor
gjennomgå en dødfødsel.

DØDELIG: Et sterkt deformert foster med en relativt vanlig,
kjent tilstand for fostermedisinere. Bildet er 20 år gammelt
og viser fosteret etter et fullgodt svangerskap.Med tidlig
ultralyd vil mor kunne abortere. Etter 18 uker må hun
gjennomgå en fødsel.

ULTRALYD: Mange norske gravide nøyer seg ikke med
18-ukers-ultralyden, men kjøper seg i tillegg ultralyd i uke
11-13 og tredimensjonal ultralyd (3D) hos private aktører, som
her på Majorstuaklinikken i Oslo. Foto: Jon Terje H. Hansen

PDF:

 MEST LEST

 
 

 VIDEO

 MENINGER

 NYHETER PÅ TV, lørdag

SVT 1


18:00: Rapport
19:30: Rapport
23:10: Rapport

TV 2


18:30: Nyhetene og Sporten
18:50: Været
21:00: Nyhetene
21:15: Været
03:05: Været

NRK 1


19:00: Dagsrevyen
23:00: Kveldsnytt

NRK 2


21:00: NRK nyheter

Komplett TV-program

 © 2010 DB Medialab
 Dagbladet.no:  Postadresse: Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo   Besøksadresse: Langkaia 1, 0150 Oslo    Tlf: 24 00 10 00.    Tips oss
 Ansvarlig redaktør Dagbladet/Dagbladet.no: Lars Helle (konst.)

 Utviklet av: db medialab