Innhold A-Å
Om Dagbladet.no
Sentralbord: 24 00 10 00

Redaksjonen nett: 22 30 09 59
Redaksjonen papir: 24 00 10 00

Korreksjoner: les mer
Tips oss
Telefon: 24 00 00 00
SMS/MMS: 2400
E-post: 2400@dagbladet.no

Aviser: avisbestilling
Annonse
Nett/papir: Annonseinfo


Berner Gruppen: Årsrapport 2006 (PDF)
 
Sist oppdatert: Onsdag 10.02.2010, 02:32  Du er her: Dagbladet.no » Nyheter »
PAPIRUTGAVE
Dagens papiravis
Fra 06:30 hver dag er Dagbladet tilgjengelig i PDF-format.

MAGASINET
Fra 06:30 hver lørdag er Dagbladet lørdag med Magasinet tilgjengelig i PDF-format.
start.no
GRATIS

SPILL
Spill mot andre i Ludo, Sjakk, Spar, Backgammon og mye, mye mer!
Spill nå!

SURFETIPS
Du finner de kuleste lenkene på
www.start.no

BREDBÅND
Ute etter rimelig og kjapt bredbånd?
Sjekk start.no/
bredband

Info
Nettred. nå:
Torgeir Krokfjord

Tips og info
Korreksjoner
Ledige stillinger

Tips oss:
Epost
Tipstelefon:
24 00 00 00
Sentralbord:
24 00 10 00

Annonseinfo:
nett  papir

Aviser:
Avisbestilling

Avishuset Dagbladet:
Årsrapport 2006 (PDF)
Dato:14. mars 2009
Tittel:Er tommelen en finger?
Ingress:Det enkle er åpenbart veldig forvirrende.
Byline:KOMMENTAR Cathrine Sandnes
Brødtekst:«Er tommelen en finger?». Mannen min var, for aller første
gang, i ferd med å slå meg i Trivial Pursuit. Det eneste som
gjensto var at han skulle svare på det aller siste spørsmålet,
i kategorien for natur og vitenskap - hans klart svakeste
kategori. Og kanskje var det mangelen på selvtillit, i
kombinasjon med utsikten til en etterlengtet triumf, kanskje
var det pulsen som begynte å slå litt raskere og utsikten til
seieren, som forstyrret hodet. I hvert fall gjorde han den
tabben man aldri skal gjøre når målet er åpent: Han begynte å
tenke. «Det er et lurespørsmål», tenkte han. «Det kan ikke
være så enkelt. Det finnes helt sikkert et eget ord for
tommelen, som bare fagfolk vet om». Så han svarte nei. Og
tapte.
Litt sånn har jeg det nå for tiden, i de daglige samtalene og
utspillene om muslimske kvinners kleskoder. «Er det greit å gå
med hijab». Ja, selvfølgelig. «Er det greit å bli tvunget til
å gå med hijab». Nei, selvsagt ikke. Det er så åpenbart at jeg
trodde de fleste av oss var enige om det. Men nå har vi
snakket om hijab så lenge, på så mange rare måter, med de
underligste argumenter og stadig mer eksentriske debatter, at
jeg begynner å lure på om det åpenbare egentlig er fryktelig
vanskelig. For det er klart, hadde en hijab vært en hijab - og
ingenting annet enn det - hadde vi ikke snakket om dette så
rasende, så lenge og med skillelinjer som går på kryss og
tvers av det man ellers er vant til.
Da debatten om hijab i politiet raste som verst, svarte 91
prosent av nesten 400.000 mennesker på dagbladet.no at de var
i mot. Et lite øyeblikk ble jeg nedstemt ved tanken på å være
en av usle 9 prosent som syns det ville være en god ting om
politiet ble mer sammensatt, inntil jeg kom på at det bare var
1.7 prosent som stemte på det samme politiske partiet som meg
ved forrige kommunevalg - så sånn sett går det jo framover.
Jeg har ikke sett noen målinger på hva folk flest syns om å
brenne hijaber på 8. mars, men innleggene på nettet tyder i
hvert fall på at de fleste syns det var veldig modig. For min
del må folk gjerne brenne hva de vil, så lenge det ikke er
levende eller skadelig for miljøet, men jeg innbiller meg jo
at det kreves større mot for å brenne en hijab i Teheran enn i
Oslo. Det er selvsagt vill gjetning fra min side - for alt jeg
vet er Teheran mye mer sivilisert enn jeg tror - men inntil
videre holder jeg fast på at Oslo tross alt er et annet sted.
Og derfor er det helt absurd at debatten om hvordan vi skal
leve sammen, forkledd som debatten om hijab, blir ført ut fra
en forestilling om at omstendighetene ikke spiller noen rolle.
Det er ikke lett å vite om Karita Bekkemellom posisjonerer seg
politisk eller om hun rett og slett er dum når hun, ifølge
Dagbladet, er «lei av dialog og toleranse». Å være motstander
av dialog og toleranse vil nødvendigvis bety at man er
tilhenger av monolog og intoleranse, også kalt maktmisbruk.
«Den såkalt intellektuelle venstresiden må ikke bli naiv»,
sier hun og påpeker at mens andre bare snakker og snakker,
blir «norske kvinner kjønnslemlestet, voldtatt i egne
ekteskap, giftet bort med søskenbarn. Da må vi være tøffe og
si rett ut at det er uakseptabelt». Det kan godt hende Karita
syns hun er beinhard når hun sier det opplagte. Men ærlig
talt: Finnes det en eneste norsk intellektuell, enten man
befinner seg på venstre- eller høyresiden, som er tilhenger av
omskjæring, tvangsekteskap eller voldtekt?
Selvsagt gjør det ikke det. Tvert i mot er det en solid
samling rundt det som er helt grunnleggende
menneskerettigheter. På samme måte som kampen for likestilling
og kvinners rettigheter selvsagt omfatter muslimske, jødiske
og hinduistiske kvinner også. Det finnes knapt et riktig vel
bevart menneske som mener at man, i religionens, kulturens
eller tradisjonens navn, har rett til å utøve vold mot andre.
Og det er nesten ikke til å tro at vi fører en politisk debatt
i Norge hvor sentrale aktører, på ramme alvor, forsøker å
etablere en forestilling om at de selv er «de eneste modige
som forsøker å gjøre noe med disse viktige sakene». I dette
spørsmålet er den viktigste forskjellen på Siv Jensen og
venstresiden at Siv Jensen er mot kvinnekamp, men for muslimsk
kvinnekamp. Mens venstresiden anser muslimske kvinner for å
være like mye kvinner som alle andre.
Vi later som vi snakker om hijab, men strengt tatt snakker vi
om hvordan det norske samfunnet skal se ut i fremtiden. På den
ene siden finner man en blanding av mennesker som ønsker seg
et sekulært offentlig rom, folk som ønsker seg en ren og
uplettet norsk kultur og kvinner som slåss mot religiøs
undertrykkelse. På den andre siden finner man de som mener at
det finnes for lite religiøs toleranse i Norge og ikke for
mye, det er muslimske jenter som tar på seg hijaben i protest
mot å bli definert av den norske majoriteten, og så er det
folk som syns det er helt uproblematisk at verden forandrer
seg og at fremtidens nordmenn kommer i mange varianter.
Personlig tenker jeg at hvis Human Right Service mot
formodning har rett i at mer enn halvparten av oss er muslimer
om tjue år, så vil jeg jo håpe at de aller fleste muslimene
syns at Norge er et fint land å bo i, hvor velferdsstaten
fortsatt står sterkt og kvinners deltagelse i det offentlige
rom øker.
Og for muslimske kvinner, som for oss andre, går veien dit
gjennom utdanning, arbeidsliv og økonomisk uavhengighet. For
noen av dem vil det helt sikkert ha vært viktig å ha brent
hijaben sin, slik andre brant bh-en på 70-tallet. Men vi skal
ikke se bort fra at noen av dem finner den fram igjen - når de
virkelige kampene er vunnet.
Å være motstander av dialog og toleranse vil nødvendigvis
bety at man er tilhenger av monolog og intoleranse.
Bildetekst:Tegning: Gunnlaug Moen
PDF:

 MEST LEST

 
 

 VIDEO

 MENINGER

 NYHETER PÅ TV, onsdag

NRK 2


02:00: fra Buskerud, Telemark og Vestfold
02:15: fra Aust- og Vest-Agder
02:35: fra Rogaland
02:55: fra Hordaland og Sogn og Fjordane
03:10: fra Møre og Romsdal

TV 2


03:35: Været

SVT 1


06:00: Rapport
06:07: Regionala nyheter
12:00: Rapport

NRK 1


06:30: Morgennytt
10:00: NRK nyheter
10:05: Aktuelt
12:00: NRK nyheter

Komplett TV-program

 © 2008 DB Medialab
 Dagbladet.no:  Postadresse: Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo   Besøksadresse: Langkaia 1, 0150 Oslo    Tlf: 24 00 10 00.    Tips oss
 Ansvarlig redaktør Dagbladet/Dagbladet.no: Lars Helle (konst.)

 Utviklet av: db medialab