| Brødtekst: | - Jeg har ikke noe liv, jeg bare eksisterer. Det er et helvete, sier Hilde Ostorp (33) til Dagbladet. Sykdommen rammet nervesystemet, med blant annet lammelser, ukontrollerte rykninger, brenninger og kribling i kroppen, forhøyet kroppstemperatur og muskelsvinn. - Jeg husker ikke lenger hvordan det er å være frisk. Jeg føler meg som en 80-åring, sier Hilde. Så ille behøvde det ikke å ha gått. Hildes problem er at det gikk 15 år før borreliasmitten ble påvist. Kasteball i helsevesenet - I årevis var jeg en kasteball i det norske helsevesenet. Hadde norske leger visst nok om borrelia, kunne jeg vært frisk i dag, sier Hilde. Isteden er har hun fått beskjed om at tilstanden er kronisk. Sommeren 1991 var hun en livsglad 16-åring som rullet rundt i gresset på foreldrenes hytte i Mandal. Plutselig en dag oppdaget hun en stor kul på øyelokket. En flått hadde bitt seg fast, og den hadde åpenbart kost seg i flere dager. Ingen ny opplevelse For Hilde var ikke flåttbitt noen ny opplevelse. Sånt blir man vant til når hytta ligger i et flåttområde. Derfor tenkte hun heller ikke videre over det. Ikke før de alvorlige symptomene begynte å melde seg to måneder seinere. - Jeg ble nummen i halve ansiktet, fikk synsforstyrrelser og rykninger, sier Hilde. Deretter har det bare gått én vei: - Jeg husker ikke lenger hvordan det er å leve et liv uten smerter, sier hun. Ble ikke trodd I 15 år visste Hilde at hun var syk, men ingen trodde på hennes forklaring om hva det skyldtes. Borrelia kan være vanskelig å påvise. I alle disse åra gikk hun til leger og spesialister, men prøvene på borrelia var alle negative. - Det verste var å ikke bli trodd. Til slutt mente legene det var psykisk, og ville ha meg på lykkepiller. Heldigvis visste jeg bedre, sier hun. Etter å ha lest om ekspertisen ved Sykehuset i Vestfold, forlangte hun å få prøver sendt dit. I februar 2007 fikk hun diagnosen: nevroborreliose. Dagbladet har lest dokumentasjonen fra det norske sykehuset som påviser borrelia i to ulike tester, en standardtest og en eksperimentell. Men siden hun ble smittet har åra gått. For Hilde har de gått fra henne: - Hadde de hatt gode nok prøver ved norske sykehus, kunne jeg kanskje levd et fullverdig liv i dag. Tenk om jeg kunne fått diagnosen tidligere, da kunne jeg kanskje blitt frisk. I stedet er tilstanden kronisk, sier hun. Tysk behandling Hun sitter i sofaen hjemme på Ås i Akershus, koblet til en pose med intravenøs antibiotika. Behandlingen får hun fra en tysk lege. Hilde anser det som sitt eneste håp om et bedre liv. - I Norge fikk jeg tilbud om en måneds behandling med antibiotika. Ifølge min tyske lege som er spesialist på borreliose, trenger jeg slik behandling i ett til fem år. Når det gjelder borrelia er Norge et u-land, sier hun. 150 000 kroner fra egen lomme har gått med til behandlingen. Få opp øynene - Jeg står ikke fram med dette for at folk skal synes synd på meg, men i håp om at helsevesenet får opp øynene. Mange vil i år bli bitt av flått, og blant disse vil det være flere som ikke får den diagnosen og behandlingen de skulle hatt. Jeg unner ikke min verste fiende denne sykdommen, den er et mareritt, sier Hilde. Når det gjelder borrelia er Norge et u-land. Hilde Ostorp, flått-offerJeg husker ikke lenger hvordan det er å være frisk. Hilde Ostorp, flått-offer |