Innhold A-Å
Om Dagbladet.no
Sentralbord: 24 00 10 00

Redaksjonen nett: 22 30 09 59
Redaksjonen papir: 24 00 10 00

Korreksjoner: les mer
Tips oss
Telefon: 24 00 00 00
SMS/MMS: 2400
E-post: 2400@dagbladet.no

Annonseinfo nett/papir

Berner Gruppen:
Årsrapport 2007
 
Sist oppdatert: Torsdag 24.04.2014, 17:09  Du er her: Dagbladet.no » Nyheter »
Emneord:PRESSE PSYKOLOGI
Dato:30. november 1996
Tittel:Når blitzlampene svir
Ingress:Også blitzlampene kan svi. Politikere og andre
kjendiser har fått kjenne svien, og har følt seg som
jaget vilt av pressen. Hva skjer når et menneske blir
utsatt for et slikt press?
Byline:TINE FALTIN og HANNE ASKBO
Brødtekst:
- Å leve med et slikt press er ubeskrivelig. Alt slår
inn på en gang, man er bare helt knust. Når
journalistene har vært på Rød-Larsen dag og natt, har
jeg kjent det i kroppen selv, sier Hanna Kvanmo.
Marerittet for SV-politikeren begynte den 9. januar
1974.
«Søkelyset mot enda en SV-valgt,» sto det på førstesida
i daværende Dagens Næringsliv, Norges Handels og
sjøfartstidende. To SV-representanter hadde
landssvikdommer bak seg. Den ene hadde stått fram og
het Kåre Øy-
stein Hansen.
Den andre var Hanna Kvanmo.
«Det var som et lynnedslag hadde rammet meg... jeg
følte meg syk og kvalm og fikk kløe på kroppen,»
skriver hun i boka «Dommen». Hun hadde bedt
partiledelsen om å få stå fram sammen med Hansen, men
var blitt avvist. Dermed begynte heksejakta.
«JEG GRÅT OG GRÅT så snart jeg var alene. Jeg var inne
på tanken å gjøre slutt på det hele, men avviste det
av hensyn til mine nærmeste,» skriver hun.
I tre måneder rullet saken i avisene. Til slutt følte
Hanna Kvanmo at det var hennes skyld at tyskerne hadde
invadert Norge, at alle forbrytelsene som var gjort
mot det norske folk var hennes ansvar. I virkeligheten
var hun 13 år da krigen begynte, 18 år da hun i 1944
meldte seg til tjeneste som sykepleier hos tyske Røde
Kors, 22 år da hun ble dømt for landssvik. Aldri hadde
hun lagt skjul på sin fortid, likevel var den ikke
offentlig kjent.
I samferdselskomiteen følte hun seg beskyttet mot
marerittet. I stortingskantina torde hun ikke gå
alene. På T-banen tvang hun seg til å sitte mot
kjøreretning,og se folk i øynene. På nattoget hjem til
Mo i Rana klarte hun ikke sove, ikke lese. Alle
glodde. De gangene hun fikk sovekupé alene, var
lettelsen enorm.
For Rød-Larsen tok det en måned fra han kom hjem som
superminister til han fikk avskjed i nåde. For Kvanmo
varte marerittet i tre måneder. Anne-Lise Bakken,
tidligere forbrukerstatsråd og stortingsrepresentant
for Arbeiderpartiet, fikk det runde etter runde.
Første runde var barnehageplass. Så var det
oppussingen av tjenesteboligen på Gimle Terrasse.
Siste runde gjaldt lønna til postbanksjef Inger
Prebensen. Det var i 1988. Da ba Gro henne gå, kort og
effektivt. Det ble et av de mer ydmykende
statsrådsnederlag i nyere norsk historie.
Bakken husker presset de dagene hun var på forsidene av
alle avisene.
- Jeg husker jeg var redd for å kjøre på noen. Jeg var
sikker på at fotografene ville stå i veikanten, klare
til å «ta» meg hvis jeg måtte stanse bilen. Med et
slikt press blir man litt paranoid, samtidig som
fotografene faktisk var overalt. Enkelte dager var det
bare på damedo de ikke klarte å komme inn, forteller
hun.
I ettertid ser Bakken at klappjakten hadde et latterlig
skjær over seg.
- DE LØP ETTER MEG som om jeg skulle vært amerikansk
presidentkandidat. Men der og da ser man ikke slikt.
Det er som med barnefødsler. Da er man midt oppe i det
og ønsker bare å komme seg gjennom.
Anne-Lise Bakken syntes ikke oppussingen og
barnehageplassen var noe hun behøvde å brette ut. Hun
valgte å være taus.
- Strategisk var det helt på trynet. Jeg fikk råd om å
legge meg flat, men jeg hadde ikke gjort noen
forbrytelse og låste meg inn i buret. Hva skulle jeg
bekjenne? I dag er jeg mindre steil. Likevel føles det
godt å ha gjennomført løpet med hodet hevet. Jeg kunne
jo ikke stå på Karl Johan og skrike ut hvordan alt
hang sammen.
Kvanmo fortalte alt. At hun var åpen om dommen, ble
positivt mottatt.
- Terje Rød-Larsen ble drevet fra skanse til skanse
fordi han ikke tok lærdom av andres erfaringer. At han
valgte taushet framfor å legge kortene på bordet,
gjorde prosessen enda tøffere, sier Kvanmo.
Hvorlang tid tar det å komme seg etter at hele Norge
har sett en stupe?
For Hanna Kvanmo tok det flere år.
- Jeg skulle stå på Stortingets talerstol hver dag. Det
var tøft, sier hun.
Med jevne mellomrom vendte marerittet tilbake.
Hun lærte seg å leve med det, og det livet ble ikke så
dårlig som utgangspunktet skulle tilsi, men hun har
ikke flere tårer igjen, og det er et savn.
Anne-Lise Bakken kan være bitter på måten Gro Harlem
Brundtland håndterte hennes sak på. For øvrig føler
hun seg styrket.
- Jeg er blitt mer trygg. Jeg avviser for eksempel ikke
media lenger. Jeg har også lært at når man informerer,
må man ta med alt, selv fartsboten, om man har en. Det
tror jeg Rød-Larsen har lært.
Hun avviser ikke at Rød Larsen feilberegnet sitt
publikum etter flere år i utlandet.
- Informasjonsplikten er stor i Norge. Han kom hjem til
noe han ikke kjente.
Selv reiste hun fra Norge og mistolket det som skjedde
hjemme.
- Lønna til Prebensen kom opp mens jeg var i Kina. Jeg
trodde aldri saken kunne bli så stor. Der tok jeg
feil.
Hanna Kvanmo får ofte mediehenvendelser. Som oftest
henviser hun journalister til bøkene, hvor hun har
beskrevet opplevelsene.
- Jeg må bli ferdig med det. Hvor mange ganger skal jeg
straffes, og hvor mange rundt skal straffes for min
fortid? Barna mine har vært gjennom det. Nå tenker jeg
på barnebarna. Må de også lide?
- DET FØLTES SOM EN SLAGS DØD, sier instruktør og
tidligere sjef på Na-
tionaltheatret, Stein Winge.
I januar 1992 havnet han på avisenes førstesider med
beskyldninger om økonomisk rot, og bruk av Natio-
naltheatrets VISA-kort til privat forbruk.
- På et blunk gjorde avisene meg til en forbryter. En
karakteristikk som ikke stemte, og som jeg følte meg
totalt fremmedgjort i forhold til. I en slik situasjon
mister man oversikten, og det er lett å trå feil og
handle utaktisk. Jeg uttalte meg flåsete ved et par
anledninger, men for meg var hele situasjonen ganske
surrealistisk. Humor er en måte å overleve på.
- Det verste var å bli utsatt for mistanker, og få
servert nye usannheter hver dag. Det er det største
helvete man kan oppleve. Vi er ikke laget for å takle
slike situasjoner, sier han.
Stein Winge fortsatte arbeidet som instruktør mens
saken pågikk. I slutten av mars gikk han av som sjef
på Nationaltheatret.
- Heldigvis har jeg en genuin tro på meg selv. Jeg
hadde faget mitt, og arbeidet med oppsetningen «Fru
Inger til Østråt» stålsatte meg ganske bra.
Etter Ibsen-festivalen dro Winge til utlandet, langt
unna økonomisk ansvar og lederverv.
- Da premieren på Tsjekhovs «Boris Goduno» gikk i taket
på operaen i Genève, følte jeg at alt var over. Det
var ett år etter oppslagene. Jeg har lagt det bak meg
nå, men ennå kan jeg få svettetokter når jeg tenker på
det, sier Stein Winge.
Kvanmo føler medlidenhet med Rød-Larsen.
- Hans fall er større enn mitt. Likevel kan det hende
han vil komme seg fortere. Denne saken vil ikke rulle
lenge. Om noen måneder er han unna folks
oppmerksomhet. Får han en forskerrolle, tror jeg det
vil gå greit.

- Berettiget kritikk er verst

..........................................................
- En negativ eksponering i pressen slår hardest hvis
det er et snev av sannhet i påstandene. Hvis man har
en sterk tro på at en er uskyldig, er ikke
medieoppmerksomheten så tøff, sier terapeut David
Kvebæk ved institutt for samlivsutvikling.
- Politikere og andre offentlige personer er vant til
mediefokusering, og er herdet. Det er atskilling
tyngre når man møter gamle synder på førstesidene.
Selvbildet rakner, og man får vanskeligheter med å
leve med seg selv. Spesielt i perioden etter
overskriftene, når man trekker seg tilbake fra
offentligheten, møter mange veggen. Noen blir ensomme,
isolerer seg og blir deprimerte. Man plager seg selv
med stadig å rippe opp i smerten, og noen fokuserer
nesten sykelig på små bagateller som ble sagt eller
skrevet, sier han.
- Den som lever synlig, er mer sårbar. Offentlige
personer gjør seg synlige for alle, og må være klar
over at sårbarheten kan rammes, sier Kvebæk. Han har
gjennom 30 år jobbet med folk i kriser og konflikter.
Han tror veien tilbake til et normalt liv kan være
lang. Det varierer fra person til person. Noen har en
sterk «jeg-styrke», og klarer å ri stormen av relativt
raskt. Det kan ta måneder for noen, mens andre aldri
kommer seg på beina etter en slik påkjenning.

Emneord:PRESSE; PSYKOLOGI

 Diverse søk








 MEST LEST

 
 

 VIDEO

 MENINGER

 NYHETER PÅ TV torsdag


07:30: NRK nyheter
10:00: NRK nyheter
11:00: NRK nyheter
12:00: NRK nyheter


01:05: Oddasat - nyheter på samisk
01:20: Distriktsnyheter
01:20: Distriktsnyheter Østlandssendingen
01:35: Distriktsnyheter Østfold
01:50: Distriktsnyheter Østnytt
02:00: Distriktsnyheter Østafjells
02:15: Distriktsnyheter Sørlandet
02:30: Distriktsnyheter Rogaland
02:40: Distriktsnyheter Vestlandsrevyen
02:55: Distriktsnyheter Møre og Romsdal
03:05: Distriktsnyheter Midtnytt
03:20: Distriktsnyheter Nordland
03:35: Distriktsnyheter Nordnytt
10:00: Oddasat - nyheter på samisk
10:15: Distriktsnyheter
10:15: Distriktsnyheter Østlandssendingen
10:25: Distriktsnyheter Østfold
10:40: Distriktsnyheter Østnytt
10:55: Distriktsnyheter Østafjells
11:05: Distriktsnyheter Sørlandet
11:20: Distriktsnyheter Rogaland
11:35: Distriktsnyheter Vestlandsrevyen
11:45: Distriktsnyheter Møre og Romsdal
12:00: Distriktsnyheter Midtnytt


06:30: Nyhetene


04:50: Sverige idag
06:00: Rapport
06:05: Regionala nyheter i sammandrag (63)


00:45: Nyheter
00:46: 24 Vision (81)
01:00: Rapport
01:05: Västerbottensnytt
01:15: ABC
01:25: 24 Vision (81)
01:30: Rapport
01:35: Sydnytt
01:45: Värmlandsnytt
01:55: 24 Vision (81)
02:00: Rapport
02:05: Nordnytt
02:15: Mittnytt
02:25: 24 Vision (81)
02:30: Rapport
02:35: Gävledala
02:45: Tvärsnytt
02:55: 24 Vision (81)
03:00: Rapport
03:05: Östnytt (80)
03:15: Smålandsnytt
03:25: 24 Vision (81)
03:30: Rapport
03:35: Västnytt
03:45: Västerbottensnytt
03:55: 24 Vision (81)
04:00: Rapport
04:05: ABC
04:15: Sydnytt
04:25: 24 Vision (81)
04:30: Rapport
04:35: Värmlandsnytt
04:45: Nordnytt
04:55: 24 Vision (81)
05:00: Nyheter
05:01: Rapport
05:05: Mittnytt
05:15: Gävledala
05:25: 24 Vision (81)
05:30: Rapport
05:35: Tvärsnytt
05:45: Östnytt (80)

Komplett TV-program