DAGBLADETS EKSPERT: Hallgeir Kvadsheim gir 15 tips til bedre økonomi. Foto: Thomas Rasmus Skaug  / Dagbladet
DAGBLADETS EKSPERT: Hallgeir Kvadsheim gir 15 tips til bedre økonomi. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

15 tips til bedre økonomi

Spar tusenlapper.

• Se også økonomiekspertens tips om strømsparing.

(Dagbladet): I tv-programmet «Luksusfellen» har jeg hjulpet mange til en enklere og mer oversiktlig økonomi. Min erfaring er at svært mange synes det er nyttig med mest mulig «automatisering» av privatøkonomien - for eksempel at man innfører eFaktura eller avtalegiro på alle regninger og setter faste trekk til sparekonto.  

Å leve etter «saldometoden» er en rotnorsk øvelse i privatøkonomien. Det betyr rett og slett at du styrer forbruket etter hvor mye det er igjen på lønnskontoen, som om det var bilens bensintank.

Full fart når lønna er på konto, smalhans en måned etterpå. Så er det på'n igjen. På den måten legger man ikke opp en krone til sparing. Løsningen for mange kan rett og slett være å legge inn et fast trekk på for eksempel 1000 kroner til en sparekonto dagen etter lønning. Da merker du knapt at du har litt mindre penger å rutte med til forbruk. Men du merker det godt når kjøleskapet ryker et halvår seinere og man må trylle fram 5000 kroner på en ettermiddag. Her er andre tips:

1. Skaff deg oversikt: November er en gunstig måned for en økonomisjekk. Nå har alle fått skatteoppgjøret, det vil si at man kan bruke selvangivelsen til å sjekke hvor mye man har spart, hvor mye man har lånt og hva man tjener.  

2. Lag budsjett: Jeg vedder på at du undervurderer hvor mye du bruker på «vanlig» forbruk. Begynn med å ta ut kontoutskrift fra nettbanken for de siste to-tre månedene (ta «normale» måneder som september og oktober, unngå sommerferien).

Legg utgiftene i ti grupper: mat, klær, fritid, transport etc. Mål det opp mot det du får netto utbetalt fra jobb, barnetrygd og annen fast inntekt.

Går det opp? Se to måneder framover i tid og finn ut hvor mange faste og variable utgifter du vil få. Del gjerne opp i faste utgifter, påvirkbare og delvis påvirkbare utgifter. Med andre ord: Vurder kritisk hvilke utgifter du kan redusere eller kutte helt.

Det er lite å gjøre med de kommunale avgiftene, men mobilregningen kan du kanskje slanke selv om denne også kommer fast hver måned. Sammenlikne ditt forbruk med normert forbruk på sifo.no. Her kan du legge inn hvor mange personer dere er i familien, alder, kjønn, barnehage, bil etc. og få et oversiktlig månedsbudsjett.

Merk at dette er et gjerrig budsjett og ingen fasit, men kan være fint å styre etter for å se hvilke utgifter som skiller dere fra (den gjerrige) normalen.  

3. Fyll opp bufferen: Liten tue kan velte stort lass. Rot i økonomien begynner ikke alltid med et mislykket boligkjøp, et bomkjøp av bil eller en stor vannlekkasje. For den som lever etter saldometoden, kan en uforutsett regning være nok til at man havner på etterskudd.

Ryker vaskemaskinen? Må bilen på verksted så fort som mulig? Hvis du har fylt opp en sparekonto med en eller to månedslønner, takler du slike uforutsatte utgifter på strak arm og slipper kredittkort, avbetaling eller inkasso.

For det eneste som er sikkert med uforutsatte utgifter er at de kommer, spørsmålet er bare når? En til to månedslønner kan virke uoppnåelig for mange å sette av. Men begynn iallfall og husk at hvis du leier bolig behøver du ikke like stor buffer som hvis du selv er eieren. Er du uten bil, behøver du enda mindre buffer.

Blant unge som bor alene og enslige forsørgere, er det bare rundt en tredel som har tilsvarende 1 G (ca. 75000 kr) på bankbok, ifølge SSB.  

ØKONOMISK: Du sparer flere tusenlapper på å sjekke Dagbladets økonomitips. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

4. Ikke lønn på lønnskonto!: For svært mange kan det være fornuftig å opprette to konti til dagligbruk. En for forbruk og en for regninger og faste utgifter.

Lønna bør faktisk komme inn på regningskontoen, ikke «lønnskontoen» (forbrukskontoen). Faste trekk til boliglån, forsikringer, fellesutgifter, kabel-tv etc. kan gjerne avtales dagen etter lønningsdag, så er du sikker på at de blir dekket. Deretter lager du et fast månedlig trekk til lønnskontoen for løpende forbruk: mat, klær etc. (se budsjett).

Uansett må det være nok igjen på regningskontoen til å dekke de faste kostnadene.

5. Automatisk trekk: Minst mulig papirfaktura, bruk eFaktura eller avtalegiro. Da får du enkelt opp en oversikt i nettbanken på hvilke regninger som totalt ligger til forfall. Det gjør det enklere å planlegge og sette av penger.

Men pass på at maksgrensen er høy nok på avtalegiroen til å takle for eksempel en høy strømregning etter en sprengkald vinter. Betaler du forsikringen i en stor sum en gang i året? Be om å få fordelt summen månedsvis, ikke kvartalsvis eller årlig. Det gir deg en mer forutsigbar økonomi.

Også studielånet kan fordeles månedlig, sjekk på lanekassen.no hvordan du går fram . 

6. Skaff deg uføreforsikring: Har du forsikring på bilen og bikkja? Hva med deg selv? Hvor mye tjener du hvis du blir ufør neste år?

Hvis du blir ufør, kan du i verste fall oppleve at inntekten din mer enn halveres. Spesielt studenter og andre unge som ikke er kommet i arbeid, er svært utsatte. Det er viktig å sjekke hva du får via jobben du har i dag, men du bør heller ikke glemme uføredekning fra gamle arbeidsgivere, såkalte fripoliser.

Der kan svært mange finne en god uføredekning. Men det er det få som vet! Suppler med såkalte kollektive ordninger via jobb, fagorganisasjon eller interesseorganisasjon. De er betydelig rimeligere enn de som kjøpes separat.  

7. Prut - eller bytt bank: Det er mange år siden det var like lønnsomt å bytte bank som akkurat nå.

I Dagbladets Bankbørs skiller det hele 12000 kroner mellom landets beste og dårligste bank - for ett års «forbruk» av boliglån, sparekonto og brukskonto. Du behøver ikke nødvendigvis bytte bank for å forbedre renta. Det holder ofte at du kan vise til at banken tilbyr lavere rente enn konkurrentene eller at boligen har steget så mye i verdi at sikkerheten bak boliglånet er på et høyere nivå.  

8. Spar i BSU: Boligsparing for ungdom (BSU) kan omdøpes til NBS (Norges beste spareordning). Ingen over, ingen ved siden.

Første bud for alle under 34 år er å fylle opp bufferkontoen. Annet bud er å fylle opp så mye som mulig av BSU-kvoten på 20000 kroner årlig. Glem aksjefond, rentefond og avanserte spareprodukter før du har gjennomført bud 1 og 2. Høyt skattefradrag, landets beste sparerente og du får egenkapital til boligkjøp - noe de fleste banker forlanger i dag for å låne ut penger.    

9. Lag handleliste og handle sjelden: Bruk noen minutter på kvelden og lag en ordentlig handleliste. Etter handlerunden kan du henge opp lista på kjøleskapet og føre opp nye varer når du begynner å gå tom. Lag gjerne en middagsliste i samme slengen. Da unngår dere dyre «støttekjøp» på bensinstasjonen, Deli de Luca eller 7-Eleven.

GLAD I CAPPUCCINO? Følger du Dagbladets sparetips får du råd til flere kopper! Vis mer

Hvis du lager en god handleliste, kan dere klare dere med en handlerunde i uka. For det første sparer dere penger, men minst like viktig er at dere sparer tid som dere kan bruke på langt hyggeligere ting enn å stå i kassekø.    

10. Pass på lommetyvene: En cappuccino i dag, en grillpølse i morgen og et ukeblad på Narvesen. De fleste har fint råd til slike småkjøp, men må du snu på skillingen i en periode, kommer du ikke utenom å kutte kraftig ned også her.

Kjøper du en latte hver dag på vei til jobb, sparer du fort over 500 kroner måneden på å bytte til kaffeautomaten på jobben. Kjipt? Ja da, og smaker besk gjør den også, men å spare penger handler både om de små og store kuttene, dessverre.    

11. Lei ut! Har du hytte eller båt? Lei det ut i periodene dere ikke selv bruker den. Det er også skattemessig gunstig: De første 10000 av hytteleia er skattefrie, og utover dette beskattes bare 85 prosent av inntektene.

Skal dere kjøpe hytte eller båt kan det være smart å dele kostnadene ved å kjøpe flere sammen. De fleste bruker jo båten eller hytta bare noen få måneder eller uker i året. Bor du i en treroms, men sliter økonomisk, kan du få skattefrie kroner ved å leie ut et soverom. I Oslo kan du lett få 3000- 5000 kroner netto i måneden ved å ha en leieboer.  

12. Send forsikringene på anbud: Svært mange nordmenn bytter kraftleverandør hvert år. Vel og bra, men man sparer kanskje ikke mer enn 500- 1000 kroner på operasjonen.

Det er småpenger i forhold til hvor mange kroner man kan spare på å være like årvåken overfor forsikringsselskapene.

Du behøver ikke nødvendigvis flytte forsikringene. Det holder ofte å få anbud fra to-tre konkurrenter og vise resultatet til ditt eksisterende - så vil de ofte kunne matche tilbudet og senke totalsummen med flere tusenlapper.

13. Spar strøm: Sparepærer og sparedusj er vel og bra. Men oppvarming utgjør opptil 50 prosent av strømkostnadene i en bolig. Eier du en bolig på 200 kvadratmeter kan du ifølge ENØK spare 4400 kroner årlig på å senke temperaturen fra 23 til 21 om dagen, og fra 21 til 17 grader om natta.

Å installere varmepumpe kan fort koste fra 12000 - 20000 kroner per pumpe inkludert montering, men kan spare deg for opptil 60- 70 prosent av energibehovet til oppvarming. I tillegg gir enkelte kommuner 3000 kroner i støtte per pumpe.  

14. Bli kvitt lånet på halve tida: Klarte du å betale terminbeløpene i fjor høst, da renta var over sju prosent? Hvorfor fortsetter du ikke med det? Hvis du selv jekker opp terminbeløpet til fjorårets nivå, blir du både kvitt lånet mange år før tida, og sparer hundretusenvis av kroner. Eksempel: Du har lånt to millioner kroner. Med 30 års nedbetalingstid betalte du i fjor høst 13300 kroner månedlig. Med tre prosent rente betaler du bare 8400 kroner. Hvis du likevel beholder terminbeløpet på 13300, blir du kvitt lånet på halve tida og sparer over 250000 kroner, justert for skatt og inflasjon!

En mer sannsynlig, langvarig boliglånsrente ligger nok mellom fem og seks prosent. Det vil si at du med et lån på to millioner kroner vil kunne avslutte lånet på drøyt 21 år, ni år raskere enn planlagt. 

15. Lur banken - skaff egen fastrente: Velger du fastrente inngår du egentlig et veddemål med banken din. Forblir renta lav, vinner banken. Går den i været, vinner du. Men du kan faktisk binde renta og få hele gevinsten - selv om renta forblir lav: Du lager rett og slett din egen fastrente, for eksempel på fem prosent. Hvis du har et boliglån på to millioner kroner, vil det tilsi et terminbeløp på 10700 kroner. Med tre prosent rente skulle terminbeløpet egentlig vært 8400 kroner.

Differansen på 2300 kroner settes på en egen sparekonto. Dette ordner du med banken din. Hvis den flytende renta om et par år overstiger fem prosent, kan det gå et fast trekk motsatt vei - fra rentebufferen til lånet. Hvis renta forblir lav i flere år - under fem prosent- ja, så beholder du fastrentegevinsten, ikke banken.

I vårt eksempel vil du om fem år ha 138000 kroner på rentebufferen din, hvis renta forblir like lav som i dag. Med en ordinær fastrente, ville denne gevinsten gått til banken din. Nå beholder du pengene sjøl.