HENRETTET: Slik så det ut etter at dommeren Giovanni Falcones bil ble blåst i lufta av mafiaen på Sicilia i 1992. Også hans kone Francesca Morvillo og tre politimenn ble drept. Det ble starten på Cosa Nostras fall - og starten på Palermos oppblomstring Foto: AP / NTB Scanpix
HENRETTET: Slik så det ut etter at dommeren Giovanni Falcones bil ble blåst i lufta av mafiaen på Sicilia i 1992. Også hans kone Francesca Morvillo og tre politimenn ble drept. Det ble starten på Cosa Nostras fall - og starten på Palermos oppblomstring Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Da mafiaen drepte sjef­etterforskeren med ei 300 kilos bilbombe, fikk Palermo nok

Sicilias største by har gjenoppstått - med mafiaens penger.

(Dagbladet): 19. juli 1992 smalt det skikkelig i Palermo. Den kraftige bomben som var plassert i en liten Fiat 127 drepte Paolo Borsellino, dommeren som ledet etterforskningen mot Cosa Nostra - den beryktede sicilianske mafiaen - og fem av de seks livvaktene hans.

MAFIADRAP: Paolo Borsellino led samme skjebne som sin forgjenger, Giovanni Falcone. Bilen hans ble sprengt i lufta i 1992, og drepte foruten Borsellino også fem av livvaktene hans. Foto: AP / NTB Scanpix  Vis mer

Borsellini skulle besøke sin mor. I følge rapportene hadde mafiaen skjult en utløsermeknisme som gikk av da Borsellini trykket på ringeklokka på morens hus. Det utløste en fryktelig eksplosjon i Fiaten, som Cosa Nostra hadde parkert rett utenfor huset.

Måneden før, i mai, led Giovanni Falcone - mafiaens hovedfiende nummer en - samme skjebne. 300 kilo med TNT omgjort til ei bilbombe utløst med fjernkontroll drepte Falcone, hans kone og tre av livvaktene hans. Bomba etterlot seg et 15 meter dypt krater på motorveien mellom Palermo og flyplassen.

Cosa Nostra hadde kvittet seg med sine to største motstandere. Men de grove bombeeksplosjonene rammet samtidig dem selv - og ble starten på mafiaens bane.

De hadde rett og slett gått for langt. Folk ble redde, sinte, fortvilte. Pressen skrev at «Palermo er like ille som Beirut».

Myndighetene måtte reagere. Det gikk ikke lenger an å late som om mafiaen ikke var noe stort samfunnsproblem.

Bondeforening

Cosa Nostra - som kan oversettes til «vår sak» på norsk - hadde vært på Sicilia siden midten av 1800-tallet. De var ingen hemmelighet, langt på vei var mafiaen en del av den sicilianske kulturen. Den ble dannet for å forene bønder mot felles fiender, men tjente seg søkkrik på organisert kriminell virksomhet utover 1900-tallet.

MINNES: Det arrangeres fortsatt minnemarsjer på årsagen for Giovanni Falcones død. Her fra 2005. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Ikke minst på 1950-tallet - da Sicilia opplevde en byggeboom - ble det ikke slått inn en spiker uten at mafiaen var involvert og fikk sin del av kaka.

Kanskje ble lederne for arrogante. Kanskje tok de for gitt at de ville slippe unna med det meste, som å sprenge sine statsansatte hovedfiender Paolo Borsellino og Guiseppe Falcone.

Det kunne de ikke.

- Staten innså at de ikke kunne drive en halvveis bekjempelse av mafiaen. Med disse mordene tro Cosa Nostra over en grense og myndighetene fryktet nok at de ville miste grepet om de ikke engasjerte seg, sier Italia-ekspert og forfatter Simen Ekern til Dagbladet.

Krigssone

1500 tungt bevæpnede soldater ble satt inn for å sikre ro og orden i Palermo. Det sto en soldat med fingeren på hvert gatehjørne. Byen så ut som en krigssone.

ORDFØRER OG HELT: Populære Leoluca Orlando har vært ordfører i Palermo i 17 år, og har spilt en viktig rolle i bekjempelsen av Cosa Nostra. Han har vært under politibeskyttelse helt siden begynnelsen av 90-tallet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv som jeg var i Palermo de dagene, sier La Repubblica-journalisten Attilio Bolzani til The Guardian.

- Det føltes som om jeg var krigskorrespondent i min egen by. Jeg har vært i Afghanistan, Balkan og Irak, men i Palermo måtte jeg passe ryggen min absolutt hele tida, sier han.

Folket, som mer eller mindre stilltiende hadde akseptert mafiaens eksistens begynte å gå ut på gatene og protestere.

Men demonstrasjoner var ikke nok til å lamme Cosa Nostra. Det måtte mer til. Og det kom.

Statlig inngripen

- Først og fremst måtte vi bli kvitt mafiabossene, forteller ordfører Leoluca Orlando til The Guardian.

100 ARRESTASJONER: Så sent som i 2008 gikk politiet til massearrestasjoner på Sicilia. Hundre personer, mistenkt for å prøve å blåse nytt liv i Cosa Nostra, ble pågrepet. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

- De fortsatte ufortrødent sin virksomhet i luksushjemmene sine i Palermo. Der satt de og planla nye drap mens de fylte lommene sine med penger fra narkotrafikk og annen kriminalitet.

DREPT: I 2007 ble mafiabossen  Nicolò Ingarao drept på åpen gate i et oppgjør midt i Palermo. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Orlando ville ha sterkere statlig deltakelse i jakten. Og han fikk det.

Nye lover ble vedtatt, strafferammene for mafiavirksomhet ble hevet, og flere mafiamedlemmer litt nede på rangstigen ble tilbudt strafferabatt mot å tyste.

Det virket.

I januar 1993 hadde påtalemyndighetene så mye bevismateriale at de arresterte den øverste lederen, Salvatore «Toto» Riina. Og med hans fall raknet det - tilsynelatende.

Men ikke helt. Cosa Nostra prøvde å holde hjulene i gang, men myndigheter og politi lot de aldri få ro til å bygge seg opp igjen. Blant annet ble begge sønnene til Savatore Riino, Giovanni og Giuseppe arrestert og dømt for å ha fulgt i farens fotspor.

I 1997 ble Cosa Nostras nye leder, Pietro Aglieri.

Forvandlingen

I 1993 stilte Leoluca Orlando (69) til gjenvalg som ordfører med et løfte om å fortsette bekjempelsen av mafiaen. Under sterk politibeskyttelse - som han for øvrig har den dag i dag - fikk han 75 prosent av stemmene.

GUDFAREN: Salvatore «Toto» Riina var Cosa Nostras øverste leder da Falcone og Borsellini ble drept. Han ble arrestert i 1993 og dømt for å ha bestilt drapene. Riina knyttes til over 100 mord, og er dømt til tre livstidsdommer.  Foto: AP / NTB Scanpix               Vis mer

- Vi måtte skape nytt liv i byen. Folk turte ikke være ute om kvelden. Gatene var tomme etter klokka åtte om kvelden. Det var livsfarlig å være der, erindrer Orlando, som til sammen har vært ordfører i Palermo i 17 år.

Store prosjekter ble igangsatt for å omskape byen. Store summer ble bevilget til byggeprosjekter, og i løpet av de siste årene er mer enn 60 prosent av alle byens historiske bygninger - som mafiaen fikk revet for å bygge stygge, men lønnsomme, boligblokker i betong - er restaurert.

På plassen der Giovanni Falcone ble drept, er det bygget en lekeplass for funksjonshemmede barn. Et 25 mål stort landområde beslaglagt fra en mafiaboss i 1993, er nå omskapt til en vakker minnepark full av appelsintrær. I parken - Giardino della Memoria - er det også slått opp en plakett med navnene til mange av Cosa Nostras ofre.

En gedigen villa rett utenfor Palermo, som tjente som møtested for mafiaen, er i dag hovedkvarter for den lokale speiderbevegelsen.

Mafiaens penger

Lista over tilsvarende tiltak er lang.

Og det banale - eller geniale - er at mange av prosjektene er finansiert av midlene som ble beslaglagt da mafiabossene etter tur og orden ble arrestert og dømt.

Verdier for nesten 300 milliarder kroner ble inndratt.

ARRESTERT: En rekke mafialedere er arrestert i Palermo de siste 25 årene. I 2006 ble Bernardo Provenzano, som hadde vært etterlyst i fire tiår, tatt. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

- Palermo er blitt en fabelaktig og vakker by, sier Simen Ekern.

- Den virker trygg, enkel og vennlig på en helt annen måte enn for eksempel Napoli, som jo har hatt mye av de samme problemene med Camorra-mafiaen.

Ikke utryddet

Ekern kjøper imidlertid ikke påstanden om at Cosa Nostra skal være utryddet en gang for alle. Det gjør ingen andre i Italia heller.

- De er der, de finnes fortsatt. Men det virker som de ligger lavt, som resten av den italienske mafiaen for tida, sier Ekern.

- Men vi skal ikke tro at problemet er borte. Det er en slags vedtatt sannhet at forskjellige mafia-organisasjoner spiller en rolle. Blant annet sies det at hver gang det inntreffer et jordskjelv i Italia, går en del av nødhjelpen i mafiaens lommer.

- Det er alt for tidlig å si at mafiaen er borte en gang for alle, sier Ekern.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Kulturby

Uansett er ikke Palermo til å kjenne igjen. Byfornyelsen, eller «gjenopplivelsen» som Leoluca Orlando kaller den, har omskapt byen fra en krigssone til en livlig oase der du som turist møter et yrende folkeliv rundt alle utekafeene og torgene som mafiaen i sin tid brukte som illegale parkeringsplasser.

I 2018 er Palermo nominert til å være Italias kulturhovedstad, og samme år skal byen være vertskap for Manifesta, Europas viktigste utstilling for samtidskunst. I januar ble det også kjent at Unesco anbefaler at Palermos historiske sentrum blir oppført på verdensarvlisten.

Alt dette var utenkelig for 25 år siden.

- Manifesta blir en anledning til å feire Palermo for det vi er: Et laboratorium for menneskeheten, for kunst og kultur. Dette vil gi oss ekstra styrke til å utvikle oss videre i framtida, sier ordfører Leoluca Orlando.

Kilder: The Guardian, La Republicca, Wikipedia

GJENFØDT: Palermo har som alle andre byer sine problemer, men er i dag en fredelig og trygg by. Slik var det slett ikke ikke for  25 år siden. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix  Vis mer