DET NYE CUBA: Mye har endret seg på Cuba de siste 5-10 årene. Ungdommer i Havanna går på konsert med mobiltelefon, som før var forbudt. Elektronikabandet Major Lazer fra USA spilte gratiskonsert i Havanna. Foto: Ramon Espinosa / AP / NTB Scanpix
DET NYE CUBA: Mye har endret seg på Cuba de siste 5-10 årene. Ungdommer i Havanna går på konsert med mobiltelefon, som før var forbudt. Elektronikabandet Major Lazer fra USA spilte gratiskonsert i Havanna. Foto: Ramon Espinosa / AP / NTB ScanpixVis mer

Fidel er borte, og gringoene strømmer til. Hva skjer med Cuba nå?

Står ved et veiskille. 

(Dagbladet): Er det allerede for seint? Er Cuba, med sine amerikanske veteranbiler fylt med russiske reservedeler, forfalne hus og rasjoneringskort i butikkene på vei til å bli historie?

HVA NÅ? En mann følger med på Donald Trumps innsettelse på TV i Havanna. Hvordan den nye presidenten vil påvirke forholdet mellom Cuba og USA, er foreløpig uklart. Foto: Ramon Espinosa / AP / NTB Scanpix Vis mer

«Reis til Cuba før det er for seint», har reisebyråene og Cuba-kjennerne sagt – og de har sagt det lenge. Men både forskere og lokalbefolkning tror at endringene på Cuba vil fortsette i det «vanlige tempoet» - som ofte kan bety ett skritt fram og to tilbake.

- Turismen har vokst enormt. Det nye er at også amerikanerne kan reise, i alle fall inntil Trump sier noe annet. Men jeg tror ikke han våger å stanse det. Kubanere flest har fått en helt annen sosial kontakt med utlendinger, ikke bare i Havanna, for turistene reiser veldig mye rundt på egen hånd også. Tilgangen på internett har vært avgjørende. Kubanere flest har et mer nyansert bilde av verden enn før, sier Vegard Bye, som har skrevet flere bøker om Cuba.

Nå forsker han på sammenhengen mellom økonomiske og politiske endringer i sitt doktorgradsarbeid, og er på Cuba flere ganger i året.

Amerikanerne kommer

MARKERING: Anne Natvig tok med seg familien sin på feltarbeid til Cuba. Foto: Øyvind Festø Vis mer

The Telegraph presenterte ei liste over «ting du må gjøre på Cuba før landet forandrer seg for alltid». Blant annet å vandre i gamle Havanna (står det foran en massiv oppussing?), ta en mojito på en av Hemingways favorittbarer «La Bodeguita del medio» - ei opplagt turistfelle (men «hvem vet hva som skjer når hordene kommer?»), eller røyke en kubansk sigar før hele verden får tilgang på den. En viktig endring skjedde i høst, tilfeldigvis samme dag som Fidel Castro døde.

- Da startet de første direkteflygningene fra USA. Det kom 110 fly i døgnet. Det er jo en betydelig endring, forteller Anne Natvig, som har intervjuet en rekke statlige journalister på Cuba i forbindelse med sin doktorgrad.

Hun peker på hvor mye turismen har hatt å si for vanlige kubanerne.

- Mange tjener godt på besøkende fra utlandet, men samtidig skaper dette en overklasse, som Cuba siden revolusjonen i 1959 har prøvd å unngå, sier hun.

Kjapper seg langsomt

Idun Heir Senstad var på Cuba første gang som turist i 2006. Nå bor hun delvis i Havanna. Som stipendiat forsker hun på hvilke bilder av Cuba som skapes gjennom oversatt litteratur i Norge.

BOUTIQUE HOTELL: Cuba får stadig flere luksuriøse boutique-hoteller, som Paseo 206. Foto: Paseo 206 Vis mer

- Livet til folk flest er stort sett sånn som det har vært. Noen har fått større muligheter, takket være en åpning for privat virksomhet. Men jeg klarer ikke å se for meg det tidspunktet Mc Donald's kommer til Cuba. Det skjer ikke fra en dag til en annen, sier hun.

Heller ikke Kjetil Klette Bøhler, som forsker på hvordan kubansk populærmusikk utfordrer eller opprettholder de revolusjonære verdiene i et post-sosialistisk Cuba, tror det skjer store endringer over natta.

- Raúl Castro har beskrevet de pågående politiske endringene som «vi skal kjappe oss langsomt, uten hastverk». Regjeringen gjør ikke noe forhastet. Selv om de tar fienden i hånda, så har hele den politiske selvforståelsen på Cuba vært definert i motsetning til USA, til imperialismen, og dette endres ikke over natta, sier han.

Fra offentlig til privat

Vi ringer sosialantropolog Ståle Wig på ei hakkete linje via appen IMO. Skype finnes foreløpig ikke på Cuba, men kubanerne har andre muligheter for kontakt med omverdenen. Wig tar doktorgrad på utviklingen av privat, småskala næringsliv på Cuba.

SYMBOLIKK: En kubaner poserer med ei T-skjorte som sender tydelige signaler på gata i Havanna. Barack Obama myket opp relasjonene til Cuba, og nå går det daglige fly til Cuba fra USA. Hva Donald Trump vil gjøre med relasjonen, er det ingen som tør svare på.
Foto: Carlos Garcia Rawlins / Reuters / NTB Scanpix
Vis mer

- Etter Sovjetunionens fall, og seinere da Raúl Castro tok over, kom det et gigantisk initiativ som skulle flytte over en million arbeidsplasser fra statlig sektor over til det private, forteller han.

Liste over tillatte yrker

DAIQUIRI: El Floridita, et av Hemingways stamsteder, har alltid servert turister Daiquiri. Åpenbar turistfelle, men for mange verdt et besøk. Foto: Heidi Røsok-Dahl. Vis mer

Da en million arbeidsplasser skulle over til privat sektor, utarbeidet myndighetene ei liste på 201 godkjente yrker. På lista sto alt fra lighter-reparasjon og knappeproduksjon til salg av brente CD-er og yrker knyttet til turismen. Men innovative yrker som app-utvikling og annen moderne teknologi sto ikke på lista, som var utarbeidet av den eldre garde.

- Akkurat nå er det transportkrise i Havanna. For noen uker siden innførte myndighetene lavere makspriser for taxiene. Veldig mange av dem som driver i taxinæringen, sluttet å kjøre, fordi inntekten ble så redusert. For første gang var man vitne til en slags stille og uformelt organisert streik, hvor gatehjørnene ser ut som en rockefestival, fulle av folk som venter på transport, forteller Wig.

Økte forskjeller

Cuba har også et markant skille mellom de heldige som har slektninger i eksil, og dem som ikke har det. Den første gruppen får jevnlige pengeoverføringer (remesas).

FORSKER: Ståle Wig er sosialantropolog og bor i Havanna, hvor han intervjuer småskala-forretningsfolk. Foto: Ingrid Evensen Vis mer

I mange tilfeller er det nettopp dem som får remesas, som jobber i privat sektor, fordi de har investeringsmidler. De statlige ansatte kan tjene så lite som en tiendel av privat sektor.

- Bak mange paladarer (spisesteder) eller taxi-eiere finner du en onkel i Miami eller ei tante i Madrid, forteller Ståle Wig.

Kubaneren Norges Rodríguez fra Santiago de Cuba vokste opp i en familie med to lærere og svært lave lønninger. Faren gikk etter hvert gikk over i turistindustrien.

- Vi merket en enorm forskjell. Vi fikk råd til å reparere taket og fikk mer variert mat på bordet, forteller 30-åringen.

Internett-revolusjon

Signe Aarvik var på ferie på Cuba ved årsskiftet, og også for åtte år siden. Tilgangen til hadde endret seg totalt. Fra et forbud mot å ha privat mobiltelefon og internett kan man nå kjøpe internett-tilgang - omtrent på ethvert gatehjørne - i alle fall i Havanna.

MOSAIKK: Casa Fuster med all sin mosaikk er verdt et besøk. Gunda Djupvik og Kjetil Torgrim Homme var der i januar. Foto: Privat Vis mer

- På kveldene var det veldig mange unge som hang rundt disse wi-fi spottene, forteller hun.

En populær, men ulovlig forretningsidé er videresalg av de statlige kortene som gir tilgang til én time på nett. På det svarte markedet selges de for én CUC (myntenheten som tilsvarer en dollar) mer enn pålydende. Rundt offentlige wi-fi-soner finner man disse selgerne overalt.

Kunnskap om resten av verden har også blitt spredd ved hjelp av «El paquete» – en informasjonsløsning på det svarte markedet som har samlet informasjon på minnepinner eller eksterne harddisker. «El paquete» har vært en måte å omgå systemet og spre informasjon effektivt fra dør til dør over hele Cuba, med alt fra nyheter til TV-serier som «House of Cards», bilder og annen informasjon.

- Informasjonsmonopolet er for lengst brutt. Det er få ungdommer som gidder å lese Granma lenger (den offisielle partiavisa, red.anm.), sier Vegard Bye.

Varemangel

Heir Senstad forteller at «alt og ingenting er mulig på Cuba».

 
WI-FI-SONER: Der internett før var helt forbudt, er det nå poppet opp wi-fi-soner rundt omkring, spesielt i Havanna. Her står mange og surfer i en slik sone, mens hverdagslivet og turistlivet passerer på gata. Foto: Desmond Boyland / AP / NTB Scanpix
Vis mer

- De som prøver å gjennomføre et hvilket som helst prosjekt på privat initiativ, kommer ingen vei ved å følge reglene til punkt og prikke.

Ved oppstart av en restaurant er innehaverne pålagt å kjøpe alt av staten. Men tilgangen på varer for ustabil til å kunne drive forsvarlig.

- Du får ikke tak i dopapir. Eller tomatpuré. Når staten ikke har disse tingene, må man gå andre steder. Kanskje har de en kusine som jobber på et statlig lager, og får varene den veien, sier Heir Senstad.

- Jeg vil gå så langt som å si at slike små lovbrudd er hjørnesteinen i den kubanske økonomien, sier Ståle Wig. Han forteller om kubanere som kjøper stjålne sett med sengetøy fra vaskere på hotell, for å selge videre til private hjem og Airbnb-leiligheter.

Gradvis oppmykning

SIGAR: Sigarer er et av Cubas kjennetegn, på lik linje med veteranbiler og rom. To eldre herrer i gamle Havanna poserer med på bilder mot betaling. Foto: Heidi Røsok-Dahl Vis mer

Oppmykningen har foregått gradvis. Nå kan - til en viss grad - utenlandsk kapital investeres på øya, og det popper opp alt fra boutique-hoteller, gode restauranter og til og med golfbaner, som ikke kunne vært finansiert utelukkende ved statlige investeringer.

Så, hvor går veien for Cuba nå?

- Det blir litt som da alle spurte «hva skjer når Fidel dør»? Så døde han. Og det skjedde jo ingenting. Det var landesorg i ni dager, og så fortsatte livet som før. Jeg ser ikke for meg at det kommer noen brå omveltning, sier Idun Heir Senstad.

Raúl går av

- Men hva skjer i 2018? Da har Raúl sagt at han skal gå av. Selv om et post-Castro Cuba nok ikke bringer med seg raske endringer, så vil det være spennende å se hvordan den økonomiske politikken, forholdet til USA og økningen av private nettmedier vil prege åra som kommer, sier Anne Natvig.

GÅR AV: Raúl Castro har sagt at han skal gå av i 2018. Det er usikkerhet og spenning knyttet til hva som vil skje da. Foto: NTB Scanpix / AP Photo/Javier Galeano. Vis mer

Kjetil Klette Bøhler tror reformprosessene vil tilta.

- Det er mulig det blir to skritt fram, tre tilbake, i rykk og napp. Men det jeg håper, er at de klarer å ta vare på infrastrukturen og velferdsstaten, og sikkerheten, sier Klette Bøhler.

- Den økonomiske krisa og den politiske legitimitetskrisa er begge så dype at jeg tror viktige endringer trenger seg fram. I hvilken retning er det umulig å si, sier Vegard Bye.

Heir Senstad håper endringene kommer flere enn dem som er involvert i den økende turismen til gode.

- Jeg håper det skjer noen endringer som gjør at det blir lettere å være kubaner på Cuba, sier hun.

ØKT TURISME: Stadig flere turister kommer til Cuba. Det skaper et økende skille mellom dem som jobber i turistindustrien, og resten av folket. Foto: Adalberto Roque / AFP / NTB Scanpix Vis mer
KLISJEEN: Cuba er heftige strender og mange amerikanske veteranbiler. Men også uendelig mye mer. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix  Vis mer
NORSKE PÅ CUBA: Signe Aarvik (fra venstre), Anne Natvig,  Idun Heir Senstad, Gunda Djupvik og Cathrine Graff.                            Vis mer
STRANDPARADIS: Mange forbinder Cuba med vakre strender. Som er på Maria La Gorda, helt sørvest på øya. Foto: Heidi Røsok-Dahl Vis mer