RUE FONTAINE: På hjørnet av rue Fontaine og rue Pigalle starter romanen «Maigret går på bar» (1951). Boka foregår i Montmartre-strøket, spesielt i striptease-bula Picratt's, som aldri har eksistert andre steder enn i Simenons fantasi. Men forfatteren skrev ut fra en rik erfaring både med skjenkesteder og klientell i området. Foto: FREDRIK WANDRUP
RUE FONTAINE: På hjørnet av rue Fontaine og rue Pigalle starter romanen «Maigret går på bar» (1951). Boka foregår i Montmartre-strøket, spesielt i striptease-bula Picratt's, som aldri har eksistert andre steder enn i Simenons fantasi. Men forfatteren skrev ut fra en rik erfaring både med skjenkesteder og klientell i området. Foto: FREDRIK WANDRUPVis mer

Her befant han seg da striptease-Arlette kom svingende ut fra baren Picratt's

Snart er hun død. Så dukker liket av en grevinne opp.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

PARIS (Dagbladet): Georges Simenon (1903-1989) har ikke fått noe museum i Paris. Men det er fullt mulig å vandre i hans fotspor.

Her var det altså konstabel Jussiaume befant seg da han så striptease-danserinnen Arlette komme svingende ut fra baren Picratt's klokka fire om morgenen, i Georges Simenons roman «Maigret går på bar».

PLACE PIGALLE: Her ligger nattklubben Moulin Rouge, som ble bygd i strøket Montmartre i 1889. Den berømte, lysende vindmølla er et landemerke i det såkalte fornøyelsesstrøket rundt place Pigalle, der flere av forbrytelsene inspektør Maigret etterforsker har sitt utspring. Gjennom området går boulevard de Clichy, som er omkranset av en rekke atskillig mørkere bakgater. Foto: FREDRIK WANDRUP Vis mer

På hjørnet av rue Fontaine og rue Pigalle søkte politimannen tilflukt mot kulde og sludd i et portrom.

Frykter drap Der sto han på post da de røde neonlysene sloknet denne skjebnesvangre natta, og den vakre, unge Arlette dro fra sitt arbeidssted Picratt's til den siste åpne hjørnekafeen i strøket, i rue de Douai:

«Hun så ut til å ha drukket. Hun var barhodet, og det skinte i det gylne håret hver gang hun passerte en gatelykt. Hun gikk langsomt, stanset av og til, og syntes å prate med seg selv,» observerer konstabelen.

Men natta er langt fra over. Arlette viser seg å ha noe på hjertet. Hun vil avgi forklaring, sier hun, og forteller om et mord hun frykter er under utførelse.

13 PLACE PONT NEUF: På spissen av øya La Cité, i motsatt ende av Notre Dame-katedralen, ligger den forholdsvis trange, men høyt vurderte Taverne La Henry IV, et lite spisested som ble frekventert både av Maigret og hans opphavsmann. På veggen henger bilder av den tidligere innehaveren Robert Cointepas og hans gode venn Georges Simenon. Foto: FREDRIK WANDRUP Vis mer

På restauranten har hun hørt to menn planlegge et drap på en «grevinne». Nei, hun aner ikke hvem.

Guide til Paris Er hun forvirret? Full? Snart er hun i hvert fall død. Ikke lenge etter dukker også liket av en grevinne opp. Mysterier, mysterier. Det er på tide at inspektør Jules Maigret går til verket.

Vi har lagt veien inn i Maigret-land. Opp rue Notre-Dame-de-Lorette til rue Pigalle.

Det er mange som har fått erfare at de høyt vurderte romanene til Georges Simenon egner seg som guidebøker til Paris.

KLASSISK: Mange skuespillere har framstilt Maigret. En av dem var Jean Gabin, som også var en venn av Georges Simenon. Vis mer

Fra gate til gate, fra strøk til strøk, langs Seinen eller en av kanalene, ned boulevarder og opp avenuer, i nesten 80 bøker grubler Maigret over hva som får mennesker til å ta livet av hverandre.

Snakker med alle Hvilke liv har de levd? Hva er det som plager dem?

Hvilke skjulte konflikter kommer til syne straks en forbrytelse har avbrutt deres livsløp?

Maigret snakker med alle, med kvinner og menn, på barer og kafeer, på hybler og i fornemme hus, ikke minst forhører han seg med portnersker, denne skravlete og observante arten av homo sapiens som finnes i et uendelig antall i den franske hovedstaden.

PÅ BAR: Inspektør Maigret spilt av Gino Cervi og bartenderen Rose, spilt av Lila Kedrova, i den italienske filmen «Maigret a Pigalle» (1966), bygd på romanen «Maigret au Picratt's». Vis mer

Til slutt avtegner et mønster seg, sjelelige labyrinter blir åpnet, gåten finner sin løsning - og morderen kan pågripes.

Kvinnejeger Pigalle-strøket er fortsatt fullt av mørklagte steder med røde neonlys på utsida. Innenfra mørket ropes det på «Hello, Monsieur» eller «Hey, Mister», mens man haster forbi.

Boulevard Clichy er myldrende full av nattklubber, pornosjapper og strippebuler, en endeløs kjede av synd og fordervelse, bare avbrutt av en og annen eksklusiv restaurant.

På begge sider av den brede gata strekker smågatene seg. Her jager Maigret og hans folk morderen mot slutten av boka.

Dette var også jaktmarkene til den notorisk sexhungrige Georges Simenon, som på 1920- og 1930-tallet konsumerte prostituerte i hundretall, kanskje tusenvis av dem, kvinner han lå med i portrom, smug og lurvete hotellrom, mens han kjente frykten for å bli oppdaget av en forbipasserende konstabel jage pirrende opp langs ryggraden.

Besettelse Forfatteren følte at han måtte kjenne alle sider av menneskelivet for å kunne skrive troverdig om sin etterforsker.

Livet i storbyen var en besettelse for ham.

Maigret derimot lever et nokså ordnet liv, men han drar nytte av all Simenons menneskekunnskap.

I «Maigret går på bar» reflekterer han, mens han sitter ved disken i Picratt's bar:

«Han ble sittende alene i den tunnellignende salen. Den åpne døren for enden av det purpurrøde rommet liknet et skittent filmlerret der halvt utviskede skikkelser, som fra en gammel ukerevy, kom til syne og ble borte igjen.»

Sæterbakken Kontrasten til den vakkert anlagte Places des Vosges ved Place de la Bastille er påfallende.

Ved buegangene i dette stilrene kvarteret bodde både Simenon og Maigret i en periode.

NORSK UTGAVE: «Maigret går på bar» heter den norske utgaven av «Maigret au Picratt's». Vis mer

Her er det luftig og stilrent, til tross for at Paris-stemningen denne vinterdagen minner om «Maigret går på bar»:

«Det var en av disse mørke, tungsindige dagene da man spør seg selv hva man har å gjøre på jorden og hvorfor man strever slik for å bli der.»

Stig Sæterbakken, som var en glødende Simenon-beundrer og hadde alle bøkene om Maigret, mente å ane en viss melankoli hos politimannen, en sorg som ble værende, også når mysteriet var oppklart.

Politihuset På vei ned mot Seinen oppleves byen som myldrende og mørk, men ikke mindre fascinerende.

36 QUAI D'ORFEVRES: Hovedkvarteret til Paris-politiet, der inspektør Maigret har sitt kontor. Hit slepes vitner og mistenkte til avhør med politisjefen og hans kolleger. Rykter forteller at det skal finnes et rom i bygningen som er en eksakt replika av Maigrets værelse, slik det er beskrevet av Simenon. Foto: FREDRIK WANDRUP Vis mer

Som Simenon registrerer:

«Paris lå fremdeles like spøkelsesaktig under et teppe av fint grått regn, og folk på gaten pilte av gårde, raskere enn vanlig, som for å flykte fra det triste været. Maigret syntes de minnet om gullfisk som forgjeves prøver å komme ut av akvariet sitt.»

Vi er på vei til Maigrets hovedkvarter, politihuset på Quai D'Orfevres, gullsmedkaia, der det staselige justisdepartementet holder til.

Lavmælte ordrer Denne gata langs øya La Cité er full av utrykningsklare politibiler på stripe langs bygningen.

Et hus som holder på sine hemmeligheter og avsløringer.

Langt der inne et sted kan man ane røsten til Jules Maigret, mens han lavmælt deler ut sine ordrer, vel vitende om at det knapt fins grenser for menneskelige gjerninger og ugjerninger.

Som det står skrevet i «Maigret går på bar»:

PLACE DES VOSGES: Den fornemme og luftige Vosges-plassen i Marais-distriktet er omgitt av eksklusive bolighus. Plassen ble oppført av kong Henrik IV fra 1605-1609. Victor Hugo bodde her. Det gjorde også både inspektør Maigret og Georges Simenon i en periode av livet. Foto: FREDRIK WANDRUP Vis mer

«En manns skygge er nesten alltid større enn mannen selv