BESKYTT HJERNEN: Ny forskning viser at middelhavskost gir mindre skader på blodårene i hjernen. Foto: Fotolia / Scanpix
BESKYTT HJERNEN: Ny forskning viser at middelhavskost gir mindre skader på blodårene i hjernen. Foto: Fotolia / ScanpixVis mer

Her er maten som beskytter hjernen din

Ny forskning.

(Dagbladet): Såkalt middelhavskost gir mindre skader på blodårene i hjernen vår, noe som regnes som et forvarsel på både demens og hjerneslag, ifølge en ny amerikansk studie publisert i februarutgaven av tidsskriftet Archives of Neurology.

Middelhavskostholdet inkluderer et høyt inntak av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og belgfrukter. Dessuten inngår høyt inntak av såkalt enumettet fett — særlig fra olivenolje.

Det er kjent fra før at kosten, som er inspirert av maten i land ved Middelhavet, kan bidra til å redusere livsstilsykdommer, hjerte- og karsykdom og hjerneslag.

Beskyttende effekt 1091 personer deltok i studien hvor forskere ved University of Miami Miller School of Medicine undersøkte hvor godt de klarte å følge middelhavsdietten. I tillegg ble volum av «white matter hyperintensities» (WMHs) målt i hjernen med MR-skanning. WMH kan sees som et indirekte mål for graden av åreforkalkning i hjernen.

- Studien antyder at det er en beskyttende sammenheng mellom økt inntak av middelhavskost og skader i hjernen som skyldes forandringer i de små blodårene i hjernen og nedsatt blodgjennomstrømning. Man bør derfor anbefale middelhavskost for å redusere forekomsten av hjerneslagsykdommer, sier David Russell, professor og overlege ved nevrologisk avdeling på Rikshospitalet.

- White matter hyperintensities kan påvises gjennom MR-undersøkelser av hjernen, og vises som hvite prikker eller små hvite områder i hjernen. Disse hvite områdene er som oftest uttrykk for at nerveceller er skadet eller døde. Forsnevringer i små blodårer som gir langvarig eller kronisk nedsatt tilførsel av blod og surstoff til områder av hjernen regnes i dag som den vanligste årsak til at slike hvite områder oppstår, sier professor ved NTNU og leder av Slagenheten ved St. Olavs Hospital, Bent Indredavik.

Ifølge Indredavik tror man at slike forandringer i hjernen kan være et forvarsel på både demens og hjerneslag. Han mener det er en interessant studie, som er godt gjennomført:

- Det er interessant at det som synes å beskytte mest mot disse sirkulasjonsforstyrrelsene og skadene i hjernen er det stikk motsatte av den populære lavkarbo-dietten. Middelhavskost inneholder mye kornprodukter og fiber, mens det er lite protein og meieriprodukter.

Helsegevinst 27 prosent av deltakerne holdt seg i liten grad til dietten, mens 26 prosent fulgte dietten i stor grad. MR-undersøkelsene viste at de personene som i stor grad holdt seg til dietten hadde lav forekomst av hvite prikker.

Leder i Norsk nevrologisk forening, Are Brean, peker på at det er normalt med slike forandringer i hjernen etter hvert som vi eldes.

SUNNE OLJER: Olivenolje er en viktig kilde til enumettet fett. Vis mer

- Men hos noen blir de rammede områdene større. Det kan henge sammen med høyt blodtrykk og åreforkalkninger i hjernen, noe blant annet personer med diabetes og høyt blodtrykk er spesielt utsatt for. Her har forskerne kontrollert for andre faktorer som røyking, fysisk aktivitet, høyt blodtrykk, kolesterol og overvekt, og kan derfor slå fast at det faktisk er middelhavskosten som bidrar til å redusere disse forandringene, sier Brean.

Sunt og variert kosthold Brean mener studien understøtter at et normalt, sunt og variert kosthold med frukt, grønt, grove korn og vegetabilske oljer er å foretrekke fremfor «ekstremdietter»

- Ekstreme dietter er ikke riktig vei å gå for å beskytte hjernen. Vi vet ennå ikke akkurat hva det er i middelhavskosten som virker, men mange mener det er det høye innholdet av sunne oljer. Det er også interessant at middelhavskosten tradisjonelt inneholder et glass vin om dagen, sier Brean.

- Det ser ut til at det er mengden enumettet fett i middelhavskosten som er avgjørende for å redusere disse endringene i hjernen. Det finnes det ekstra mye av i vegetabilske oljer, avokado og nøtter, sier Russell.

Indredavik mener svakheten med studien er at det har gått syv år mellom registrering av diettvanene til deltakerne og MR-bildene.

FRUKT OG GRØNT Spis rikelige mengder frukt, grønnsaker og belgfrukter. Vis mer

- Det er litt usikkert om deltakerne har spist likt hele denne perioden, men det er gjort tidligere studier som viser at man som regel ikke endrer kostholdet sitt veldig, sier han.