Om ikke Ljubljana er Europas mest kjente by, er det i hvert fall en av de livligste

Historien her går hele 7000 år tilbake i tid.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Magasinet Reiselyst): Dette er vår strand, sier sloveneren Rok Klanjscek halvveis på spøk.

Godt plantet ved et bord på en bar nede ved elva, har han sammen med kona og to venner inntatt dagens første, og garantert ikke siste, utepils.

Elva Ljubljanica renner som en livsnerve gjennom det historiske sentrum av byen, og takket være byarkitekten Plecnik finner du livlige barer og restauranter langs elvebredden.

- Vi kommer hit nesten hver dag, alle gjør det. Dette er stedet for å se og bli sett. De lokale drikker, og turistene spiser på de overprisede restaurantene. I helgene kommer italienere og østerrikere og skaper enda mer liv, forteller Klanjscek og lener seg godt tilbake på barstolen.

Det er lett å skjønne hvorfor. Utsikten over elva mot barokke bygninger, irrgrønne trær og den storslagne fransiskanerkirken, er rett og slett uslåelig.

Livlig knutepunkt Ljubljana er kanskje ikke Europas mest kjente by, men den er i hvert fall en av kontinentets livligste.

BYPERLE: Slovenias hovedstad Ljubljana feiret 2000 år i 2014. Jubileum eller ei, så er Ljubljana en av Europas best bevarte storbyhemmeligheter, og en by det absolutt er på tide å oppdage. Foto: TORILD MOLAND
KOSELIG BY: Fargerike, stemningsfulle bygninger, og brusteinsgater og kunstverk i det fri, setter stemningen i vakre Ljubljana. Foto: RONNY FRIMANN
UTSIKTSPUNKT: Middelalderslottet ruver på toppen av en ås midt i sentrum, med utsikt over både gamlebyen og det mer moderne Ljubljana. Foto: RONNY FRIMANN
DRAGEBYEN: Dette monsteret er Ljubljanas symbol og byens mest gjenkjennelige innbygger. Den mest kjente av dragene holder til på Dragebrua, som en gang i tiden var byens inngangsport. Foto: TORILD MOLAND
THE BEACH: Rok Klanjscek, Irena Brecelj, Andrej Lubej og Petra Lubej går som så mange andre slovenere gjerne en tur ut etter arbeidstid - helst nede ved elvebredden, som de bare kaller «stranda». Foto: RONNY FRIMANN
LIVLIG BY: Ljubljana har bare 270 000 innbyggere, men 65 000 studenter. Samtidig har slovenere kultur for å gå ut etter jobb framfor å gå hjem. Det gir en livlig stemning hele uka. Foto: TORILD MOLAND
KIRKEBYEN: Slovenia har flere kirker pr. innbygger enn nesten noen andre land i Europa. Det røde fransiskanerklosteret midt i sentrum er blitt et ikon, men katedralen på bildet er enda vakrere. Foto: TORILD MOLAND
STEMNINGSFULL: Hver bydel, sin sjarm. Et stykke unna Preseren-torget minner Ljubljana mer om Berlin enn Praha. Foto: TORILD MOLAND
ART NOuVEAU: Etter et jordskjelv i 1895 ble mye av byen bygget opp igjen i art nouveau-stil. En av de mest kjente er Cooperative Business Bank Building fra 1921 - malt i de slovenske fargene rødt, hvitt og blått. Foto: TORILD MOLAND
SHOPPING: I sentrum fra Preseren-torget med fransiskanerkirken, brer de beste shoppinggatene seg ut i alle retninger. Foto: TORILD MOLAND
IKONER: Martin Sustersic fra Visit Ljubljana viser gjerne fram ikoner som trippelbrua og den røde fransiskanerkirken. Foto: TORILD MOLAND

Med bare 270 000 innbyggere og opptil 65 000 studenter, sier det seg nesten selv. Samtidig har slovenerne en kultur for å gå mye ut, og det er helt vanlig at venner samles på en bar ved elva etter arbeidstid framfor å gå hjem.

- Ingen steder i byen anses som «turistfeller». Stedene må leve hele året og eksisterer derfor først og fremst for de lokale, mener Martin Sustersic fra Visit Ljubljana.

For to tusen år siden lå den romerske byen Emona på samme sted som Slovenias hovedstad ligger i dag.

Jubileet ble behørig feiret i 2014, men enda så lite du hører om Ljubljana har byen faktisk vært et sentralt knutepunkt i denne delen av Europa siden lenge før romerne kom.

Barokk by - Ljubljana har en lang historie på grunn av sin beliggenhet som en strategisk handelspartner mellom Baltikum og Middelhavet, og byen går derfor hele 7000 år tilbake, forteller Sustersic. 

Fra å være bosatt av både keltere og romere, byttet byen stadig hender i middelalderen, for så å falle under Habsburgerriket fra begynnelsen av 1300-tallet fram til etter 1. verdenskrig i 1918.

Ingenting av dette er synlig i dag.   

BYPERLE: Slovenias hovedstad Ljubljana feiret 2000 år i 2014. Jubileum eller ei, så er Ljubljana en av Europas best bevarte storbyhemmeligheter, og en by det absolutt er på tide å oppdage. Foto: TORILD MOLAND Vis mer

- Egentlig er Ljubljana en middelalderby, men på grunn av et jordskjelv som ødela 90 prosent av byen i 1511, og uro det neste hundreåret, er mesteparten av sentrum i dag barokk fra 1600- og 1700-tallet, sier Sustersic.

Ljubljana ble ikke ødelagt under 2. verdenskrig fordi den var okkupert. Først av italienerne og siden av tyskerne, som gjorde byen til fengsel og bygde en 34 kilometer lang og opptil seks meter høy mur rundt hele.

- Som fengsel ble den ikke et militært mål. Derfor er alle disse gamle bygningene så godt bevart, forteller guiden.

Det er nettopp de gamle brusteinsgatene, lampepostene og ornamenterte bygningene som gjør Ljubljana så stemningsfull og koselig.

Art nouveau I 1895 ble byen rammet av et nytt jordskjelv, og denne gangen ble det en anledning til fornyelse og modernisering.

Byen fikk elektrisitet, telefon, trikker og infrastruktur. Samtidig ble den nordlige delen av byen, omtrent fra fransiskanerkirken og nordover, bygget opp på nytt som et vakkert eksempel på art nouveau.
 
Ljubljanas første art nouveau-verk er Dragebrua fra 1901.

De fleste av byens art nouveau-bygninger ble reist helt på begynnelsen av 1900-tallet langs business- og handelsgata Miklosiceva ulica, som binder gamlebyen sammen med den nye togstasjonen.

- Et av de fineste eksemplene fra denne tida er den røde Cooperative Business Bank Building fra 1921. Arkitekten Ivan Vurnik prøvde å skape noe som var typisk slovensk, sier Sustersic.

Om han ikke lyktes helt i det, prøvde i hvert fall ved å male den i de slovenske fargene rødt, hvitt og blått, sier guiden.

Det er også i denne gata du fortsatt finner et av Ljubljanas aller beste hotell - Hotel Union. Her har presidenter, royale og viktige besøkende bodd, som kronprinsen av Japan, prins Edward og dronning Elizabeth.

Byarkitekten Ingen har satt sitt preg på byen like mye som Joze Plecnik. Hans betydning for Ljubljana kan sammenliknes med den Antoni Gaudi har hatt for Barcelona. 

Plecnik har designet den ikoniske trippelbrua, nasjonalbiblioteket og det åpne markedet.

- Trippelbrua er et varemerke for byen, men hvorfor er det tre og ikke én? I tusen år var det bare ei bru, ei trebru som på slutten av 1800-tallet ble byttet ut med ei steinbru. Men da var den var allerede blitt for liten, sier Sustersic.

Plecnik ville bevare kontakten mellom byen og elva, og mellom de to bydelene. Så hans idé på 1920-tallet ble å la den opprinnelige brua stå, og å lage fotgjengerbruer på hver side, forteller Sustersic.

DRAGEBYEN: Dette monsteret er Ljubljanas symbol og byens mest gjenkjennelige innbygger. Den mest kjente av dragene holder til på Dragebrua, som en gang i tiden var byens inngangsport. Foto: TORILD MOLAND Vis mer

Plecnik var en arkitekt som alltid prøvde å binde ting sammen, og byens berømte marked og fiskehall er nok et eksempel på trangen til akkurat det.

Ljubljana har med andre ord mye å takke Joze Plecnik for. Det samme har turistene. For det var den samme arkitekten som bygde «stranda» - vollene langs elva som i dag er full av barer, kafeer og restauranter.

Igjen var ideen å lage et nytt bysenter, selv om han neppe hadde forutsett alle kafeene og pubene som skulle dukke opp. Men han forutså i det minste at Ljubljana skulle bli en livlig by som trengte et trivelig bysentrum, og det har byen så til de grader fått.

SHOPPING: I sentrum fra Preseren-torget med fransiskanerkirken, brer de beste shoppinggatene seg ut i alle retninger. Foto: TORILD MOLAND Vis mer