Blogg: Cecilie Thunem-Saanum hjelper andre med å få mer ut av tida de har. Hun er aktiv på sosiale medier, og har sin egen blogg. Foto: SONDRE STEEN HOLVIK/ DAGBLADET
Blogg: Cecilie Thunem-Saanum hjelper andre med å få mer ut av tida de har. Hun er aktiv på sosiale medier, og har sin egen blogg. Foto: SONDRE STEEN HOLVIK/ DAGBLADETVis mer

Slik får du bedre tid

21 gode råd for effektivitet og mindre stress.

(God torsdag) - Mot slutten av august sier vi «Det skal bli godt når hverdagen begynner». Se på de samme menneskene etter to måneder - da er de like kavete som før.

Cecilie Thunem-Saanum (40) har spesialisert seg på tidsbruk, driver bedriften CecilieTS AS, og er mye brukt på kurs og foredrag om temaet rundt om i Norge. Vi er hjemme hos henne i Lillesand. I sofaen er Theo (3) og Sarea (6) oppslukt over et nytt spill på Ipad-en. I den samme stua står datamaskinen Thunem-
Saanum bruker når hun har hjemmekontor.

Tobarnsmoren forteller engasjert om hvordan alt fra transportarbeidere, til kunstnere og toppledere kommer til henne i håp om å få mer tid.

- Du kan ikke få mer tid, men du kan få bedre tid, altså mer kvalitet over den tida du har, sier hun til dem da.

Velg vekk Thunem-Saanum mener det handler om å prioritere og lære å si nei. Selv jobbet hun tidligere som leder, i opptil 18 timer i døgnet.

- Jeg sa ja til jobbtilbud og oppgaver fordi jeg ble glad for å bli spurt. Jeg glemte å spørre meg selv: Er det sjef jeg vil være?

Pusterom: Kontrasten er stor mellom hektiske arbeidsdager og idyllen hjemme i Lillesand. Her med barna Theo (3) og Sarea (6). Foto: SONDRE STEEN HOLVIK/ DAGBLADET Vis mer

Hun sa opp jobben. I dag er grunntanken hennes å gjøre mer av det du tror på, og tro mer på det du gjør.

Siden januar har hun flydd rundt for å holde opptil ni foredrag i uka, men sier hun aldri er stressa, bare travel.

- Jeg har ikke mer energi enn andre, tvert imot. Jeg unngår å bli stressa fordi jeg velger vekk.

Venninnene møter hun sjelden på kveldstid.

- Mange småbarnsforeldre får energi av vinkvelder med venner. Det gjør ikke jeg. Møter jeg venninner, gjør jeg det heller over en lunsj eller når familiene våre kan være sammen.

Når hun har fri fra jobb, er hun helst med mann og barn. Hun har sluttet å få dårlig samvittighet og å bortforklare seg.

- Ei venninne sa: «Du jobber med tidsbruk, men du har ikke tid til meg». Jeg har ikke flere timer i døgnet fordi jeg driver med tidsbruk, jeg er bare mer bevisst. For tre år siden ville jeg kastet alt jeg hadde i hendene og sagt beklager til henne. I stedet ventet jeg med å svare. Og jeg sa ikke unnskyld. Jeg høres knallhard ut nå, og det er ikke så lett. Men det handler om å bestemme seg, du må ta noen verdivalg. Jeg pleier å tenke på hva jeg ser tilbake på når jeg er 80 år. Da blir valgene enkle.

Unngå å være konstant på - Det virker som det er status å være stressa. Barna har fullt av fritidsaktiviteter, og vi følger konstant med på omgivelsene våre gjennom Facebook, mail og telefon. I stedet bør vi bestemme oss for å oftere gjøre én ting av gangen, mener Thunem-Saanum.

Annika Melinder, professor i psykologi, er enig.

- Multitasking er ikke bare gunstig for hjernen. Det er paradoksalt: Målet med multitasking er å få gjort mest mulig, men kan bidra til at vi blir mindre til stede og fokusert, sier hun.

- Barn multitasker mest. Hvis man som barn skaper vaner med å multitaske, kan det danne et læringsmønster som ikke er bra. Foreldre må lære dem å håndtere det, blant annet ved å lære dem å strukturere og prioritere.

Tidsbruk: Gjør best mulig fremfor mest mulig, råder Cecilie Thunem-Saanum. Foto: SONDRE STEEN HOLVIK/ DAGBLADET Vis mer

Trine Kolding er kjent i Danmark som foredragsholder og forfatter av fire bøker om tidsstyring. I de 12 åra hun har jobbet med temaet, har hun aldri hatt så mye å gjøre som nå. Ofte får hun spøsmålene «hvordan får jeg mer tid i hverdagen?» og «hvordan unngår jeg alle avbrytelsene?».

- Noen ganger er avbrytelser en del av jobben, men når vi skal være så tilgjengelige som vi er, venner hjernen seg til avbrudd. Da blir det vanskeligere å finne konsentrasjon igjen. I motsetning til hva mange tror, er ikke hjernen i stand til å multitaske. Vi skifter bare mellom mange ting så fort at det føles som multitasking, hevder hun.

- En løsning kan være å innføre fokustid på arbeidsplassen. Flere steder har det gitt positive resultater. Fokustid kan være to timer hver dag i et bestemt tidsrom, hvor man ikke kan forstyrre hverandre. Du kan også gjøre kolleger oppmerksomme på din individuelle fokustid ved å sette et visuelt symbol på skrivebordet så de ser du ikke kan forstyrres, sier Kolding.

Enkle råd Noe av det første Thunem-Saanum gjør på foredrag, er å bekrefte at folk ikke er unormale.

- I et team eller en avdeling tror man ofte at man er den eneste som er stressa. De fleste har det heller ganske likt.

Hun har blitt kritisert for å komme med for enkle og innlysende råd. Selvfølgeligheter.

- Men hvorfor gjør vi det ikke da? spør hun retorisk.

Denne saken ble først publisert i Dagbladets magasin God torsdag.