POSTFØRERUTSTYR: Dette er en «postførerverge» eller «postmannsdolk». Det var et kombinert skyte- og stikkvåpen, forklarer Helge Sognli, konservator og ansvarlig for Postmuseet. Foto: OLE C.H. THOMASSEN
POSTFØRERUTSTYR: Dette er en «postførerverge» eller «postmannsdolk». Det var et kombinert skyte- og stikkvåpen, forklarer Helge Sognli, konservator og ansvarlig for Postmuseet. Foto: OLE C.H. THOMASSENVis mer

Utviklet spesialpistol da postfører Hammerseng ble drept i tjeneste

Er både kniv og pistol, og var et fryktet våpen.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

LILLEHAMMER (Dagbladet): Norsk Postmuseum på Maihaugen er ikke hva du kanskje tror.

Frimerkesamlingen er riktignok komplett fra 1855 fram til i dag, men her er mye mer enn det som bare gleder de mest ihuga samlerne.

Visste du at det var ganske tøft å være postkassetømmer i de harde trettiåra? Da kjørte postens kjekke karer rundt på knallrøde Harley-Davidson 1200 ccm med sidevogn.

SPESIALPISTOL «Postførerverge» eller «postmannsdolk», var et kombinert skyte- og stikkvåpen, og ble regnet som et meget fryktet våpen. Foto: STIG STORHEIL/MAIHAUGEN Vis mer

Enda tøffere var det hundre år tidligere.

Da ble det en utsatt jobb å frakte post.

Postran og rovmord I perioden 1814 til 1836 skjedde det en serie alvorlige postran i Norge. Dette var noe helt nytt.

Siden Postverket ble etablert i 1647 hadde posten vært forskånet for alvorlige forbrytelser. Noen utro tjenere hadde nok grafset til seg i postsekken, men voldelige ran var ukjent.

- Det verste postranet skjedde ikke langt herfra, forteller konservator Helge Sognli.

HARLEY: Helge Sognli, konservator og ansvarlig for Postmuseet, viser stolt fram museets flotte Harley-Davidson 1200 cc 1932 med sidevogn. Motorsykler av denne typen ble blant annet brukt av postkontorenes «kassetømmere» i arbeidet med å tømme postkassene som var plassert rundt i byene. Foto: OLE C.H. THOMASSEN Vis mer

Det var natta mellom 11. og 12. februar 1830 på Brunlaugsletta i Fåberg, like nord for Lillehammer.

Jørgen Hammerseng var på tur nordover med Trondheims-posten. Han ble funnet blodig og forslått ved sleden.

Dødsdømt for postran Sporene fra stedet førte til funnet av «Underveisvesken», som var skåret opp. Alt innholdet, unntatt et pengebrev til Gudbrandsdalske musketerkorps var urørt.

Det kom for en dag at pengebrevet hadde inneholdt hele 365 spesidaler og 60 skilling. Dette var et betydelig beløp, nok til å kjøpe et ganske stort gårdsbruk.

Postfører Jørgen Hammerseng døde neste dag av skadene. En ung handelsmann fra Lillehammer, Martin Petersen, ble arrestert.

NORGES ELDSTE FRIMERKE: Øverst troner fireskillingmerket fra 1855. Foto: OLE C.H. THOMASSEN Vis mer

Han ble dømt til døden 13. juli 1831. «Petersen skulle miste hodet, og kroppen hans legges på steile og hjul.»

Dommen ble fullbyrdet på gjerningsstedet 25. juli 1832.

Væpnede vakter Etter denne hendelsen ble det iverksatt en ordning med væpnede postførere som skulle følge med postkarene og postsekken på de viktigste rutene i landet.

Postførerne skulle ha sikkerheten som sin hovedoppgave.

- Denne pistolen ble spesielt utviklet for å beskytte posten, kalt «postførerverge» eller «postmannsdolk». Det var et kombinert skyte- og stikkvåpen, og ble regnet som et meget fryktet våpen, forteller Sognli.

Det hører med til historien at våpnene var mange og vaktene tøffe. Så avskrekkende var de, at fra 1836 til 1846 ble det ikke registrert et eneste overfall.

Hest og kjerre, med postkusk og væpnet postfører, brakte posten fram over det ganske land.

Posten på skinner I 1854 åpnet Norges første jernbanestrekning, Christiania - Eidsvoll. Posten skulle sendes med toget.

Landet ble skinnelagt og togene tøffet av sted med egne postkupeer eller postvogner.

Postvognene hadde egen brevsprekk for levering av post direkte fra perrongen.

POSTVOGN: Her kunne en legge brevene i kassa rett fra perrongen. Foto: OLE C.H. THOMASSEN Vis mer

Underveis ble posten stemplet, sortert og pakket av postpersonalet. I 1950 var det postekspedisjoner på alle norske jernbanestrekninger.

Den siste jernbanepostekspedisjonen ble lagt ned 1991.

Hurtigrutens postkontor Posten fulgte Hurtigruten fra DS «Vesteraalen» la ut på sin første tur Trondheim - Hammerfest i 1893.

Postekspedisjon om bord på rutebåter ble et viktig supplement til det øvrige posttilbudet i Norge.

Disse fungerte som ambulerende postkontor ved anløpsstedene og tok imot vanlig post og verdipost.

NORGES ELDSTE: Denne postbilen, en Fiat, er Norges eldste lastebil i kjørbar stand. Den gjorde tjeneste i Kristiansund fra 1920 til 1932. Foto: OLE C.H. THOMASSEN Vis mer

Helt fram til 1983 hadde Hurtigruten postekspedisjon om bord i sine skip.

Norges eldste Nå er det fly og bil som gjelder.

- Denne postbilen fra 1915 er Norges eldste lastebil i kjørbar stand, fortelle vår postkonservator.

Bilen er en postrød Fiat med oblat for betalt årsavgift for 2011.

Resten av museet har interaktiv informasjon og du kan vandre rundt med omviser på bånd.

FRIMERKER: Vakre, historiske og verdt å samle på. Foto: OLE C.H. THOMASSEN Vis mer

I hovedbygget finner vi avdelingen for filateli. Her henger Norges eldste frimerke i glass og ramme.