fredag 20. november 1998
mening
Frykt og avsky i kjelleren
20.11.1998
Jeg hadde 12 flasker whiskey ikjelleren. Imidlertidig var
ikke dama mi noe særlig fornøyd med dette spritlageret, så hun
ga meg en dag klar beskjed om å helle alt i vasken, og
motvillig satte jeg til verks. Jeg tok av korken på den første
flaska og tømte innholdet i vasken, med unntak av ett glass
som jeg drakk selv. Så tok jeg av korken på den andre flasken,
drakk et glass, og helte resten ut. Deretter tok jeg av korken
på den tredje flaska, tømte ut ett glass og drakk resten. Så
tok jeg korken av på den fjerde vasken, tømte flasken i
glasset, som jeg så drakk. Etter dette tok jeg korken av det
neste glasset, tømte korken i flasken og drakk av glasset.
Deretter tok jeg korken av flasken, helte vasken på flasken og
satte korken på flasken med glasset og tømte whiskeyen på
flasken. Da alle flaskene var tomme, støttet jeg huset med den
ene hånden, mens jeg regnet flasker, korker og glass med den
andre. Det ble nøyaktig 29. For å være helt sikker, telte jeg
dem en gang til. Igjen ble det 74. Da huset passerte forbi,
talte jeg alt om igjen, og til slutt alle husene, flaskene
samt vaskene med unntak av en kork som jeg tømte i huset og
drakk av.
Gonzo
(CD-ønske: Ahash - Cinematique)
Korrupt russ
20.11.1998
I år er jeg russ. Det synes jeg egentlig er veldig greit; jeg
får en rød kjeledress, ei rød lue, og et alibi for å gjøre
utrolig mange teite ting. Det eneste som er synd er at
russestyret er mer korrupt enn styret i Nicaragua; vi snakker
det mest korrupte systemet som overhodet finnes på norsk jord!
De tusker til seg kontanter i hytt og pine, og kommer
antakelig til å sitte igjen med et overskudd på en
tretti-førti tusen, en inntekt basert ene og alene på kynisk
utnytting av medruss. Jeg synes for eksempel ikke at de burde
ta 95 prosent provisjon på russebevis. Det blir bare teit.
Skuffa
(CD-ønske: Filmmusikken til "Blue In The Face")
Lærerik
20.11.1998
«Når du tror du er ferdig utlært, er du ikke utlært, men
ferdig». Det sa min mor. Finn en situasjon dette utsagnet ikke
passer i, da!
Hilsen Fongafele
(CD-ønske: Filmmusikken til "Spawn")
Osloby-blues
20.11.1998
Klokka er halv fire, natt til torsdag. Det er stille på
alarmsentralen. Jeg er på jobb og skal jobbe hver eneste natt
hele uka. Magen rumler, og utenfor vinduet står et par og
svaier.
De kikker inn på meg, hoier og skriker. Dritings. Oslo ligger
som en rimete skosåle i ni kuldegrader under Holmenkollåsens
dekadente oppkomlingsskygge. Hjemme i leiligheten ligger
brødskorper fra før jul og venter på duene, men duene kommer
ikke. De har frosset fast i slamvannet ved utløpet av
Akerselva og kommer ikke løs. Leiligheten svømmer i midd og
kakkerlakker.
Jeg vil ikke hjem, jeg vil ikke være her. Jeg vil ingen
steder. Jeg vil sove, men kan ikke, for en gamling med
Parkinson plinger på alarmen sin og vil jeg skal bestille taxi
til ham. Klokka er halv fire, og en gamling med Parkinson vil
jeg skal bestille taxi til ham. Klokka er halv fire og en
olding med Alzheimer vil jeg skal smøre brødskiver til henne.
Med gulost. Og et glass tranebærsaft ved siden av. Klokka er
halv fire. Hvor faen beveger denne byen seg?
Mot dag, håper jeg, men jeg vet ikke om byen beveger seg i det
hele tatt, for alt er så uendelig stille. Alt er stille,
unntatt de to drita turtelduene utenfor vinduet, hun i
overgangsalderen, han i panikkalderen. De skriker ikke til meg
lenger. De skriker til hverandre, og de skriker på trøndersk.
Hun blør visst neseblod.
Hilsen Bror Spanielsen
(CD-ønske: Wu-Tang Clan - Enter the Wu-tang)
Per Ståle og Oddvar
20.11.1998
Enkelte ganger blir jeg fylt av håp og tro for fremtiden, men
ikke når jeg ser på «Sentrum» og «Holmgang» på TV 2. Her spres
fremmedfrykt og fordommer den ene dagen, og ønsker om
middelaldertilstander med barnefengsel den neste og alt blir
applaudert av Carl I. Hagen og Vidar Kleppe.
På slutten av «Holmgang» får grasrota lov til å uttale seg
gjennom den strengt vitenskakaplige innringer-meningsmålingen.
Der er som regel over 90 prosent av befolkningen enig med
Oddvar om tidobling av straffer og andre friske tiltak mot
hverdagskriminaliteten. Carl I. slår seg på brystet og står
nok en gang fram som småkårsfolkets talsmann, mens i «Sentrum»
neste dag får Vidar Kleppe full støtte i sitt syn om at
nordmenn og mørkhudede ikke passer sammen. Hurra for den
fjerde statsmakt!!
Khalid Hagen
(CD-ønske: Stefan Sundström - Babyland)
Ufyselige hundeeiere
20.11.1998
Det er ufyselig og grisete å se hvordan hundeeiere lar hundene
sine slikke seg på munnen. De er liksom såå innmari nært
knyttet til hundene sine at de selvsagt kysser med dem som om
de var et hvilket som helst annet familiemedlem. Det er bare
det at hunden ikke er noe hvilket som helst familiemedlem! For
hvilke andre familiemedlemmer går rundt og slikker andre i
rompa og på tissen hele tiden!!?
Jeg mener, stort sett i hvert fall.
Cat Stivens
(CD-ønske: deLillos - " Gamle sanger om igjen")
Oppskrift på sterk mening
20.11.1998
Etter å ha lest denne spalten noen ganger, har jeg funnet ut
at det er en del ting som ser ut til å automatisk føre til at
et innlegg kommer på trykk. Disse tingene er:
a) innlegget inneholder banning og mange stygge ord
b) at den som skriver er kristen
c) at den som skriver argumenterer mot en som er kristen
d) at den som skriver er for usensurerte pornofilmer på norsk
TV
Et innlegg som garantert kommer på trykk, blir derfor slik:
Nå er jeg så jævla faens fucking lei av at NRK1 ikke viser
pornofilmer! Jeg krever å få se erigerte peniser. Jeg er
sikker på at Jesus, som er min frelser, om han hadde levd i
dag, hadde vært jævla forbanna fordi han ikke hadde fått sett
erigerte peniser på norsk TV. Dessuten synes jeg det er jævla
teit at kristne og Jesus-friker får så mye spalteplass som de
gjør hos dere.
Jævla-Jesus-Satan-Porno-Frik
(CD-ønske: Pearl Jam - "Live on Two Legs")
Hva skjer?
20.11.1998
Jeg møter ingen som har det bra lenger. Alle går til psykolog,
eller tenker på det. De jeg trodde var lykkeligst er de som er
lengst nede, og jeg, jeg som trodde jeg var lengst nede av
alle, ser ut til å ha det ganske bra i forhold til de rundt
meg. Hva er det egentlig som skjer?
Jeg har på følelsen av at det skjer noe alvorlig. At vi på en
måte ikke klarer denne høsten. At noe har skjedd. Ikke bare at
vi er blitt eldre, men at verden er blitt litt tristere og at
færre og færre ser en mening. Vi har gått for lenge uten en
religion, og uten en politisk visjon. Vi har ingenting, og det
har vi hatt så lenge nå at vi ikke klarer å late som om det er
greit lenger. Jeg er redd.
Nina
(CD-ønske: Radka Toneff - «Fairytales»)
Blink
Weblogg
Diktkammeret
Opprop.no
Tegneserier
123 spill
Pluss
Reisesøk
Butikk
Værvarsel
TV-program
Film online
Trynefaktor
Test deg selv
Nettmøter
Bildeserier
iLomma mobil
