fredag 1. august 1997
mening
Som sauer
01.08.1997
Jeg sitter i klasserommet og skuer ut over en eneste stor
saueflokk. Alle gjør akkurat det samme hele tiden, og ingen
tør å skille seg ut. De går i like klær og deler musikk-
smak. Jeg sier «de», for jeg er nemlig ikke en av dem, jeg er
meg selv! Jeg har min egen smak når det gjelder alt, men hvis
jeg gjør eller sier noe de andre aldri tør, da får jeg en
masse rare blikk. Jeg prøver ikke å skille meg ut, men jeg er
da en selvstendig person med min egen smak når det for
eksempel gjelder klær og musikk. Jeg gidder ihvertfall ikke å
gå rundt å høre på listepopen bare fordi alle andre gjør det.
Så jeg kjøper klær jeg synes er fine, ikke de klærne absolutt
alle andre går i. Har alle andre langt hår, så klipper jeg
mitt kort hvis jeg vil. Ikke fordi jeg vil skille meg ut, men
fordi jeg har sett meg lei på alle disse sauene som går rundt
og breker. De tør ikke engang å fortelle hva slags musikk de
egentlig liker. Og andre igjen har visst misforstått helt, og
gjør hva som helst bare for å sjokkere og få oppmerksomhet.
Men mine venner tør å stå på sitt. De går i de klærne de vil
og hører på den musikken de virkelig liker. Jeg trives mye
bedre sammen med dem enn med den stakkars saueflokken.
Dagros
(CD-ønske: Most Wanted Rock)
«
Jim Morrison - en gud
Nei, han var bare en galing som ble voldelig i fylla og som
dopa seg fordi han ikke takla suksessen», er det vel mange som
tenker, særlig etter å ha sett Oliver Stones film om The
Doors. Men ifølge de andre bandmedlemmene var ikke Jim på
langt nær så ille som han ble framstilt i filmen. Filmen er
bra den, men den gir et galt inntrykk av Jim Morrison. Han var
først og fremst en poet og han har gitt ut en hel rekke med
dikt. «Som han skrev når han hadde dopa seg», sier noen. Ja
vel, men diktene og sangtekstene gir ikke mindre mening av den
grunn! «Han dopa seg fordi han ikke takla suksessen». Kanskje
det, men uten dopen ville det kanskje ikke ha blitt noe
suksess. Han var nok ikke noen eksemplarisk person, men at han
var konge til å synge, det er sikkert. Og hva er forresten så
galt med å si «higher» på TV?
The Lizard Queen
(CD-ønske: The Doors - Best of)
Narkohysteri i norske fengsler
01.08.1997
Som insatt(fange) i et av Norges fengsler er jeg nå gått lei
av at tjenestemennene(fangevokterne) til stadighet skriker på
nye restriksjoner for å få stoppet innførselen av narkotika.
De nye forslagene går ut på å anskaffe narkotikahunder som
skal inspisere fangenes familie og venner når de kommer for å
besøke oss. Fengselsledelsen vil heller ikke gå av veien for å
kroppsvisitere de som ønsker å besøke fangene, for
fengselsvesenet har jo regnet ut at 70 prosent av den
narkotikaen som kommer inn blir smuglet av besøkende (hvordan
de har kommet fram til dette, vet jeg ikke!). Jeg har sonet
mange år i norske fengsler, men jeg har aldri blitt tilbudt
narkotika av besøkende utenfra. Fengselsledelsen mener at 70
prosent smugles inn av besøkende, men de nevner ikke noe om
hvordan de resterende 30 prosentene kommer inn! 30 prosent er
vel også ganske mye, og etter min mening bør fengselsvesenet
først og fremst feie for egen dør. De bør gå sine betjenter
nøye etter i sømmene, slik at disse ikke lenger kan rusle hjem
fra jobben med lommene fulle av ekstrainntekter.
Fange 605
(CD-ønske: Trang Fødsel - Hybel)
Kindereggets hemmelighet
01.08.1997
Som de fleste andre blir også jeg plaget av å finne ferdige
figurer i Kinder-
eggene. Men, kjære venner, løsningen er oppdaget! I de fleste
butikker som selger Kinderegg finnes det nemlig også vekter
til bruk for hektosalg av smågodt. Og dersom man veier
Kindereggene, så vil man finne ut at puslespillene veier noe
mindre enn de ferdige metall-figurene. Kjøp da kun de eggene
som veier minst! Snittvekten på pusle-egg ligger på 32 til 36
gram, mens egg med metall-figurer veier fra 36 til 40 gram.
Viktige nyanser!
Morten
(CD-ønske: Joe Cocker - Live)
Tre Fluer i en smekk!
01.08.1997
Etter å ha vært gymnasiast i to år, har jeg nå med glede
begynt å se fram mot det tredje og siste året. Begge mine
foregående skoleår har båret preg av at de er reform-år. Et av
de fineste resultatene av reformen er at jeg begge disse årene
har måttet kjøpe helt nye bøker til så og si alle fagene,
fordi bøkene «oppdateres» og «reformeres» fra kull til kull.
Kort sagt: Jeg får ikke solgt mine gamle bøker og jeg får ikke
kjøpt brukte! Det briljante med dette er tre ting: Man får
fylt opp bokhyllene med bøker man egentlig ikke vil ha,
foreldrene våre får lov til bruke enda mer penger på oss (hvis
man ikke selv må finansiere det), og sist men ikke minst, vi
bruker ekstra papir slik at vi skader miljøet enda mer. En
stor takk til de ansvarlige bak dette geniale vedtaket.
Kenneth
(CD-ønske: Daft Punk - Homework)
Vi kjeder oss til døde
01.08.1997
Hjemmesittergruppen blir større enn noe parti ved høstens
stortingsvalg. Det bekymrer AUF og Arbeiderparti-pampene, som
på egne vegne bør være glade for at folk sitter godt.
Hjemmesitterne har kjøpt Arbeiderpartiets argument om at det
ikke finnes noe reelt alternativ til den sittende regjering,
men de ønsker likevel ikke Arbeiderpartiets politikk. Hvem
gidder å bry seg med politikere? Arbeiderpartiet kjeder oss
til døde - de mener ingenting! Det blir ikke noe politisk
engasjement her i landet før politikken blir spennende, og det
blir den aldri med Jens Stoltenberg som kommende solkonge og
resten av Arbeiderpartiet og AUF som hoff. Folk vil ha
trygghet, men nå begynner det å bli klamt. Derfor har jeg den
største forståelse for dem som sitter hjemme.
Ikke-troende
(CD-ønske: Prodigy - Music For The Gilted Generation)
Jeg betrakter meg selv som musikkinteressert, hører på en god
01.08.1997
del plater og leser ganske mye musikkstoff. Derfor vil jeg
gjerne få berømme folka bak spalten «Helgelyd» sin evne til å
finne på nye og geniale «musikksjangerer». Jeg leser som
oftest denne spalten, og hver uke undrer jeg meg over at det
har dukket opp helt nye stiler.
Som for eksempel «Smått & godt». Det høres jo pinadø ut som en
godteposereklame!
Eller «Rytmer». Ut i fra dette kunne en jo tro at artistene
som stod oppført var de eneste som brukte rytmer i sangene
sine, eller at de kun brukte rytmer og null melodi. To andre
superbe sjangerer er «Monsterlyd» og «Langt ute». Hva menes
med monsterlyd? Skal en tolke det bokstavlig, kan en tro at
King Kong, Godzilla og to-tre andre stygginger plutselig har
fått platekontrakt og slått an noen heftige brøl i studio.
Og så har vi «Langt ute». Vil det si at artistene reiser ut
til en fjern planet for å spille inn plate, eller hva? Eller
kanskje det er et krav for å få være med her; en må jo først
ha blitt bortført av slemme romvesener? Egentlig burde jo
mannen bak X-files-musikken hatt enerett på denne sjangeren.
I følge «Helgelyd», går Chemical Brothers innenfor begge disse
sjangerene. Kanskje Pathfinder på Mars en dag tar bilder av to
briter, noen keyboards og en gedigen gorilla i bakgrunnen.
Ikke godt å vite.
«Skummelt» er litt greiere å forstå. Enkelte trip-hopsanger er
faktisk skumle, men jeg nekter å tro av «Skummelt» er en egen
sjanger.
Jeg har foresten noen egne forslag til nye «sjangerer», som
dere gjerne kan få benytte dere av:
«Plastpop» - med Spice Gilse og Rollerblades-kellys-family
(Hanson).
«Snusk» - sterkt dominert av Prince, eller hva han nå kaller
seg, med sine kjærlighetsviser.
Men bare stå på, «Helgelyd»! Kanskje vi tilslutt får en total
musikalsk forvirring, der hver artist står oppført under
tredve forskjellige sjangrer!
Blackout
(CD-ønske: Dimmu Borgir - Entherone Darkness Triumphant)