fredag 8. august 1997
mening
«Se fram til en meningsfylt førstegangstjeneste», stod det i
08.08.1997
innkallingspapirene jeg fikk tilsendt. Når har jeg vært i
militæret i to uker, og det meste virker på meg totalt
meningsløst. Hvorfor senga må res opp på en sykelig nøye måte
er utenfor min fatteevne. Jeg mener, hvis det en morgen blir
krig, for eksempel kvart over seks, så må man komme seg ut av
bingen så fort som mulig. Deretter skal man re opp senga så
den ser vakker ut, barbere seg, vaske rommet, tørke støv, ta
på seg uniformen, pusse skoene så de skinner og så stille opp
til rominspeksjon. Særlig! Og så har vi lært å marsjere, da.
Heldigvis. For hvis det blir krig, så kan vi jo bare marsjere
fienden i senk - rett og slett trampe dem ned i bakken. Og så
tar vi «helt om», og tramper på dem en gang til. For
sikkerhets skyld. Men fienden har et ess i ermet: Hvis de bare
spiller flaggheisingsfanfaren til det norske forsvaret, så må
våre tapre unge menn stille i rett og vende seg mot flagget.
Der må vi stå helt stille til fanfaren er over, og i
mellomtiden har fienden god tid til å lage norske kjøttkaker
av oss. Det er derfor jeg er så glad for å være i forsvaret.
Jeg lærer meningsfylte ting hver dag, og blir det krig i
morgen, så står jeg klar med mine blankpolerte sko.
Menig
(CD-ønske: Apocalyptica - Plays Metallica by Four Cellos)
Hva er egentlig vitsen med å senke den seksuelle lavalderen
08.08.1997
fra 16 til 15 år? For det første: En undersøkelse gjort tidlig
på 90-tallet viste at gjennomsnittlig seksualdebut blant norsk
ungdom er 17,3 år for jenter og 18 år for gutter. Mange vil si
at selv dette er for ungt, men det er noe vi simpelthen ikke
kan stoppe. Er ikke dette tall å være stolte av? At norsk
ungdom er så fornuftige at de holder seg så lenge? For det
andre, så skjønner jeg ikke hvordan voksne, og sannsynligvis
oppegående politikere kan mene at «unger» på 15 år er
ansvarlige nok til å ha et sexliv. Har vi ikke nok uønskede
graviditeter og aborter blant jenter under 18 år? Hvis vi
senker den seksuelle lavalderen vil enda flere kaste bort
tenårene enten med barnefødsler eller med depresjoner på grunn
av abort. Og for det tredje: Har noen egentlig tenkt på det
presset jenter i denne alderen er utsatt for fra gutter? En
jente på 15 år kan i dag gjemme seg bak at sex er ulovlig,
hvis hun ikke er sterk nok, voksen nok eller modig nok til å
si nei. Hvis vi senker grensa, er det altfor mange jenter som
debuterer uten det minste lyst selv. Det fjerde og viktigste
av alle argumentene mine er pedofili, voldtekter og andre syke
overgrep som mentalt forstyrrede voksne driver med. Å voldta
en 15-åring blir ikke lenger så straffbart, siden overgriperen
kan bruke argumentet om at offeret var med på det. De fleste
vet at det å ha sex med en person under 16 år er ulovlig samme
hvor mye begge vil det, og det er den eldste som blir
straffet. Er det ikke da bakvendt å senke grensa? Jeg synes
det hadde vært mer logisk å heve den til 17.
Jomfru16
(CD-ønske: Jewel - Pieces of You)
Nå må det bli slutt på å sy puter under armene på de eldre.
08.08.1997
Ingen andre i dette landet har så mye penger. 145 000 kroner
på bok i snitt! Hvilken annen gruppe mennesker i Norge sitter
på slike fantastiske formuer? Enslige forsørgere eller ungdom
i etableringsfasen? Nei, det er bare pensjonistene som har
kunnet salte ned store summer i løpet av en eneste lang
oppgangsperiode siden 1945. Og nå sitter
besteforeldregenerasjonen i nedbetalte hus og hater alle som
ikke har opplevd krigen. Det finnes mange grupper i Norge som
virkelig sliter for å få endene til å møtes: Enslige
forsørgere har minst, deretter følger arbeidsledige,
funksjonshemmede, innvandrere og flyktninger, ungdom og
barnefamilier. Først på syvendeplass fra bunnen ligger
minstepensjonistene, ifølge en forsker fra FAFO. Likevel hyler
de over seg fordi de ikke får mer penger av staten. De eldre
burde skamme seg. Det går faktisk an å vise litt måtehold selv
om en har stått i rasjoneringskø under krigen. Folkeskikk er
ikke en dyd som bare skal utøves av de yngre generasjoner. Nå
er det jaggu på tide å satse på ungdommen. Det er de yngre som
skal bære dette skakkjørte landet inn i det neste tusenåret.
obu
(CD-ønske: Pink Floyd - The Wall)
Det er en kjennsgjerning at skatere får altfor liten
08.08.1997
oppmerksomhet, til tross for at de er vårt samfunns gjødsel.
De er grobunnen i samfunnet vårt, og uttrykker det gjennom sin
livsstil. I stedet for å gå på skolen, «loker» de rundt på
Rådhusplassen, muligens for å gjenoppdage sin tapte
konfirmasjon og ungdom. Der kan de observeres mens de ruller
rundt på en meningsfull måte og snakker et språk som kun er
fattbart for dem selv og folka bak «Urge»-reklamen. Hvis det
er noen som tviler på deres seriøsitet, så er det bare å
oppsøke dem på skolen, hvor de iblant stikker innom for å
signere veggene med fine bokstaver som uttrykker deres
grensesprengende kreativitet. Har de virkelig god tid, så er
det ikke noe disse skøyerne synes er morsommere enn å pynte på
trikker med fine fargeklatter som de har funnet ut heter
«piecer». De mangler heller ikke samfunnsengasjement, der de
står fram titt og ofte i avisen for å bedyre sin uskyld etter
å ha blitt tatt for 17. gang i sniking på trikken. Denne uka,
altså. La det nå være bevist at skaterne bør topp-prioriteres
av Stortinget og utlyses som fredet dyreart.
Engasjert observatør
(CD-ønske: Seigmen - Ameneon)
Jeg sitter her og hører på Hansons sang «Yearbook» og så har
08.08.1997
jeg nettopp sett i min brors russeårbok. Og da fikk jeg en
idé: Hvorfor har ikke vi årbøker? Sånn som i USA og i mange
andre land? Jeg synes det er en god idé som kan gjennomføres,
ihvertfall i ungdomsskolen og på videregående. Denne boka skal
være akkurat som årbøkene i USA, med et lite bilde av hver
elev og litt tekst til bildet. Teksten skal fortelle om
hvordan personen er privat og på skolen, hva slags steder
vedkommende vanker på, hvem vennene er og hva slags musikk
personen liker. Jeg håper at andre som er enige med meg kan
hjelpe meg å få gjennomført dette.
Fric
(CD-ønske: Tic Tac Toe - Tic Tac Toe)
Endelig er høsten på vei. Kulda! Endelig slipper vi å svette,
08.08.1997
bade, smøre oss inn med solkrem og bli brune. Endelig er det
slutt på å sitte ute å grille og høre på sommermusikk.
Gatemusikantene, folka og livet blir fjerna fra bygatene.
Endelig er det ingen som tilfeldigvis smiler, sier «hei» og
tar på hverandre. Nei, nå er heldigvis den kjølige vinden, det
forfriskende styrtregnet, de mørke nettene og de tomme
badestrendene og gatene snart tilbake. Det gode gamle. Puh!
Noen måneders steikende tortur er over for denne gang, og vi
har en evighet å hente inn pusten på. Hvor deilig skal det
ikke bli med stillongs, polvotter, snømåking og alle
menneskene på plass bak tykke vegger i hver sine hus.
allerede frossen og deprimert
(CD-ønske: Camp Lo - Uptown Saturday Night)
Jeg snakket forleden med en revolusjonær marxist, som fortalte
08.08.1997
om nødvendigheten av væpnet oppstand mot overklassen. Selv om
vold ikke er bra, måtte enkelte drepes, fortalte han meg. Han
har lov til å si hva han mener. Han kan organisere seg fritt
og utgi aviser og liknende uten frykt for forfølgelse. Men
hvorfor kan ikke nazistene gjøre det samme? Jeg er absolutt
ingen nazist, hverken ny eller gammel. Men jeg synes at
dobbeltmoralen er litt for tydelig når samfunnet aksepterer
organisasjonsretten til meningsfellene til Stalin og Lenin,
mens meningsfellene til Hitler og Rosenberg hetses. Det er
sosialt akseptabelt å
jobbe for ekstrem internasjonalisme og kommunistisk anarki,
mens det er uakseptabelt å jobbe for rasehygiene og ekstrem
nasjonalisme. Begge sider er onde - gi dem den samme
behandlingen!
Tony
(CD-ønske: Giuseppe Verdi - Nabucco)