fredag 29. august 1997
mening
Nye norske filmskapere
29.08.1997
Jeg ønsker bare å sende en kort takk til vår nye generasjon
norske filmskapere. Norsk film har altfor lenge resirkulert
temaet om far og sønn-forhold ettersom barnefilm er prioritert
når det kommer til finansiell støtte. Nå er denne trenden
heldigvis i ferd med å snu, og endelig kommer det spennende
norske filmer som «Budbringeren», «Livredd» og «Jakten på
Nyresteinen», for å nevne noen. Mer underholdning og mindre
teater av typen Kristin Lavransdatter er hva det norske folk
ønsker seg, og det får vi av våre nye filmskapere.
Filmelsker
(CD-ønske: Nirvana - Nevermind)
Science Fiction neglisjeres
29.08.1997
Har noen av dere som driver med filmimport her til lands noen
gang hørt om Star Trek? Det virker dessverre ikke slik. «First
Contact», den åttende spillefilmen i Star Trek-serien, hadde
premiere over store deler av den siviliserte verden ved
juletider, men den ble av grunner jeg gjerne vil vite,
fullstendig oversett her til lands. Et fenomen som Star Trek,
med millioner av tilhengere verden over blir altså arrogant
oversett av navlebeskuende norske kinofilmimportører. Science
Fiction av beste merke fyller strengt tatt flere seter på
kinoene enn påkostede B-pregede actionkomedier som vi druknes
i hvert eneste år. Det blir ikke det samme å se «First
Contact» på video. Science Fiction hører hjemme på kino, og
dere filmimportører har ingen rett til å snyte Sci-Fi
tilhengere for en slik opplevelse.
(CD-ønske: Fountains of Wayne - Fountains of Wayne)
Bunnløs kjærlighet
29.08.1997
Det går alltid et tog. Alltid.
Det å ha denne tryggheten - det å vite
at er det noe jeg må rekke eller skal gjøre,
så er toget der for meg - det gjør meg utrolig
glad og avslappet. Svikter bilen, så er NSB der som en endeløs
plattform av trygghet, varme og punktlighet.
Jeg og jernbanen lever i perfekt harmoni.
Virkeligheten er annerledes.
I utgangspunktet går det sjelden tog.
Togturer må planlegges og koordineres med resten av samfunnet.
Å samarbeide med NSB
om forflytting av legemet fra A til B,
er i utgangspunktet en middels bra komedie.
Har du opplevd den et par ganger er det ikke morsomt mer.
Det er en tragedie.
Dagen idag er mandag. De fleste
forhold ender nettopp på en slik dag.
Også mitt forhold til deg, NSB.
Og en behagelig varm augustbris
får ikke en stakkars billøs
sommerslave til å glemme alle de gangene
du ikke var der da jeg trengte deg.
Det er ganske enkelt slutt.
t.næss
(CD-ønske: Locomotives - G.R.I.L.L.)
Lo Erlend Loe av mine sko ?
29.08.1997
Her om dagen pløyde jeg Dagbladets kulturelle alibi,
kultursidene. Øverst så jeg et interessant sitat, som i likhet
med sitater flest nå til dags, var tatt ut av en eller annen
luguber Skybert-sammenheng. Den eminente forfatteren Erlend
Loe skal ha uttalt noe om at jenter med platåsko alltid går
sammen to og to. Ikke vet jeg om dette var en uskyldig, men
fiffig sosiologisk observasjon, eller reinspikka platåhets som
jeg har merket meg i det siste, både hos mannemenn og
kvinnekvinner. Men for å være på den sikre siden, så tar jeg
til motmæle. Platåmoten er en velsignelse for små jenter og et
perfekt virkemiddel for å utligne høydeforskjeller. En liten
pike er ikke alltid så høy i hatten når hun går rundt med en
gutt på 1,95. At hun kan stjele noen centimeter og attpåtil
følge trenden, er til begges beste, og det vil redusere både
smurfefølelsen og flaggstang-skammen hos de impliserte parter.
Mange tøffe platådamer går dessuten rundt alene og er
skikkelig sommerpene. En liten fyr jeg kjenner var faktisk
misunnelig og vurderte innleggsplatåsåler i sine Dr.Martens.
For å nå nye høyder uten å bli for outrert. For platåmoten gir
damene større valgmuligheter, og vi bør bære våre platåsko med
stolthet, koste hva det koste vil. La oss heve hodet, trippe
videre og holde på denne muligheten til å se verden fra ulike
perspektiver!
Blonde Susanne 1,65
(CD-ønske: Cake - Fashion Nugget)
Hellig betong ?
29.08.1997
Nylig hadde Oslo Sporveier sjansen til å øke sin popularitet
og forbedre sitt forhold til de av oss som ikke har en
forkjærlighet for grå, livløse betongflater. De kunne latt
sementfirfislene pynte opp i en ellers usedvanlig trist og
dyster del av virkeligheten. Firfislene var kunstferdig
utformet av en kunststudent - arbeider utført av ren
idealisme. Kunst som like gjerne kunne vært utstilt.
Utsmykninger milevis fra talentløs tagging og skribling, og
tusen ganger bedre enn deprimerende og skitten betong.
Sporveiene kunne overrasket oss ved å bruke fornuft og
estetisk sans. Men, nei, selvsagt ikke! Prinsipprytterne
tvinger isteden kunststudenten til å rive ned arbeidene sine
og betale for det. Men for all del, litt oppmuntring i
hverdagen er vel for mye forlangt. Leve betongen - knus
livsgleden!
Zara
(CD-ønske: Velvet Belly - The Landing)
D´you know what I mean ?
29.08.1997
Endelig tirsdag og musikk i avisa. Og hva ser jeg? Jo, Oasis,
Spice Girls og Boyzone. Flere sider handler om hvor kjedelig
den nye Oasis-plata egentlig er, mens virkelig gode album blir
ofra noen få linjer. Hvorfor bruker dere så mye spalteplass på
middelmådigheter? Hadde det ikke vært en idé å skrive og
informere mer om all den gode musikken som faktisk skjuler seg
der ute? Da hadde dere unngått å gjøre lite viljesterke
mennesker til hjernevaska zombier som med lysende øyne og
utstrakte armer kjemper seg vei inn i musikksjappene dagen et
middelmådig album med en av disse medie-gruppene slippes.
Genuint musikkinteressert
(CD-ønske: Heltah Skeltah - Nocturnal)