fredag 12. september 1997
mening
Midt i disse Diana-tider rakker man stort ned på paparazziene
12.09.1997
og blir enige om å ikke bruke flere bilder av dem, noe jeg
selvfølgelig synes er helt riktig. Men det forbauser meg da at
Dagbladet onsdag 3. september hadde samvittighet nok til å
røpe hemmeligheten om at landslagsgutta skulle få en billett
til Oasis-konserten. Dere snøt dem for en hyggelig
overraskelse! Det var selvfølgelig ikke av samme dimensjoner
som Diana-tragedien, men det var allikevel veldig dårlig
gjort, og jeg synes dere kunne ha ventet med å fortelle om
overraskelsen til gutta fikk vite det. Dagbladet oppførte seg
som en ordentlig tyster! Vanlig folkeskikk tilsier at man
holder på hemmeligheter. En fotball i fjeset til dere!
Tysterpolitiet
(CD-ønske: Filmmusikken til Romeo & Julie)
Jeg bryr meg om miljøet, men er ikke så flink til å oppsøke
12.09.1997
tiltakene. Derfor setter jeg stor pris på til hjelp og
rådgivning som ubedt kommer til meg, og det gleder meg stort
at det blir stadig flere slike tiltak. Papirdunkene er
spesielt fine. De er som et nyttig husdyr. Jeg gir min
papirdunke masse reklame og den logrer miljøvennlig tilbake.
Av og til går jeg ut til den om ettermiddagen og gir den noe
ekstra godt, for eksempel en gammel huskelapp eller en
konvolutt. Refill-systemet er også bra. Jeg har blitt en
skikkelig refill-racer, og siden systemet ble innført, har jeg
ikke kastet en eneste tom eske eller flaske - i tilfelle det
dukker opp noe på markedet som jeg kan fylle dem med. Og så
har vi tomme juice- og melkekartonger. Hva skal jeg gjøre med
dem? Skal jeg presse og klemme dem sammen og sende dem inn
slik at jeg kanskje vinner litt penger? Mest miljøvennlig blir
det nok å ha dem stående sammen med alle de andre tomme
flaskene og eskene, til det dukker opp noe miljøvennlig påfyll
jeg kan helle oppi.
Gro
(CD-ønske: Savage Rose - Månebarn)
Som vegetarianer dukker til stadighet det samme problemet opp:
12.09.1997
Jeg får ganske enkelt lyst til å spise utenfor husets fire
vegger. Gatekjøkken kan jeg bare glemme, og kinarestauranter
finnes dessverre ikke overalt. Som oftest må jeg ta til takke
med en pizzarestaurant. Jeg må be om å få en salat uten skinke
og en pizza uten kjøtt. Og hva får jeg? En salat druknet i
Thousand Island. Alltid! Kanskje greier jeg å redde litt
kinakål fra drukningsdøden, men da er det heller ikke mye
igjen. Men for en tid tilbake dro jeg over grensen til vårt
naboland Sverige. Forventningsfullt spurte jeg servitøren om
de kanskje muligens hadde en vegetarrett? «Er du veganer,
lakto eller ovo-lakto?» var svaret jeg fikk. Det jeg tidligere
bare hadde drømt om var nå blitt virkelighet! I Sverige, vel
og merke.
Grønnsakspiser
(CD-ønske: Talking Heads - Once In a Lifetime)
Før skjønte jeg ingenting og nå skjønner jeg enda mindre. I
12.09.1997
gode gamle dager snakket de politiske partiene om sitt eget
program, om hva de anså som kjernesaker. Nå derimot, slenger
de bare dritt til hverandre. Alle får gjennomgå, men særlig
Carl Ivar. Ja, jeg forstår det, men når hans parti får nest
mest støtte på meningsmålingene, så må jo de andre partiene
forstå at mange er enige i mye av det han står for. Men det
var ikke det jeg skulle snakke om... Hvis jeg skal stemme i
år, så må det partiet som vil ha min stemme sørge for å
fortelle meg hva i all verden de står for! Hvis ikke blir det
blankt.
John Dowe
(CD-ønske: Prodigy - The Fat of the Land)
Carl I. Hagen seier eit etnisk reint samfunn er det mest
12.09.1997
harmoniske, og antyder med det at innvandrarane i Noreg bør
finne seg eit anna land å bu i. Samane vil med glede hjelpe
oss å pakke.
Sveinung Arnesen
(CD-ønskje: Primus - Brown Album)
Reform 97 er noe dritt. Det største problemet er
12.09.1997
seks-åringene. Det er rett og slett ikke plass til dem, og
takket være dem blir timeplanen til andre skoler belastet,
slik at vi ungdomsskole-elever har opptil fem timer mer på
mandag enn vi har dagen etter. Dette er skammelig. En så lang
dag sliter på både lærere og elever, læreevnen svikter og man
blir stresset. Men det er ikke seks-åringene som har skylden.
De går tappert fremtiden i møte på den livsfarlige skoleveien.
Å nei, jeg sikter til politikerne, som sitter i sine høye
seter og bestemmer over oss barn. Etter min mening, er Reform
97 bare noe politikerne lagde for å bevise at de ikke har
glemt oss helt. Takk for oppmerksomheten.
Sint skoleelev
(CD-ønske: Blur - Blur)
Blink
Weblogg
Diktkammeret
Opprop.no
Tegneserier
123 spill
Pluss
Reisesøk
Butikk
Værvarsel
TV-program
Film online
Trynefaktor
Test deg selv
Nettmøter
Bildeserier
iLomma mobil
