Jeg har i det siste fulgt med i den meget intelligente
diskusjonen om vår nasjonalskatt, værmeldingen. Og som den
engasjerte samfunnsborger jeg er, kaster jeg meg herved
hodestups inn i diskusjonen. For det er jo et sørgelig faktum
at NRK-værmeldingen får Ingeborg Sørensens Valentinerball til
å framstå som en dundrende suksess i forhold. En periode orket
jeg nesten ikke å gå ut fordi jeg var så deprimert etter å ha
sett den ellers lovende meteorolog Johnson framstå som en
pusling sammenlignet med Spitsbergen. Heldigvis ble problemet
tatt hånd om og mitt sosiale liv er nå i ferd med å
stabilisere seg etter nedturen. Råkjøringen over Norgeskartet
er jeg heller ingen tilhenger av, man kan jo bli bilsyk av
mindre. På kryss og tvers går det. Noen ganger starter vi i
nord og andre ganger i sør og av og til midt på, og alt dette
bare for å se hvordan Norge ser ut for en stakkars fugl som
har glemt å pusse solbrillene sine. Dottene som skal
forestille skyer vet vi jo allerede hvor skal befinne seg, med
mindre meteorologens struttende mage er kommet i veien for
symbolene og kartet.
Teisen
(CD-ønske: Filmmusikken til Men in Black)
Oppskrytte formiddagsfilmer 19.09.1997
En klar sosiologisk tendens i den senere tid har vært en
økende og påfallende sammenheng mellom helgeplagget
islender/skinnvest og store inntak av alkohol. Mye tyder på at
enkelte grupper i befolkningen nå går inn for å sverte
islenderens gode navn og rykte. At den blir brukt som
festplagg, er jo i seg selv uanstendig, men at den skal
latterliggjøres er helt forferdelig. Eier ikke folk skikk og
skam? Islenderen oppsto som et statussymbol på Island mot
slutten av 1700-tallet, og dens oppgave var å vise samhørighet
og familiestyrke, ikke at bærerne skulle flokke seg i gjenger
og denge svakere individer. Dette er i dag sterkt misforstått.
Hardere grupperinger av urbane individer angriper svakere
personer som ikke ifører seg dette såkalte festantrekket.
Dette vil jeg til livs! Først og fremst ønsker jeg en
sosiologisk forklaring på hvorfor det skulle ende slik!
Elmer Midd
(CD-ønske: Neil Young - Harvest Moon)
Islendere og alkohol 19.09.1997
I den siste tida har Dagbladet i sitt TV & Film-bilag i
torsdagsavisa kommet med noen terningkast jeg aldri vil
forstå. Hvordan er det mulig at nesten alle filmene med
terningkast seks er gamle filmer? Klassikere og
gjennombruddsfilmer fra 50- og 60-tallet? «ET» er det eneste
unntaket. Disse filmene var sikkert glimrende da de var nye,
men det er de ikke nå. En god film må ha god historie, gode
skuespiller og ikke minst god filmteknisk kvalitet. Disse
gamle filmene gir ikke filmopplevelser verdt terningkast seks,
det er da en grunn til at de fleste av dem er
formiddagsfilmer. Er det gamle filmer vi vil ha? Jeg vil
definitivt ha yngre filmanmeldere.
Erling
(CD-ønske: Oasis: Be here Now)
Min hitliste 19.09.1997
1. Folk som har sex med skoene på.
2. Fotballkamper på TV
3. Filmer fra 80-åra, hvor alle har stygge klær.
4. Bananmilkshake
5. Folka bak disken på Burger King når du bestiller hamburger
uten sylteagurk
6. Arbeidsløse folk som kjører omkring i stygge, gamle
harrybiler og hører på Metallica.
Emma
(CD-ønske: Filmmusikken til «Reservoir Dogs»)