fredag 28. november 1997
mening
Rike må nektas nattverd
28.11.1997
Kyrkjemøtet har teke ansvar og synt heile Noreg kva
kristendommen står for. Kvar dag døyr 400 000 born grunna
svolt og fattigdom. I eit slikt perspektiv vert det grotesk
når kyrkjemøtet brukar tid på å drøfta det som skulle vera
sjølvsagt. Alle som trur må vel kunna få dei possisjonane dei
er kvalifisert for enten det er prest, organist førskulelærar
eller kva det måtte vera?
Neida, kyrkja vil til og med nekta truande å taka nattverd,
dersom ein tilfeldigvis elskar ein av same kjønn. Det står
mykje rart i bibelen, mellom anna var heksebrenninga eit
resultat av gale menn si bibeltolking. Det er ikkje vanskeleg
å trekka parallellar til dagens trakassering av homofile. Bytt
ut ordet homofil med jøde og alle forstår kva det dreiar seg
om.
Dersom ordet nestekjærleik hadde tydd noko, ville ein ha
drøfta kva ein skulle ha gjort med fattigdomsproblemet i
verda. Bibelen seier mellom anna at det er like vanskeleg for
ein rik mann å koma inn i himmelen som ein kamel å koma inn i
eit nålauge. Det skal verta interessant å sjå kor tid kyrkja
vil nekta ein riking å taka nattverd.
Tor
(CD-ynskje: Beatles - For Sale)
Gutta på tur
28.11.1997
Geita Bruse hevder i denne spalten forrige uke at programmet
Gutta på tur i grunnen er ganske ålreit. Her er et annet
synspunkt: Programmet stinker! Profilen er gjennomført harry,
og programleder Arne Hjeltnes burde etterhvert erkjenne sin
begrensing. Denne moroklumpen fra Voss, hvis repertoar
forlengst er oppbrukt, framstår ikke som annet enn en plagsom
liten tass som flyr rundt uten mål og mening og sprer om seg
med kvasikomiske selvfølgeligheter. Lei heller Da Capo på
video.
Geitas Buse
(CD-ønske: Future Sound of London - Lifeforms)
Sølvpilen, en saga blott?
28.11.1997
Hvor er det blitt av min ungdoms helt, Sølvpilen? Har noen
igjen talt med spaltet tunge og til slutt sendt ham til de
evige jaktmarker?
De ansvarlige skylder oss trofaste kiowa-indianere et svar. Vi
som fulgte Sølvpilen, Falk og Månestråle i tykt og tynt bør få
vite sannheten selv om den kan være grusom. Sitter Sølvpilen
fordrukken på et reservat og selger imiterte indianer1økser?
Ble han forrådt og skalpert av Harry og Ted, som trengte
penger for å nedbetale spillegjeld? Vi ber til Manitu og håpe
på det beste når det gjelder Sølvpilen og hans venners helse.
Og håper at vi igjen kan kjøpe bladet og få svar på noen av
spørsmålene.
Rune
(CD-ønske: Oasis - Be Here Now)
Hvor ble det av pardansen
28.11.1997
Jeg minnes før i tida. Og det er ikke lenge siden, for jeg er
nokså ung. Bare for noen få år siden dansa vi pardans. Heftig
og sensuelt svingte vi hverandre rundt, gutt og jente. Ja, til
og med jente og jente og gutt og gutt hvis vi var i særdeles
godt humør. Nå står man følelsesløst og apatisk og stamper i
golvet uten å ense andre rundt seg. Og musikken overdøver
ethvert ord som en tar sjansen på å presse fram. Å gå ut har
rett og slett blitt usosialt.
Hvordan skal man i dag sjekke hverandre opp? Det går ikke
lenger an å be opp en til dans som første tilnærming. Nå er
man nødt til å håpe at en eller annen drita full person detter
oppå deg, ta det som en innbydelse og slepe personen med deg
inn på nærmeste soverom. Hvor blei det av følelsene? Hvor har
flørtinga tatt veien? Forsvant den da 2 Unlimited danka
Richard Marx ut av hit-listene?
Danseløve
(CD-ønske: Common - One Day it Will All Make Sense)
Fra en matematikkstudents hverdag
28.11.1997
Jeg tenkte over det i dag. Sammen med en av mine
lesesalvenner. Vi har egentlig ikke noe liv. Vi står opp om
morgenen, drikker en kjapp kopp kaffe, går på skolen, leser
til vi ikke orker mer, går ut, røyker, går tilbake.
Dette gjentar seg helt til sulten tar overhånd. Da går vi på
Pastasentralen og spiser en relativt billig middag, mens vi
diskuterer hva vi har lært og hva vi ikke har lært og hvordan
eksaminatorene vil oppføre seg under neste eksamen. Av og til
utleverer vi drømmene våre. Og veldig ofte er de, på en
aldeles absurd måte, knyttet til pensum. Noen ganger slåss vi
med uovervinnelige matematiske symboler og andre ganger blir
vi fanget i eksplosive ARMA-prosesser
(AutoRegressive-MovingAverage). Drømmene er som regel
mareritt. Etter middagen, en røyk og - dersom økonomien
tillater det - en ute-kaffe, går vi tilbake til lesesalen.
Deretter leser vi videre til vi ser tåka. Dersom det er
stemning for det, eller det er tvingende nødvendig, går vi ut
og drikker noen svinedyre halvlitere. Akkurat så mange at
kaffen slutter å virke, slik at vi får sove. Neste dag går
likedan og helgene er intet unntak.
Langsomt men sikkert begynner vi å bli gale. Alt annet enn
pensum betraktes som sløsing med tid. Ordet «fritid»
eksisterer ikke lenger, eller det assosieres med
strykkandidater og laveregradsstudenter på andre fakulteter.
Det eneste som betyr noe er hvor mange dager, timer og
minutter det er igjen til eksamen. Hver gang vi har hatt en
litt for lang samtale, røykt en sigarett for mye eller lest
avisen, kommer den sykelige, dårlige samvittigheten snikende
som en kjempemessig angstklump. Vi ser på kalenderen, på
klokka, og tenker «Herregud! Jeg har ikke tid nok, jeg rekker
det aldri, jeg kommer til å stryke!» Det gir seg aldri. Og
etter eksamen er det stille. Man føler bare tomhet. Til neste
dag. Da våkner man klokka seks, etter fire timers søvn. Ser på
klokka og løper til skolen. Det er jo bare fire dager til
neste eksamen! Sånn fortsetter det, semester etter semester.
Det kalles å studere. Tar det aldri slutt?
Ketil
(CD-ønske: Can - Cannibalism 1)
Ingen regel uten unntak
28.11.1997
Her om dagen satt jeg og filosoferte litt for meg selv.
Plutselig fikk jeg en tanke jeg har lyst til å dele med andre
enn meg selv. Siden jeg synes den var relativt smart, til meg
å være. «Ingen regel uten unntak» heter det jo så fint. Jeg
tror ikke folk flest er klar over hvor sant dette egentlig er.
Det er jo mange regler som har unntak, men det er også regler
som ikke har unntak. Da blir jo disse reglene unntak fra
regelen om at det er «ingen regel uten unntak». Regelen
bekrefter altså seg selv. Smart, hva?
Lille morell
(CD-ønske: Janis Joplin - Pearl)