fredag 12. desember 1997
mening
The lats picture show
12.12.1997
Har nettopp vært på siste forestilling på Edda kino og sitter
og depper. Hvorfor måtte denne kulturperlen med sin varierte
filmmeny og gratis parkering se seg nødt til å avvikle driften
når det bor 100 000 mennesker i Groruddalen? Det er for jævlig
at alt på død og liv må ligge i sentrum.
Mr. Potatohead
(CD-ønske: Soundgarden - A-sides)
Oslo Sporveier
12.12.1997
Hyppigere kontroller for å ta flere, høyere gebyrer for å
skremme resten. Slåssing og drittslenging. Ikke regn med
trikken hvis du skal noe viktig. Finnes det forresten noen som
forstår hva som blir sagt over høyttaleranlegget? Hva slags
terrorvelde er dette, egentlig? Finnes det snille
kontrollører, så er det hjerteløst å sette dem til å mistro
sine medmennesker. Finnes det kontrollører som liker å
marsjere i takt, så er det uansvarlig å la dem gjøre akkurat
det. Hvis jeg betaler for meg, får jeg vondt i magen av den
stive prisen. Hvis jeg sniker, svetter jeg av frykt for å bli
tatt. Mon tro om de har planer om å gjøre noe med grunnen til
at folk sniker på trikk, buss og t-bane? Det er ikke for moro
skyld. Jeg vil ha bil.
Underdog
(LP-ønske: Red Snapper - Prince Blimey)
Selvfølgelig drikker nissen Cola
12.12.1997
Jeg må få lov til å korrigere Øyvind i Sterke Meninger forrige
uke og alle de andre som irriterer seg over at Coca-Cola
bruker julenissen i reklamen sin. Jeg har drevet litt
forskning på julenissen, og dette er det jeg har kommet fram
til: Julenissen som fenomen startet i Nederland for mange,
mange år siden. Han er en avlegger fra de gode, gamle
fjøsnissene som også finnes her i Norge. Men det var relativt
stille rundt julenissen i mange år, helt til Coca-Cola oppfant
ham på nytt. Det er Coca-Colas fortjeneste at nissen er som
han er i dag: Den julenissen som alle barna vil sitte på
fanget til, og som står på hvert et gatehjørne og roper «God
Jul!» mens han ringer med en bjelle, er faktisk
Coca-Cola-nissen i egen runde person. Jeg synes vi skulle være
takknemlig overfor Coca-Cola, som tross alt sørget for at
julenissen fikk solide støvler, stort, varmt skjegg og hår. Og
en skikkelig vom å tære på i sommerhalvåret. Det er ikke mange
som har gjort så mye for en enkelt sjel de siste årene.
Cocacoliker
(CD-ønske: Vanessa Mae - Storm)
Gjør ungdom til narkomane
12.12.1997
Ungdom i dag vet mer om skadevirkningene av narkotika enn noen
gang tidligere. Men aldri før har ungdom misbrukt så mye
narkotika som de gjør nå. Etter alle kampanjer mot narkotika
har nå flertallet av norsk ungdom prøvd eller begynt med
stoff. Vi mener at kampanjene har virket mot sin hensikt. De
har gitt ungdom lyst til å ruse seg. Alle har hørt om
amfetamin, ecstasy og hasj, som også er de mest brukte
stoffene. Kampanjene har vært med på å gjøre disse stoffene
til populære og vanlige rusmidler. Vi er dritlei rusa ungdom!
L&E
(CD-ønske: Eternal - Best of)
Sølvpilen - en oppklaring
12.12.1997
En tvillingsjel der ute hadde forleden en etterlysning etter
Kiowahøvdingen Sølvpilen i Sterke meninger-spalten. Det nevnes
ikke noe dusør, men som æresborger av Durango ser jeg meg nødt
til å oppklare saken: Etter slaget ved Wounded Knee ble
Kiowaene tvunget inn i et reservat nord i Colorado.
Månestråle, Sølvpilen og deres stolte sønn Gullsigden ledet
an, og den trofaste stammen fulgte etter. Noen så fram til
forandringen, og tenkte at de nå lettere ville få tak i
ildvann, mens andre fryktet blekansiktene mest av alt. Stammen
var imidlertid allerede kraftig redusert etter et
overraskelsesangrep fra Comanchene. Pessimisten Falk hadde
forlatt stammen etter en opprivende krangel med sin blodsbror,
og jobbet nå på et hotell i El Paso, med spesielt ansvar for
gledespikene. Alle våre venner møttes imidlertid igjen i
japaneren Endos begravelse i Tokyo. Her ble de til de ble
drept av amerikanerne (ironien er åpenbar) under 2.
verdenskrig. Bare Tinka overlevde, og hans etterkommere lever
vilt i de japanske skoger den dag i dag.
Ville Bill Hickock
(CD-ønske: Savoy - Lackluster Me)
Det søteste jeg vet
12.12.1997
Alle prater om at det er blitt et kaldere samfunn og at ingen
bryr seg om hverandre lenger. Men det er ikke sant! Det
søteste jeg vet er når det kommer en brannbil eller sykebil
med fulle sirener og alle bilene kjører til siden! Uansett om
de er på motorveien, eller om de må kjøre opp på fortauet.
Også tenker alle sammen: «Oj, her kommer det noen som virkelig
trenger hjelp. Jeg får gjøre det jeg kan for å hjelpe litt til
jeg også, enda jeg egentlig er på vei til butikken og har
dårlig tid fordi barnehagen stenger klokken fem, og jeg må
lage middag og kjøpe julepresanger først». Og så farer bilen
med sirener forbi, og alt blir som før.
Alle er igjen like ego, men de har like fullt hjulpet noen som
trengte det. Jeg blir nesten helt på gråten når jeg tenker på
det. Jeg synes det er så søtt, selv om andre vil hevde at det
skulle da bare mangle at man kjører til siden.
Tingeling
(CD-ønske: Portishead - Portishead)
Blink
Weblogg
Diktkammeret
Opprop.no
Tegneserier
123 spill
Pluss
Reisesøk
Butikk
Værvarsel
TV-program
Film online
Trynefaktor
Test deg selv
Nettmøter
Bildeserier
iLomma mobil
