fredag 31. januar 1997
mening
En bedreviter med signatur «Avholds» slipper fredag 10.
31.01.1997
januar til med et totalt ubalansert innlegg om
alkohol. En fordel ved at han er så kategorisk er at
det er lett å tilbakevise påstandene hans. «Det er jo
like morsomt å være edru» slår han ganske enkelt fast.
Hør her: Du kan gjerne hevde at du har det like moro
uten alkohol, men at det gjelder alle er ikke
tilfelle. Jeg synes at alkohol er prikken over i-en
når jeg er ute (og dermed var den påstanden
tilbakevist), og i motsetning til hva du tror, husker
jeg utmerket godt hva som skjedde dagen derpå.
Dessuten kan det hende at du har hørt at alkoholen har
et annet bruksområde også? En øl eller et glass vin
til maten er det greit for deg? Hva med champagnen på
nyttårsaften, kan den skli gjennom? Hva med den
grusomme akevitten enkelte drikker juleaften, dømmer
du den nedenom og hjem? Dessuten pleier man jo gjerne
å ty til eksperter når man vil ha uttalelser om et
emne, som avholdsmann vil jeg kanskje ikke si at du er
førstevalget når det gjelder ungdom og alkohol? Noe
som underbygger dette er jo ganske klart din
velformulerte og gjennomtenkte avslutning:
«Alkohol er noe dritt!» Vet du hva ? Den gidder jeg
faktisk ikke kommentere.
Kultivert fyllesvin
(CD-ønske: Grant Lee Buffalo - Mighty Joe Moon)
For en tid tilbake så jeg et program der en kvinne sa
31.01.1997
noe liknende som «Det er tross alt 3 millioner
nordmenn som er medlem av statskirken, og de kan gjøre
noe med det hvis de vil». Jeg ville ikke bli tatt til
inntekt for en slik statistikk, og søkte om
utmeldelse. Men jeg fikk vite at man bare kan melde
seg ut av «Den norske kirke». I «Statskirken» er man
medlem helt til man går inn i et annet trossamfunn.
Bør det være slik? Jeg vil ikke tvinges til å
sympatisere med noe trossamfunn, spesielt ikke når det
er medlemstallene fra «Statskirken» som ligger til
grunn for den økonomiske støtten fra staten. Hvorfor
kan ikke denne støtten basere seg på tallene fra «Den
norske kirke» isteden?
Hilsen en som ble kalt «leksikonet» av religionslæreren
sin.
(CD-ønske: Gert Wilden & Orchestra - Schulmadchen
Report)
Etter å ha lest Roy Molands innlegg (17.01 -97) om min
31.01.1997
dokumentarfilm «Jeg elsker hvem jeg vil» vil jeg
gjerne få rette opp i en misforståelse. Du skriver at
når velmenende mennesker skal hjelpe oss «stakkars
homser» så plukker de alltid ut to lesber og en drøss
med skruller for å representere oss. Ja, det var
velment. Nei, jeg plukket ikke ut to lesber og en
drøss med skruller til å representere oss. Jeg plukket
ut tre oppegående, reflekterte og veltalende lesbiske
jenter. Og jeg plukket ut fem svært forskjellige
homofile gutter som ønsket å stille opp for å vise
andre homofile ungdommer at de ikke er de eneste. Jeg
kan virkelig ikke forstå at du kaller disse gutta for
en drøss med skruller, men du så kanskje en annen
film? Du ber om at ungdommen må få vite at du kan være
helt normal selv om du er homo og at det er ikke
sminkepåbud. Hva er helt normal? Har jeg sagt med
filmen at du ikke kan være det? Vær deg selv! sier
jeg. Og du har helt rett: Det er ikke sminkepåbud for
å være homofil men det kunne jo vært gøy å prøve en
gang.
Jan Dalchow
(CD-ønske: Anne Grete
Preus - Vrimmel)
Akkurat nå er jeg flau over å være norsk. Har akkurat
31.01.1997
fått høre at Liverpool ikke får spille i Norge med
drakt-reklamen for Carlsberg uten å føye på et
light-merke. I hvilket annet land ville dette ha
skjedd? Svaret er naturligvis ingen. Neste gang jeg
drar til England vurderer jeg å kalle meg svensk!
T. Ellingsen
(CD-ønske: Westside Connection - Bow Down)
Onsdag 8. januar ble jeg et helt menneske. Jeg hadde
31.01.1997
forberedt meg med omhu, dette skulle bli den hittil
viktigste dagen i mitt liv. Jeg kjøpte inn god mat,
vin og stelte i stand etter beste evne. Duken var
nystrøket, det samme var skjorta mi. Mamma kom presis,
og så var det hele i gang. Vi så programmet «Jeg
elsker hvem jeg vil!», og etter programmet fortalte
jeg mamma om min hemmelighet. Jeg er forløst, mamma
respekterer meg fortsatt og hun sa de ordene som ga
meg styrke til å vise verden mitt sanne jeg: «Det
viktigste er at du kan elske, ikke hvem du elsker».
Homo
(CD-ønske: Pink Proud)
Nå er det på høy tid at det norske folk sier i fra før
31.01.1997
det er for seint. Kristne moralister med ustyrlig
trang til å formynde oss vanlige dødelige er i ferd
med å danne en femte statsmakt. Bedehus-rasister og
andre trangsynte tullinger føler seg utvalgt til å
lose oss trygt unna synd, moro og selvstendig
tankevirksomhet. Toppen av kransekaka er at Stortinget
i kjent Krf-regi går inn for å belønne et år på
folkehøyskole med 3 konkurransepoeng. Der kan de leke,
synge og la seg forme, og kanskje ender de selv opp en
dag som moralens allvitende voktere. (Jeg er klar over
at ikke alle folkehøyskoler er religiøse. Noen drives
av Arbeiderbevegelsen) Men, jeg er da tross alt glad
for at vi har kristenfolket. Hvem skulle ellers
beskytte naive, lille meg mot dans i skolen og
barnslig limonade med alkohol. For ikke å glemme
slemme engelske fotballspillere som med sin øl-reklame
på brystet når som helst kan gjøre oss til fortapte
alkoholikere. -HÆ?!
Vegard
(CD-ønske: Smashing Pumpkins - Siamese Dreams)
Jeg sitter her i dag, glad for at jeg lever. Jeg
31.01.1997
begynner å tro at jeg har englevakt. Det er etter en
sånn hendelse jeg hadde i går, man virkelig finner ut
hvor lite det er som skal til før ting går galt. Jeg
var uoppmerksom et lite øyeblikk, og plutselig var
livet mitt snudd opp-ned. Jeg husker alt i sakte film.
Et par lykter kom mot meg. Nærmere, nærmere. Et smell,
alt er svart. Hadde jeg ikke fått en liten sleng på
bilen i siste øyeblikk hadde jeg mest sannsynlig ikke
sittet her i dag. 80 KM/t front mot front, Jeg uten
sikkerhetsbelte. Jævlig dumt!! Det neste jeg husker er
at jeg ligger med hodet ned foran passasjersetet. Jeg
har alltid vært en galning bak rattet, men har fått en
jævlig trøkk nå. Blir kvalm og svimmel hvis jeg setter
med inn i en bil. Til dere andre som tror dere er
verdensmestere bak rattet akkurat som jeg trodde. bruk
hodet, drit i om andre syns du kjører som ei pyse. Det
er faktisk mye tøffere å kjøre som ei pyse enn å sitte
med skader du kanskje aldri blir kvitt. Bruk bilbelte.
Husk på dette, unge sjåfører.
Sjåfør, 20 år
(CD-ønske: Captain Jack - The Mission)