Først må jeg si at jeg formelig bruset over av sterke 07.03.1997
følelser (og meninger), da innlegget «takk til alle
taggere» ble lest. «HG» har åpenbart misforstått
totalt: Tagging er absolutt ikke griseri, men en
kunstart sprunget ut fra hip-hop miljøet i USA. Det er
kultur. Foruten den faktiske protesten mot samfunnet
vi lever i, er tagging, som all annen kunst, et
uttrykk for den enkeltes eksponerings- og
markeringsbehov. Argumentasjonen om pengebruken som
følger i kjølvannet av taggingen er absurd. De
«taggerne» som bruker private, streite husvegger som
lerret aner ikke hva hip-hop dreier seg om. De er uten
taggemoral, og overgås bare av dem som er dumme nok
til å «tagge» ned kunst. Kritikken mot slike vandaler
forstår jeg fullt ut, men disse er ikke taggere, men
en slags kvasi-kunstnere på linje med Aune Sand. Så
over til det som virkelig er tagging. Dette er etter
min mening uten tvil kunst, og lyser opp i en grå
hverdag. Jeg skjønner ikke poenget med all sutringen
om at kjedelige, grå vegger blir tagget på. Er moralen
at omgivelsene skal se mest mulig pene ut, eller at
individet skal innordne seg systemet?
(CD-ønske: Satie:Gymnopedies & other pianoworks -
Pascal Roge)
Styggrike 07.03.1997
Jeg synes det er påfallende at så mange menn som er
stygge, men rike, får så mange bra damer. Jeg har
alltid vært ganske klar over at damer ikke er fornøyd
med kjærlighet alene. De vil ha penger og fine ting
også. Påfallende er det likevel at nesten uansett
hvordan du ser ut - ja, en trenger ikke se ut i det
hele tatt - så svermer damene rundt dem som er rike.
Selvfølgelig skal en ikke undervurdere kjærlighet. Det
er bare så merkelig at det er de som er rike som også
er rikest på menneskelige verdier. Spørsmålet blir
bare om det er kjærligheten til penger som gjør de
fine damenes øyne blinde. Svaret på det får man vel
aldri.
Jostein Håland (CD-ønske: Hits of a-ha)
Et luftslott 07.03.1997
I programserien «Det Gode Liv» opplyser Bendik Rugaas
at når han ikke planlegger Det norske hus er han en
ivrig leser av lyrikk, og særlig av surrealisten Kjell
E. Vindtorn. Det er vel ikke til å undres over, da en
av Vindtorns bøker heter Det nedbrente luftslott.
Smør, Drammen (CD-ønske: Suede - Coming Up)
Bare 16 år ... 07.03.1997
En rask titt gjennom Dagbladet og jeg finner ut at
Morphine skal ha konsert 13. mai på Rockefeller.
Morphine er vel for de fleste et ukjent band, men for
meg er de tre tøffe gutter som spiller musikk jeg kan
drømme til, danse og sove til. Med andre ord er dette
musikk som går dypt inn i sjela mi. Humøret mitt
stiger raskt 30 hakk, nå får jeg endelig sjansen til å
oppleve dem live. Men humøret synker raskt ned de 30
hakka igjen og mange flere. Hva i svarte natta? 18 år
og leg. plikt. En sang begynner å surre rundt i hodet
mitt: Only sixteen, only sixteen... Farvel drømmer og
farvel Morphine. Snufs ...
Jeg er jo bare 16 år. Hvorfor må man drikke på slike
steder? Hvorfor skal ikke alle ha rett til å få en
musikkopplevelse? Dette på grunn av at noen skal få
lov til å drikke. Er verden rettferdig? Hva skal man
med alkohol når man hører musikk? Det burde være nok
rus i seg selv, og denne rusen gir ikke en gang
tømmermenn dagen etter. Men jeg for vel vente to år
til, imens får jeg nøye meg med cd-en. Det eneste
alternativet jeg har fordi jeg er 16.
sixteen (CD-ønske: Morphine - Like Swimming)
Flere harde Kinder- overraskelser 07.03.1997
Jeg leser med forferdelse at Dagblad-leser Eskil Røkke
appellerer til Kinderegg-produsentene om å slippe de
harde Kinder-overraskelsene. Dette er et typisk
gutte-ønske, som jeg håper den tyske fabrikanten
overhører med letthet. Mitt inntrykk er at gutter
gjerne plukker fra hverandre alle tekniske gjenstander
de treffer på sin vei - i håp om å klare å sette dem
sammen igjen. Selv rister jeg på et dusin Kinderegg
før jeg finner et tungt et som ikke rasler. Figurene
plasserer jeg pent i bokhylla. Er jeg uheldig å treffe
på et byggesett, spiser jeg sjokoladen og overlater
den tekniske delen til kjæresten min. Mitt råd til
Eskil er derfor: stryk den kjønnsdiskriminerende
uttalelsen og skaff deg en kjæreste som kan ta vare på
de søte figurene med kjærlighet og omtanke!
Aina Johnsen, Oslo (CD-ønske: Dronning Mauds siste)
Blink
Weblogg
Diktkammeret
Opprop.no
Tegneserier
123 spill
Pluss
Reisesøk
Butikk
Værvarsel
TV-program
Film online
Trynefaktor
Test deg selv
Nettmøter
Bildeserier
iLomma mobil
