fredag 12. juli 1996
mening
Data over all data....
12.07.1996
Samfunnet bygger mer og mer på dette nye, raske og
effektive hjelpemidlet. Men, likevel er det så mange
som ikke kan bruke dette nye verktøyet, med de
muligheter det kan tilby.
- De vet ikke noe om data, og ikke vil vite noe heller.
Det virker som om folk har en fobi mot manualer og
dokumentasjon. Isteden for å slå opp i manualen på det
man har problemer med, spør man en som kan med det.
Dermed får man hjelp i øyeblikket, men så har man ikke
lært noe!
Dermed må det hele gjentas etter noen dager...
Dette er jo enormt slitsomt for dem som blir
oversvømmet med spørsmål hver dag. Jeg vil bare
oppfordre alle med «datafobi» til å gjøre et forsøk.
Eller kanskje et nytt forsøk for dem med dårlige
erfaringer...
Bare gi data en sjanse, og prøv å lære noe på egenhånd.
- Det er stikkordet.
(Innlegget er forkortet)
Kyrre Aalerud
I sommer er det tydeligvis lysbåt-eierne som skal få
12.07.1996
svi. Statsråd Grete «Guitar» Knudsen viser sitt sanne
jeg, og foreslår promillegrense til sjøs og
fartsgrense for fritidsbåter. Som om ulykkestallene
skrev seg fra sommerøl og litt vind i håret.
Problemet er vel heller at det er for mange duster på
sjøen, rett og slett. Drittunger som aldri har vært i
båt før, og gamlinger som aldri burde ha vært det.
Sørg heller for opplæring i båtkultur for de under
seksten og de over sytti du, Knudsen. Så kan kanskje
vi andre få litt fred.
A. Hovden, Sandefjord
Greit nok at jordbærne lider under dette bedritne
12.07.1996
sommerværet, men gjelder det samme nødvendigvis for
rekene? Her om dagen bestilte jeg en liter reker ved
Aker Brygge. Fyren bak disken øste opp fra en stamp
som jeg ikke kunne se skikkelig, og først da jeg kom
hjem ble jeg klar over at ingen av rekene var større
enn en sigarettstump. Spørsmålet er: Er jeg blitt
lurt, eller er det viden kjent at reker skrumper inn i
møkkavær?
Aslak, Oslo
Feministene er som fartsmålerne til UP. De er overalt,
12.07.1996
men man oppdager dem ikke før det er for seint. Jeg
traff ei jente en gang, riktig søt var hun; helt til
jeg dro et par vitser om kvinnesak. Da ble hun helt
rabiat, og klarte til og med å lire av seg at Kristin
Johnson (hallodama) var med på å «sementere antikverte
kjønnsrollemønstre», fordi hun hadde lånt stemmen sin
til televerkets telefonsvarere. I Tyskland, fortsatte
hun, het ikke Frøken Ur «Fraulein Uhr», men
Urtjenesten («Das Uhrdienst», eller noe.)
Gutt, 26
Blir ikke så mye TV-titting om dagen, gitt. Ikke fordi
12.07.1996
det ikke er vær til det, men fordi TV-stasjonene
insisterer på å sende bare repriser hele sommeren
lang. Hva faen er vitsen? Det har seg vel strengt tatt
sånn at menigmann kom seg over den første
forskrekkelsen over televisjonens mirakel en gang på
sekstitallet. Det holder liksom ikke å bare spy ut
dritt og regne med at folk ser på okkesom, «for det er
jo så festlig med levende bilder.» Førde, er du med?
Bård
Der hvor jeg jobber har gutta fått lov av sjefen til å
12.07.1996
gå i shorts i arbeidstiden. Verken jeg eller noen av
de andre jentene på avdelingen har noe i mot det. Det
skulle bare mangle, så lenge gutta holder beina på
gulvet. Men når man absolutt skal ha et par hårete
mannebein midt oppi lunsjpakka, da sier jeg stopp. Jeg
foreslår buksetvang for alle gutter som må ha beina
øverst!
Anne Kristine, Øvrevoll
At et statlig organ som Helsetilsynet går ut og advarer
12.07.1996
norske jenter mot å ha omgang med afrikanske menn, er
i seg selv så hårreisende at det nesten er latterlig.
At en presumptivt «liberal» avis som Dagbladet velger
å kolportere verbale overgrep mot en norsk
befolkningsminoritet, er intet mindre enn avskyelig.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at Helsetilsynets og
Dagbladets utspill er rasistisk etter norsk lov. Nå er
jo bukken satt til å passe havresekken i norsk
rettsvesen, så mulighetene for å bli dømt for
rasistisk virksomhet er naturligvis mikroskopiske. La
meg likevel få opplyse helsebyråkratene og deres
lakeier om følgende: Hiv-epidemien er et
verdensomspennende problem. Det strider mot all
rimelig fornuft å stille én enkelt folkegruppe til
ansvar. Å stigmatisere afrikanere og alle som har noe
med afrikanere å gjøre (jeg er selv gift med en mann
fra «sør for Sahara») er ikke løsningen på problemet.
Løsningen ligger tvert imot i å forene alle gode
krefter i kampen mot sykdommen. Viljen til samarbeid
er sterk i de såkalte «afrikanske miljøene». Er den
like sterk i de «norske»?
Blink
Weblogg
Diktkammeret
Opprop.no
Tegneserier
123 spill
Pluss
Reisesøk
Butikk
Værvarsel
TV-program
Film online
Trynefaktor
Test deg selv
Nettmøter
Bildeserier
iLomma mobil
