fredag 1. november 1996
mening
«Crash» er ikke urealistisk!
01.11.1996
«Børre B.» hevder i denne spalte at han sjelden får
ereksjon av å tryne på sykkelen sin. Det synes jeg er
en helt gal måte å angripe fenomenet på. Det er ikke
selve tryningen som skal gi dette kicket, men rammen
det er satt inn i. Hvis «Børre B.» hadde tatt med seg
sykkelen sin på Bislett bad en formidag og prøvd å
tryne der, så hadde sikkert han også fått ereksjon.
Hilsen Sofus S. (CD-ønske: Bare Egil Band - Absolutt
Ikke)
KuLTur
01.11.1996
Bla blabla. bla LINN ULLMANN blabla. Blabla JAN
KJÆRSTAD bla. Blablabla ...
LINN ULLMANN: Bla BLABLA blabb!
JAN KJÆRSTAD: Bla! BLAH!!
LINN ULLMANN: Blah ...? Blabla!
JAN KJÆRSTAD: Blablablablablah!
LINN ULLMANN: Blahuu blabuu ...
... ad nauseum.
M.Jørgensen (CD-ønske: Odd Børretzen/L.M. Myhre - Noen
ganger er det alright.)
Norges idiotiske narkotikapolitikk
01.11.1996
Jeg synes Norge fører en latterlig narkotikapolitikk.
Det er ganske meningsløst at en person som smugler inn
litt narkotika til landet får mye hardere straff enn
en person som har drept et annet menneske!
Selvfølgelig bør narkotikasmugling straffes, men det
må jo være grenser for hvilken straff man gir dem.
Personlig synes jeg drap er mye verre. Det er sykt at
de lette stoffene hasj og pot behandles på samme måte
som ecstacy og heroin. Det er jo tross alt ikke
livsfarlig å røyke hasj et par ganger, mens du av
ecstasy kan du dø etter første forsøk. Jeg synes Norge
burde gjøre som Nederland: La hasj og lettere stoffer
bli legalisert, sånn at de tyngre og de lette stoffene
ikke blir i ett og samme miljø.
Ragnhild (CD-ønske: Ei splitter ny samleplate)
Lærerne stinker
01.11.1996
Nå er jeg så lei av de lærerne som lukter så jævlig at
jeg (og jeg vet at det er flere) ikke engang gidder å
spørre om hjelp i mattetimene pga ånden. Jeg går nå i
sjuende klasse og har vært borti en del lærere som
slettes ikke lukter roser. Jeg mener selv om lærerne
er underbetalt så må de kunne spandere på seg en pakke
Extra i uka, det hadde i alle fall hjulpet litt på
ånden. Anarkisten (CD-ønske: Biohazard)
Sterke meninger
01.11.1996
No er eg så lei av dei som byrjar innlegget sitt på
denne sida med: «No/nå er eg/jeg så lei av ...» Det
var eigentleg den einaste sterke meininga eg hadde, og
kan de forestilla dykk korleis det er å berre ha ei
sterk meining. Nei, det kan de vel ikkje, for de som
les dette har sikkert mange sterke meiningar sjølve,
men de skal vita at ikkje alle har sterke meiningar
... Men de er vel for opptatt av å formulera dei
sterke meiningane dykkar riktig, slik at dei kjem på
trykk i Dagbladet neste fredag, og de får den
etterlengta CD-en de ikkje har råd til.
Meg (CD-ønske: Kula Shaker: K)
Oslo-homser
01.11.1996
Dette må jeg bare få sagt: Det er mange flotte homser i
Oslo, men stort sett bare på utsiden. Makan til
overfladiske, selvopptatte og iskalde mennesker!
Hvorfor er dere så redde for å utrykke ekte følelser?
Har dere aldri lært å være ærlige? Jeg kjenner en del
sopere i Oslo, og dette er en definisjon av dem: Han
sier «Jeg elsker deg» fire ganger i løpet av uka, men
aldri til samme person.
Vis respekt for andre folks følelser, og lær å kjenne
dere selv før dere går inn i et forhold.
Soppen fra Trøndelag (CD-ønske: Frida - Djupa andetag)
Takk !
01.11.1996
Jeg har lest Dagbladet i lengre tid, og jeg må si det
er vanskelig å finne et alternativ til denne, ofte med
rette, forhatte blekke. Ikke det at jeg har lett, men
jeg tenkte det burde sies. I tillegg vil jeg gjerne få
fortelle at takket være det nye Fredags-bilaget har
jeg blitt et nervøst vrak, alkoholdrikkende sluk, og
jeg har vanskeligheter med å la være å innta store og
massive doser med heroin. Takk!
Crack Buddha (CD-ønske: Noe med Happy Mondays)
Maktovergrep
01.11.1996
Jeg har alltid heiet på de minste. Alle dem som makta
og overmakta tråkker på. Og samtidig har jeg heiet på
grensesprengerne, sånne som våger gjøre det umulige.
Sånne som setter makta på plass og avslører overmakta.
Men her foran fredags-skjermens fikk jeg store
problemer. Jeg satt og hadde nettopp slått følge med
Otto Jespersen og Alex Rosén. NRK1s Zorro travet
avsted mot nye seire. Vi skritta ut sammen. Alex lang
i steget og nesten like bred i skrittet som i kjeften.
Flagrende frakkeskjøter og replikker så kvasse og
frekke at maktmennesker som portierer, dørvoktere og
livvakter fløt som drivtømmer i kjølvannet hans. Det
kilte langs korsryggen og murret i lyskepartiet da jeg
skjønte han hadde kurs mot selveste riksgudinnen. Den
utilnærmelige Gro. Hun som både levende og døde hadde
svoret usårlig. Den 70-80-90-årenes kvinnelige Odina.
Dette skulle bli litt av en match. Alex og jeg mot
selveste maktdama. Vi stormer fram, bare væpnet en
liten mikrofon og kamera går. Da ser jeg det. Slaget
er tapt. Privatsfæren hennes har Alex tatt med vold og
erigert mikrofon. Bundet henne med TV-linser. Jeg kan
se nederlaget vibrerer i smilet på underleppa hennes.
Kvalmen bølger i den blodrøde halsen, men hun er ute
av stand til å si et ord. På vegne av alle tusener av
tusener som hater overmakt og overgrep vil jeg si det
for henne: SE TIL HELVETE Å DRA DEM VEKK FRA
PRIVATSFÆREN! Gro hadde aldri en sjanse. Nå er det
Henne jeg heier på. Gro og Torbjørn mot TVN og alle
oss i godstolen. Mot den voksende skare Alexer. Alex
og vi i godstolen har heretter all makt. Det er vi som
et Goliat. Jeg har heiet på feil hest.
Fra meg og mine kanaler (CD-ønske: Sonny Rollins -
Freedom Suite)