Bjørn Stærks blåblogg

Høyre blir skvist. De skvises av Arbeiderpartiet, som har blitt et kapitalismevennlig administrasjonsparti, og de skvises av Fremskrittspartiet, som er mer markedsliberale og flinkere høyrepopulister.

Høyre sitter igjen med ansvarlighet. Det skal de ha. Når jeg hører “ansvarlig”, tenker jeg på Erna Solberg. Men jeg tenker også på Jens Stoltenberg.

Da jeg i sommer gikk gjennom partiene på høyresiden sak for sak for å finne et å stemme på, fant jeg ikke en eneste sak hvor Høyre begeistret meg. Ingen saker hvor jeg kunne si “ja det er dette jeg står for selv”. De ligger litt i mellom. Hverken kaldt eller varmt.

Dette er en farlig posisjon å være i. Vi ser klart i dag at det er bedre for et opposisjonsparti å være forhatt enn å bli møtt med lunken aksept.

Det blåser hardere rundt FrP, men det har gitt dem værbitte velgere som er entusiastiske for hele eller deler av partiprogrammet.  Hvem er entusiastiske for Høyre?

Kun et formidlingsproblem?

Det er lett å tenke at problemet til Høyre egentlig bare er at de ikke er flinke nok til å selge budskapet sitt. At de først og fremst trenger ledere med klarere budskap og mer fengende formuleringer, og en ryddigere webside.

Det ville nok hjulpet. Velger bryr seg om det overfladiske. Men jeg tror problemet går dypere, til en manglende vilje til å stå for noe eget, noe nytt, noe vågalt. Budskapet mellom linjene i dag er: Vi er omtrent som Arbeiderpartiet, men vi er flinkere til å administrere og liker markedet litt mer. Meet the new boss, same as the old boss.

Det er derfor valgretorikken deres klinger så falskt, ikke fordi de ikke har de riktige PR-rådgiverne.

Lunkne hovedsaker

Høyre har valgt skole som et fokusområde. Jeg tviler ikke på at de har bygget opp mye kunnskap om utdanning, og at den norske skolen ville hatt godt av at Høyre fikk fortsette reformarbeidet fra deres forrige regjering.

Men ingenting Høyre har sagt om skole de siste årene har engasjert meg så mye som denne korte teksten fra prinsipprogramet til FrP, et parti som knapt har sagt et ord om skole i valgkampen.

En annen hovedsak for Høyre er samferdsel. De vil satse mer på veibygging, og legger seg dermed i retning FrP. Men for velgere som er opptatt av veibygging er det fremdeles FrP som er mest attraktivt. Og jeg som tror på kollektivtrafikk lar meg engasjere av Venstres visjoner. Som jeg skrev i gjennomgangen av Venstre tror jeg ikke på firetimers-toget de vil bygge mellom Oslo, Trondheim og Bergen. Men det står respekt av å foreslå det.

Dette handler ikke om å være moderat, og unngå forenklete og ekstreme standpunkter. Det handler om å vise at man tenker selv, at man tør å stå for noe som nok vil provosere noen velgere. Venstre er moderate og nyanserte så det holder, men de står for noe. Høyre er bare et punkt midtveis mellom andres ideer.

Høyre om?

Finnes det en redning for Høyre?  En av de interessante stemmene i partiet er Torbjørn Røe Isaksen, som i sin bok Høyre om! skriver at Høyre trenger å gjenoppdage konservatismen.

Konservatisme handler for Isaksen om å være ydmyk i forhold til vår evne til å vedta det perfekte samfunn.  Konservatismen må bygge på liberale idealer som setter enkeltmennesket i sentrum, men samtidig vise respekt for fungerende tradisjoner og institusjoner, fordi de har vokst fram ved prøving og feiling over mange generasjoner.

Her legger han seg tett mot Friedrich Hayek, som mente at samfunnet ikke kan designes ovenfra, men må gis frihet til å bygge seg selv.  For ingen i regjeringskvartalet vet bedre enn deg hvordan du skal leve ditt eget liv.  Samtidig advarer Isaksen mot markedsliberalismen, som han mener reduserer mennesker til økonomiske aktører.  Konservatismen er en ideologi for hele mennesket, ikke bare det materielle.

Isaksens konservatisme engasjerer meg dessverre ikke.  Jeg vet ikke hva det betyr å respektere tradisjoner i et samfunn som forandrer seg så fort som vårt, og idealet om den ydmyke reformator er Høyre ikke alene om.

Men dette er iallefall et Høyre som står for noe.  Og ethvert parti hvor Hayek står i bokhyllene er et parti jeg vil følge ekstra nøye med på.  (Sosialdemokrater bør også lese Hayek.  Ikke for å bli markedsliberalister eller konservative, men for å bli smartere sosialdemokrater.)

Det er et annet Høyre jeg har mindre sansen for. Det er partiet for folk som har tilsvarende nettverk som makteliten i Arbeiderpartiet, men liker markedet litt mer og var blåruss.

Dette er et Høyre vi ikke trenger.  Vi har jo Arbeiderpartiet.

Så hvorhen Høyre?  Jeg følger spent med, men i år er de mitt tredjevalg.

Stikkord: Høyre

Av Bjørn Stærk
torsdag 27. august 2009 kl. 17:45

Del på Facebook | Skriv en kommentar
Kort-URL for denne bloggposten: http://➡.ws/갾궞