Arbeiderpartiet – partiet som gjorde seg selv overflødig
Warning: gzinflate(): data error in /www/dagbladet/www.dagbladet.no/valg09/blogg/bjornstaerk/wp-includes/http.php on line 1787
Hvorfor stemmer folk Arbeiderpartiet? Spørsmålet er ikke ment retorisk. I denne serien med partivurderinger har jeg forsøkt å spørre meg selv hva som skal til for at jeg selv skulle stemt de ulike partiene. Det er forbausende lett. Hadde jeg hatt andre verdier, et annet verdensbilde, så kunne stemmen gått til KrF, eller SV, eller Senterpartiet.
Men hvilke verdier og hvilket verdensbilde ligger bak en stemme til Arbeiderpartiet? Se det var vanskeligere.
Jeg lander til sist på trygghet. Du kan stole på Arbeiderpartiet. De har bygget landet vårt slik det er i dag, og selv om vi har blitt mer markedsliberale med årene, har Arbeiderpartiet blitt med på veien, sjelden ute av regjering lenger enn en stortingsperiode.
Arbeiderpartiet oppleves trygt fordi det ikke er de andre partiene. Det er ikke SV, med sine litt virkelighetsfjerne idealer. Det er ikke et av de borgerlige partiene, med deres snakk om reformer og marked. Og det er iallefall ikke FrP.
At morgendagen blir som i dag
Det står respekt av å stemme på trygghet. Norge er for det meste et flott land å leve i, og spesielt nå, i innspurten av valgkampen, hvor opposisjonspartiene roper om hvor fælt vi har det, er det greit å huske på at det egentlig ikke er slik. I forhold til mange andre land, og i forhold til mange tidligere tider, har vi nordmenn det fantastisk godt.
Terry Pratchett skrev en gang at når alt kommer til stykket, så er det bare én ting vi virkelig ønsker fra våre statsledere, og det er at morgendagen blir omtrent som i dag. Ingen overraskelser. Fortsatt stø kurs. Dette tilbyr Arbeiderpartiet.
Samtidig er Arbeiderpartiet et offer for sin egen suksess. De har gjort seg selv overflødige. Velferdsstaten står så støtt i Norge at ingen partier vil oppheve den. Hva har Arbeiderparti-velgerne da å frykte fra opposisjonspartiene?
Uten formueskatten stopper Norge?
Det er lett å tro at det kjempes om store saker i valget: Når regjeringen forsvarer formueskatten, høres det ut som om velferdsstaten står og faller på noen få milliarder kroner. Det gjør den ikke, (derimot kan formueskatten lett knekke en gründerbedrift.)
I retorikk er det langt mellom partiene våre. I virkeligheten har Arbeiderpartiet vunnet så totalt at ingen våger annet enn å justere på resultatet.
Det er trist, for det gjør at vi stirrer oss blinde og selvgode på vår egen samfunnsmodell. Vi gjør Norge til verdens målestokk. Ideer utenfra trenger vi ikke, for vi har jo allerede den bredden vi trenger: Fra Arbeiderpartiets venstre fløy, SV, til dets høyre fløy, FrP, og alle partiene imellom.
Arbeiderpartiet har dermed ikke bare oppnådd sine mål, (som de riktignok har endret underveis til noe nordmenn var villige til å gå med på). De har også definert hva det er akseptabelt for norske partier å stå for.
Partiet som har gått lengst i å utfordre disse uskrevne lovene er FrP, men først og fremst i noen få utvalgte saker. De tilbyr ikke noe grunnleggende annerledes. De har innsett at drømmeposisjonen i norsk politikk er å være et enda flinkere Arbeiderparti enn Arbeiderpartiet.
Dype røtter i maktens sentre
Arbeiderpartiet er den politiske elitens parti, med dype røtter i maktens sentre. Vi skal ikke mistenke alle nettverk hvor en Ap-topp står i sentrum, men makt korrumperer, og den gjør det ofte nettop gjennom slike nettverk. Viktige avgjørelser og debatter flyttes ut av offentligheten, og inn i sosiale sfærer. Dialogen mellom politikere, medier og velgere byttes ut med en prat mellom kompiser.
Problemet var større før. Men at noe av maktarrogansen fra gamle glansdager fremdeles lever, så vi i regjeringens håndtering av debatten om EU’s datalagringsdirektiv i sommer. Det lød som en nyinnspilling av en gammel Ap-slager: Denne debatten tar vi internt når det passer oss. Vi gir dere beskjed når vi har tatt en beslutning.
Det gjør noe med et parti å alltid føle seg trygg på at man kommer til makten igjen om ikke så lenge. Det tiltrekker seg mennesker uten ideer. Det skaper en forestilling om at man fortjener makt.
Høyre er delvis også et idéløst eliteparti, og har blitt straffet for det. Arbeiderpartiet har falt, men lever fremdeles greit på sosialdemokratisk nostalgi.
Norge har flere partier som ikke lider av Arbeiderpartiets storpartisyndrom, og partiene er i dag så enige om de viktigste tingene at Arbeiderparti-velgere risikerer lite ved å vurdere alternativer. Mitt forslag: Ta en kikk på Venstre.
Stikkord: Arbeiderpartiet
Del på Facebook | Skriv en kommentar
Kort-URL for denne bloggposten: http://ri.ms/sigb
Bjørn Stærk er en illojal høyresidevingler som dras mellom det sosialliberale i Venstre og det markedsliberale i FrP, men 
Veldig godt blogginnlegg! Takk for linking til bloggen min;)
Veldig bra innlegg!
Hilsen en som fortsatt kommer til å stemme Arbeiderpartiet.
Men, Venstre er ingen dum idé! Dog
“I retorikk er det langt mellom partiene våre. I virkeligheten har Arbeiderpartiet vunnet så totalt at ingen våger annet enn å justere på resultatet.”
og
“Arbeiderpartiet har dermed ikke bare oppnådd sine mål, (som de riktignok har endret underveis til noe nordmenn var villige til å gå med på). De har også definert hva det er akseptabelt for norske partier å stå for.”
Men er det arbeiderpartiets mål, eller er det det utfallet vi uansett ville fått i norden? I Norden er det sterkt støtte for konsensus i de store sakene, og velferdsstat uavhengig av historie. Island har knapt hatt statsministre/regjeringskoalisjoner fra sosialdemokratene (liste her http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_islandske_statsministre ), men har omtrent samme resultat som Norge (hvis man tar bort hva vi kan ta oss råd til med oljeformuen). i Sverige har de hatt mye mer sosialdemokratisk styre enn her, men har kun halvparten så stort statsbudsjett som oss pr innbygger (igjen pga oljen). Betyr det faktisk noe i det store bildet hva man stemmer på av de etablerte partiene i norden? selv over flere generasjoner ser jo resultatet til å bli rimelig likt.
Kjære medmenneske –
Organisasjonen Emigrant1 skal ivareta interesser for gamle og uføre som har bosatt seg utenlands i livets kveldsstund. Dessverre har vi ikke ressurser som i yngre dager, men vi forsøker (som best vi kan) å slå i bordet når urettferdighet og umoral rammer gamle og syke folk. Dette er tilfelle med kildeskatt på pensjoner som vil ramme tusenvis av eldre og uføre.
Innføringen av kildeskatten fra 1. januar 2010 vil gjøre tilværelsen ”umulig” for oss som tvinges til å samle og føre bevis for skattemyndighetene i to vidt forskjellige land, hver eneste dag til våre dagers ende.
Ot.prp. 20 (2008-2009) (og forarbeidet til loven om kildeskatt) innholder en rekke feil og mangler som er påvist, bl.a. av Emigrant1 og Seniorsaken, noe som under normale omstendigheter skulle føre til at saken ble avvist av Stortinget og sendt tilbake til departementet.
Det er finansminister Kristin Halvorsen som fører saken – og som er ansvarlig for denne umoralske, flate beskatningen på 15 % – som rammer alle gamle og uføre likt, uten å skjele til betalingsevne og mentale/ fysiske ressurser.
Dette faktum har selv Kristin Halvorsen vært nødt til etterhvert å innse – men uten å gjøre noe for å rette opp denne politiske skandalen.
Lederen i Frp`s helse og sosialpolitiske utvalg, Gjermund Hagesæter skriftlig stilte henne flg. spørsmål den 20. august:
Etter at de rød-grønne partiene vedtok å innføre kildeskatt for pensjonister bosatt i utlandet er det skapt forvirring hvorvidt dette vedtaket også vil omfatte pensjonister bosatt i f.eks. Thailand og Spania som Norge har skatteavtale med, eller om en innføring av kildeskatt her først forutsetter en reforhandling av skatteavtalen. Kan Finansminsteren snarest oppklare om regjeringen har planer om å pålegge kildeskatt også for pensjonister bosatt i f.eks. Thailand og Spania?
Svaret kom (igår) den 2. september, og dette kan du sammenligne med orienteringen hun ga til Stortinget den 2. januar 2009 i forbindelse med fremleggingen av Ot.prp. 20 (2008-2009) som omhandler lovteksten. Man skal ikke ha store ressurser tilgjengelig for å se at hun (og hennes lakeier i Finansdept. og Skattedirektoratet) driver med virksomhet som er uforenelig med norsk parlamentarisme og demokrati.
Å snakke usant for Stortinget er normalt utgangspunkt for mistillitserklæring.
Det blir spennende å se om den kommer.
Men nå må vi ha hjelp til å få denne saken ut i det offentlige rom – og få en debatt om finansministeren har rett til å totalt endre forståelsen av en Ot.prp. ETTER at saken er vedtatt i Stortinget.
Her er svaret hun ga den 2. januar 2009:
- NTB skriver at forslaget vil ha konsekvenser for pensjonister bosatt i Spania, Thailand og Pakistan. Det er feil. Endringene vil ikke ha konsekvenser for pensjonister som er bosatt i land som Spania, Thailand og Pakistan så lenge nåværende skatteavtaler med disse landene ikke reforhandles. Norges skatteavtaler med disse landene avskjærer nemlig norsk beskatning av pensjonene til personer bosatt der, sier Halvorsen (jfr. ref. Stortinget 02.01.2009).
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/skatter_og_avgifter/sporsmal-og-svar–kildeskatt-pa-pensjone.html?id=547283
og her er svaret Frp`s Gjermund Hagesæter fikk servert i går:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brev_stortinget/2009/svar-pa-spm-1481-fra-stortingsrepresenta.html?id=575389
I Thailand er det hundrevis av uføre og gamle som i løpet av 2010 må dra tilbake til Norge fordi 15 % skatt av pensjonen ikke gir rom for et normalliv, selv i er lavkostland. Selv en minstepensjonist her vil bli trukket for denne skatten. Til sammenligning blir uformuende med lave og middels pensjoner i Norge ikke pålagt skatt.
For å bli akseptert som skattemessig utflyttet fra Norge, var kravet at man ikke hadde ”nåla i veggen” i gamlelandet (ikke engang en vegg å sette nåla i) – og nå kommer svært mange tomhendte tilbake (folk som trodde de skulle få oppleve en livsaften i fred og ro i et behagelig klima).
For reumatikere (det er mange !) betyr det å komme tilbake til et helse og sosialsystem som fungerer svært dårlig. Et stort antall kommuner er ikke i stand til å yte adekvat behandling/ assistanse til uføre og eldre som i utlendighet selv har tatt ansvar for livet sitt under optimale klimatiske forhold.
En regjering som på denne måten tråkker på den svakeste og minst ressurssterke gruppen voksne mennesker med norsk tilhørighet, fortjener ikke å fortsette og regjere LANDET VÅRT !
Vi ber ”bare” om din assistanse til å bringe ut vår informasjon FØR VALGET 14. SEPTEMBER !
http://www.emigrant1.org
forteller deg gjerne mer om denne og andre eldre-/uføresaker hvis du har tid og lyst å vite hvordan vi ser det “fra utsiden”
Dette var godt skrevet. Og jeg er enig i mye av det du skriver. I det norske politiske landskap er det (med rimelig intellekt
vanskelig å ta ett steilt standpunkt mot AP, i den generelle økonomiske ‘drift av skuta’. Det er derimot lett å være imot mye av deres sosialdemokratiske hyllevarmerpolitikk. Alle det vedtatte sannheter og hellige kuer som man for enhver pris ikke må rokke ved. Den klamme løgnen: “Alle skal med”. Innvandrings- og asylpolitikken. Kommunal contra Statlig økonomi(!) Og den nedarvede avgiftssyken. Jeg finner mye av dette personelig proviserende. Likevel blir det vanskelig å skulle velge FRP (der jeg ender opp på alle valgtester) pga deres Israel-vennelige holdning (Hallo!?) Og lettsindige holdning ovenfor oljeborring i nord. (Noe AP selvfølgelig også ender opp med). Venstres innvandrings- og asylpolitikk virker bare for blåøyd i min verden.
“Samtidig er Arbeiderpartiet et offer for sin egen suksess. De har gjort seg selv overflødige. Velferdsstaten står så støtt i Norge at ingen partier vil oppheve den. Hva har Arbeiderparti-velgerne da å frykte fra opposisjonspartiene?”
Dette stemmer vel ikke helt. Frp vil oppheve velferdsstaten på mange måter. De tror ikke på fellesskolen, de vil svekke sykelønnsordningen og slippe til privatisering på utrolig mange fronter av vårt velferdssystem.
Usedvanlig godt skrevet og det bekrefter vel de mistankene jeg har hatt om AP og hvorfor folk stemmer på et så dødt parti.
Kudos for god bruk av Terry Pratchett.
“Norge er for det meste et flott land å leve i, og spesielt nå, i innspurten av valgkampen, hvor opposisjonspartiene roper om hvor fælt vi har det, er det greit å huske på at det egentlig ikke er slik.”
Så du benekter det faktum at det står flere tusen mennesker i helsekø? Over 3000 mennesker i kø til rusbehandling? Benekter du nedslitte veier, og dårlig trafikksikkerhet? Benekter du en snill innvandringspolitikk? Benekter du brudte valgløfter?
Skulle ønske Stoltenberg sa det samme som deg, så hadde Arbeiderpartiet ødelagt hele valgkampen. Du bringer dem heldigvis ett skritt lenger ned på lista.
Helén: FrP vil ikke oppheve velferdsstaten.
- De vil IKKE kutte i sykelønnsordningen med mindre sykefraværet i Norge øker fra dagens nivå. De har heller ikke programfestet noen endringer i sykelønnsordningen. Tenker du på Høyre nå kanskje?
- De vil åpne for privatskoler på annen grunnlag enn bare religion og alernativt peagogisk opplegg. Fellesskolen er det forresten ikke mange som tror på i dag. Ta en titt på PISA-resultatene, og så en titt på hva den norske skolen koster per elev. Resultatene er dårligere enn gjennomsnittet, men heldigvis er vi på topp når det gjelder bruk av penger
- De vil likestille private og offentlige aktører innen eldreomsorg og helse, men det er viktig at du husker på at det allerede finnes private sykehjem og helseklinikker i Norge, så jeg vil ikke akkurat kalle dette “oppheving” av velferdsstaten. Les forresten denne saken om private sykehjem i Oslo:
http://www.nettavisen.no/innenriks/ioslo/article1839029.ece
Jeg leser med interesse innlegget som har en så til de grader missvisende, eller tendensiøs overskrift, men som viser seg både saklig og reflektert.
Selv har jeg bodd i Spania i nesten 10 år, og følger med i politikken her både på landsbasis og lokalt. Spania styres i dag (som kjent) av det sosialdemokratiske partiet PSOE, men som er under konstant angrep av dypt konservative og katolske krefter, særlig når det kommer til å modernisere samfunnet i saker som korrupsjon, selvbestemt abort, homofiles rettigheter, likestilling, miljøvern, utjevning, skatter, helse (røykeloven!) osv., osv., osv. Jeg bor i et land hvor begreper som demokrati og nasjonalitet fortsatt diskuteres som om de var gjenstand for stadig (re)vurdering, særlig med tanke på ekstremistorganisasjonene i Baskerland (ja, ETA, men slettes ikke bare dem). Sosialdemokratiet er her et ungt prosjekt. I Norge oppleves det kanskje som en anekdote, men tro meg; det har preget oss alle, og preger oss. Jeg tror overhode ikke Arbeiderpartiet har gjort seg selv overflødige. Jeg tror kanskje heller at Norge har reist på ferie og kjøpt seg GucciSkylapper. Klart vi må ha formueskatten!
Er ikke så veldig opptatt av politikk, men jeg ynes det prikkete slipset til jens er toppen.
Yosh: “Men er det arbeiderpartiets mål, eller er det det utfallet vi uansett ville fått i norden?”
What-if-historie er vanskelig. Kanskje har Arbeiderpartiet formet Norge, kanskje har Norge formet arbeiderbevegelsen. Jeg var og hørte Kåre Willoch snakke om Høyres historie nylig. Han mente at Høyre burde få sin del av æren for å ha funnet opp velferdssamfunnet, lenge før Arbeiderpartiet ble store. Så du har kanskje et poeng. Men det er nå slik at det resultatet vi fikk, det var Arbeiderpartiet med på å lage.
Helen: “Dette stemmer vel ikke helt. Frp vil oppheve velferdsstaten på mange måter.”
Nei, du har misforstått hva FrP står for. De ønsker at staten skal ha det samme ansvaret for velferdsgoder som i dag, bare at den i større grad skal bruke private tilbydere for å levere disse tjenestene. Du kan være enig eller uenig i at dette vil føre til bedre tjenester, men det er ingenting virkelig forskjellig fra dagens politikk: Det er staten sitt ansvar at du er frisk, og at du får god utdanning. Men de mener at de har en smartere måte å gjøre det på.
Audun Ulshagen: “Kudos for god bruk av Terry Pratchett.”
Takker. Det gjorde godt å kunne lure ham inn her.
Kjell: “Så du benekter det faktum at det står flere tusen mennesker i helsekø?”
Vi er da ikke et perfekt land, hvor alle har alt de ønsker seg, og ingen noen gang har det vondt. Men det historiske og internasjonale perspektivet er fremdeles viktig å få med: Få land har det bedre, mange langt værre, og vi har det bedre nå enn noen gang før. Aldri glem det. Kritiser gjerne alt som kunne vært bedre, men aldri glem hvor vi hører hjemme i det store bildet.
[...] Arbeiderpartiet – partiet som gjorde seg selv overflødig [...]