Fremskrittspartiet – bedre enn sitt rykte
Fremskrittspartiets politikk er sjelden så ille som de sinteste kritikerne vil ha det til, men det gjør dem ingenting at mange tror det. Som Magnus Marsdal skriver i Frp-koden, har FrP innsett noe menings-, kultur- og makteliten i Oslo ikke helt klarer å fatte: Mange nordmenn kan ikke fordra dem.
FrP har forstått at det er ikke så farlig å bli utskjelt. Det som teller er hvem du blir utskjelt av. SV: Flott. Lederskribenter: Flottere. Kustnere: Flottest. Derav valgkampstrategien.
Dette er en strategi med begrensninger, fordi det tross alt er en stor del av befolkningen som avskyr standpunktene FrP markerer seg på. Men det er også en trygg strategi. Når du møter en FrP-velger møter du gjerne noen som i årevis har blitt ledd av, sett stygt på, og blitt kategorisert med det verste som finnes av politiske og kulturelle merkelapper. Og fremdeles stemmer de FrP.
FrP-velgere er for værbitte til å la seg skremme av skråsikre synsere. En del sympatisører feiger ut i siste liten, men kjernen vokser fra valg til valg. Før eller senere ender det i regjering.
Lykkejegere? Ja takk!
FrP markerer seg på innvandrerskepsis og muslimfrykt. Jeg er en av disse politisk korrekte som ikke tror at hverken muslimer eller andre innflyttere er en trussel i seg selv. Vi må riktignok finne en måte å leve sammen på, slik at vi fullt kan ut utnytte innvandringen som en positiv økonomisk og kulturell kraft. Her har de etablerte partiene feilet.
Men jeg tror ikke FrP’s konfronterende linje er den riktige. Jeg tror den dytter oss fra hverandre, og skaper bitterhet i stedet for samhold.
Jeg tror på et Norge hvor vi ikke skiller mellom nordmenn og “andregenerasjons innvandrere”. Jeg tror på et Norge som ønsker både asylsøkere og arbeidsinnvandrere velkommen, og gir dem en vei de kan gå for å bli en del av samfunnet de har flyttet til. Lykkejegere? Ja takk! “Give me your tired, your poor, your huddled masses yearning to breathe free, the wretched refuse of your teeming shore.”
Det er ikke nok at velmenende nordmenn tenker fine tanker, (noe vi også ser i bistands- og utenrikspolitikken). Vi må få det til å fungere i praksis også. Innvandringsentusiasten Gerhard Helskog foreslår i Innvandrernes supermakt at vi bør lære av amerikansk integreringspolitikk. Amerikanerne er flinke på integrering, de har håndtert massiv innvandring i århundrer.
Derfor er det mulig å flytte til USA og bli en amerikaner, mens selv et norsk statsborgerskap gjerne ikke er nok til å gjøre en innvandrer til en nordmann, i andre nordmenns øyne.
Vi som vil ha mer innvandring til Norge, så lenge det skjer på en smart måte, må være ærlige: Dette blir et annet Norge enn det vi vokste opp i, og veien dit vil ikke bli lett. Norske multikulturalister har lagt alt til rette for massiv innvandringsmotstand med sin uvilje mot å innrømme at innvandringen har mørke sider, (arbeidsløshet, muslimsk ekstremisme, homofobi), og med sin arrogante holdning ovenfor kritikere. Tonen er ofte: Hold kjeft og smil!
De som er bekymret for konsekvensene av innvandring må møtes på en saklig måte, ikke hysjes ned. Ikke minst fordi kritikken de kommer med ofte er helt eller delvis riktig. FrP bidrar til debatten ved å fronte disse meningene, og de har en del av æren for at debattklimaet er blitt mer åpent enn det var. Men heller ikke de har løsningen. Fremdeles er vi som samfunn ute av stand til å belyse utfordringene vi står ovenfor. Det første vi må gjøre er å løsrive oss fra de to leirene vi har delt oss opp i.
Andre saker havner i skyggen
FrP er ikke lenger det eneste partiet som tar integreringsutfordringer alvorlig. De er bare flinkest til å profilere seg på det, (så flinke at Høyre og Arbeiderpartiet kopierer den strenge retorikken deres). Samtidig havner andre sider av deres politikk i skyggen.
Først og fremst er det lite fokus på FrP’s markedsliberale ideer, noe de nok selv synes er helt greit, men som ikke er rettferdig ovenfor velgerne deres.
En av disse ideene er å likestille private og offentlige skoler. Pengene skal følge eleven, slik at foreldrene fritt kan velge den skolen de foretrekker. Dette er en god idé. Norsk skole trenger eksperimentering og lokal frihet, ikke store lærereformer ovenfra, som man ikke ser konsekvensene av før lenge etterpå.
Bruk nasjonale prøver til å måle hvor gode skolene er, men la skolene selv i større grad velge hvordan undervisningen skal foregå. Gi lærerne ansvar, utnytt kreativiteten og kunnskapene deres. Og slipp til private skoler som legger opp undervisningen på andre måter.
Om det fremdeles er de offentlige skolene som er best, slik venstresiden mener, ja så vil foreldrene velge disse skolene framfor de private. Det er feigt å skryte av hvor fin den offentlige skolen er, men samtidig forhindre den i å bevise det.
Til venstre for Obama
FrP står for det samme prinsippet i helsevesenet. Det offentlige skal ha ansvar for helsen vår, men det offentlige behøver ikke selv holde i skalpellen og operere. De kan betale et privat sykehus for å gjøre det. Leger blir ikke slemme eller udugelige fordi de jobber for et privat sykehus eller en privat klinikk, ikke mer enn du og jeg blir slemme av å jobbe i private firmaer.
Dette oppfattes av venstresiden i Norge som et ekstremt markedsliberalt synspunkt. Men om noen hadde lagt fram FrP’s helsepolitikk i USA, ville den blitt utskjelt som et kaldt gufs av sosialisme. Barack Obama er populær i Norge, men i mange saker, bl.a. helsepolitikk, står han godt til høyre for FrP. “Markedsliberalisme” er ofte relativt.
Det er derfor feil når FrP anklages for å ville privatisere helsevesenet. Norsk helsedebatt handler om justeringer av den sosialdemokratiske velferdsstaten.
Et kulturliv som står på egne ben
FrP får mye kritikk for kulturpolitikken sin, delvis fordi de selv ønsker det slik. Ingenting fryder FrP mer enn å bli utskjelt av kulturministerens velplasserte kunstnervenner.
Men FrP har flere radikale kulturpolitiske ideer. En av dem er å dele opp og privatisere NRK. For meg høres dette rettferdig ut. I utgangspunktet bør alle betale for sin egen underholdning, og det er lenge siden NRK kunne skryte av å drive med særlig annet. Jeg ber ikke staten om støtte når jeg kjøper bøker. Hvorfor skal andre betale for fredagsunderholdningen til NRK-seerne?
FrP’s motstand mot offentlig kunstnerlønn er mest en valgkampsak. Staten bruker lite penger på dette. Men FrP ønsker også å gjøre kutt i resten av kulturbudsjettet, og jeg forstår bekymringen til de som er avhengige av disse pengene. Overgangen til å skaffe mer av inntekten sin selv vil bli vanskelig. Men det er ikke dermed urettferdig.
Norsk kulturliv vil også ha godt av å lære seg å stå på egne ben. Offentlig kunststøtte må enten bli subjektiv eller konservativ – enten et uttrykk for en smaksdommers personlige smak, eller et klapp på skuldrene til noen som allerede har oppnådd anerkjennelse.
Det virkelig store og nye er vanskeligere å subsidiere fram. Norges kanskje viktigste bidrag til internasjonalt musikkliv i nyere tid kom fra noen sinte tenåringer med liksminke. Musikksjangrene nordmenn flest hører på ble derimot skapt i USA, landet uten kulturdepartement.
Et uhysterisk forhold til sin egen befolkning
FrP anklages i blant for å foretrekke en uansvarlig opposisjonsrolle. Det er en rolle de takler godt, men FrP sikter høyere enn å være landets baksetesjåfører. Spørsmålet er heller om de får lov av de andre partiene.
Partienes frykt for FrP er forståelig. Hvis FrP gjør en dårlig jobb i regjering, trekker de samarbeidspartnerne sine ned med seg. Gjør de derimot en god jobb, kan det politiske landskapet i Norge endre seg dramatisk. Vil det fremdeles være plass til Høyre, Venstre og KrF? De har mye å tape, og lite å vinne, i å samarbeide. Men dette er tross alt ikke velgernes problem.
Uavhengig av om de gjør en god eller dårlig jobb vil det være sunt for norsk politikk å få FrP i regjering. FrP er en koalisjon av grupper som har stått utenfor norsk politikk i flere tiår. De blir større og større for hvert valg. Det er åpenbart at velgerne ikke gir seg før de slipper inn i varmen.
Den politiske eliten i Norge trenger rett og slett å få et uhysterisk forhold til sin egen befolkning. De trenger å slutte å skue redd rundt seg når de er ute blant allmuen, mens de lurer på hvem i all verden disse FrP’erne er og hvorfor de ikke vil gå sin vei.
Observante lesere har fått med seg at jeg selv stemmer FrP i år. (Såpass åpne om hva de stemmer burde alle kommentatorer være.) Jeg stemmer FrP uten å unskylde innvandrerretorikken deres, og uten å identifisere meg spesielt med dem. De er bare et politisk parti, ikke veien til frelse. Jeg går min egen vei. Men jeg er enig med dem i flere saker, og ut over det kommer altså dette:
Det vil være sunt for norsk politikk å slippe FrP og velgerne deres inn i varmen. Gjøre dem til et normalt, litt kjedelig parti, som har gode og dårlige ideer som alle andre. Kritiser ideene deres, for all del. Selv kunne jeg gjerne stemt Venstre, hvis de var villige til å sitte i regjering med FrP, slik at de kunne veie opp mot FrP’s dårligste ideer. Men det er de ikke, og det er noe hysterisk over denne massive fordømmelsen av FrP, et parti som tross alt ikke representerer noe radikalt annerledes i norsk politikk.
Det er dette hysteriet jeg vil ha slutt på. Veien dit går gjennom en FrP-regjering.
(Les også Pleym’s råd til Siv Jensen.)
Stikkord:
Del på Facebook | Skriv en kommentar
Kort-URL for denne bloggposten: http://ri.ms/mzxud
Bjørn Stærk er en illojal høyresidevingler som dras mellom det sosialliberale i Venstre og det markedsliberale i FrP, men 
Som tidligere FrP-medlem, fortsatt liberalist – og/men Venstre-medlem må jeg si at denne kommentaren var veldig bra!
Uten å gå i detaljer vil jeg si at mye av det du skriver er jeg enig i, men deler likevel ikke alle konklusjonene.
Hyggelig at du henviser til min bloggpost på Liberaleren!
leste kun første del for mer har ikke jeg ikke tid til, men du tror altså ikke innvandrere er en trussel? Ikke engang når du vet at 100% av overfallsvoldtekter i Oslo de siste 3 årene er begått av ikke-vestlige innvandrere?
“muslimfrykt”
Dette ordet kastes rundt her og der fra de som er såkalt “mulitkulturelt åpene”, og som level i en fantasiverden der alle akn level side om side hlet enkelt.
Fakta er at dette er et oppdiktet ord, det å hindre innvandring fra muslimske land i det omfange det har vært gjort til nå er vikitg. Man trenger ikke se lengere enn over dammen til England for de problemene innvandring har medført, eller til Nederland der drap skjer i den muslimske gudens navn. De som virkelig er muslimer vil deg vondt, det er i deres tro, de som ikke er muslimer en “infidels” og skal konverteres eller drepes, og de føler ikke vodt for deg. Men mange er jo moderate vil noen si. Ja, kansje de er det, men det gjør saken bare værre. Ved å være moderat der du selv er rolig mot dette støtter du likevel opp om de fanatiske elementene ved å tilhøre samme relgion fordi du lar være å si noe i mot det. Det gjør at disse fanatiske tullignen kan fortsette å opperere og ikke bli lagt inn på sinnsykehus der de hører hjemme.
Så jeg kan si at jeg hater islam, men jeg hater også kristendommen (som en gang var akuratt som islam er nå). Jeg hater buddisme, jeg hater hindusime, jeg hater scientologenen “tro”. All relgion er forkastlig, ikek bare islam, men islam er den men voldelige og aggresive i vår moderne verden, og den er en reel trussel for friheten vår.
Relgion er en pest og en plage på denne jord, og jeg ønsker ikke mer av den i vårt land, tvert om ønsker jeg mindre. Det er vist tydlig gjennom historien til menneskene at land som er midnre relgiøse er de gode landenen og bo i, og er de landene som har best progress. Hvordan tror dere vesten kom så langt som den er nå mens araberlandene ligger så langt etter?
“multikulturelle”samfunn går ikke, det ser vi i Oslo allerede i dag, der vi tydleig har skilt mellom nordmenn og muslimske bydeler. Det samme ser vi i mange andre land. Bevisenen ligger her allerede, men ignen tørr å si noe pga at da er de “slemme” og det er ikke “politisk korrekt”. Tull. det politikse korrkete er å gjøre det beste for landet dit, og det er å tråkke ned på relgion som den dumme gammledagse hokus pokus overtroe det er.
Så ja, det er reelt og fornuftig å frykte islam, og all annen relgion for den saks skyld. Her i Norge har vi lover og regler, og idealer og prinsipper som muslimene ikke liker og ikke vil akseptere. Om innvandrere ikke kan akkseptere norske regler og lover og skikker kan de ha seg ut igjen. Vi tar tross alt imot de som er i nød, og hjeler de, og være så respektløse som muslimene er generelt sett er forkastelig. Men også de innvandrerene som ikke er relgiøse og pisser på de samme norske verdiene bør kastes ut igjen. Samme hvor de er fra. Det er bare slik at det er flest muslimer.
PS: Ja, jeg har dysleksi, så det er skrivefeil, men jeg har prøvd å rette det meste.
-Fear is foul, and the forerunner of failure- *
*The Protocols of the Yippies of Zion.
Som alltid, velformulerte og kloke ord fra Stærk (strongest there is..)
OBS: Ikke legg kirkeseddelen i valgurnen eller omvendt, gjorde det selv engang og ble beskyldt for å stemme på meg selv..;) Ble første agnostiker i kirken.
Jeg likte det du skrev. Du har enten valgt dine ord med omhu, eller så har du gjort noe så overraskende som få har gjort før deg. Nemlig det å ikke fremmedgjøre FRP-politikken og dens velgere.
Du har tydelig forstått det at å behandle nesten 1/4 av samfunnets velgere som “avskyelige avskum og idioter”, ikke er den rette veien å gå for samarbeid og utvikling. Dette mer enn noe annet fremmedgjør samfunnets borgere fra hverandre, og skaper desto større splid.
Vi bør alle, tross våre meningsforskjeller, alltid se på mulige spor til samarbeid og forståelse hos hverandre.
Jeg synes FRP har mye godt for seg. Men som i enhver politikk er jeg langt fra enig i alt de står for. De har likt mennesket i seg selv, sin egen styrke så vel som svakheter. Dette er noe som er felles for et hvert parti i Norge.
Det er dessverre mye forakt, framfor forståelse for hverandre i samfunnet vårt. Vi krangler når vi bør lytte til hva vi har å si til hverandre. Virker som politikerne bruker all sin veltalenhet og energi til å sverte andre politikere og dens politikk, når de burde fremme egen politikk.
Burde ikke formålet med diskusjon/debatt være å komme fram til en felles løsning på problemene? Burde vi ikke heller jobbe sammen og møtes på halvveien? Burde vi ikke heller jobbe for et felles mål i stedet for å stikke kjepper i hjulene for hverandre?
Jeg kommer til å stemme FRP i år. Om det er fornuftig for tiden vise. Likevel har jeg en følelse av de blir motarbeidet og frosset ut i kulda uavhengig av valgresultatet.
Det var en befriende analyse fra din side som jeg i hovedsak slutter meg til. Jeg vil presisere at det elitistiske hysteriet som du peker på ikke er en myte, og vil dele min erfaring i den sammenheng.
Selv har jeg 2-3 utdannelser, stemmer FRP og er mye mer enn middels interessert i politikk. Jeg har vært både håndverker og leder for utbyggingsprosjekter til flere hundre milloner. Som håndverker blir du som FRP velger kun stigmatisert av fagforeningen, men fullt ut respektert av dine kollegaer, hvorav også mange åpenlyst flagger at de også stemmer FRP .
Når du beveger deg oppover i akademiske lag og nærmere det offentlige maktapparat merker du utfrysningsmekanismer. Færre er åpne på sin politiske tilhørighet, og mange liker å slenge dritt om FRP uten å røpe egen partitilhørighet.
Selv gidder jeg ikke lenger være skap-FRPer i slike miljøer, noejeg kanskje burde være av rene karrierehensyn. Jeg tar min hevn ved å omtale alle forvaltningsmessige problemer vi støter på som resultatet av langvarig diktatorisk og halvkommunistisk politikk. I likhet med andre som har blitt latterliggjort for å ha standpunkter som egentlig er ganske så ukontroversielle, har det utelukkende gjort meg til en mer trofast kjernevelger.
FrP “ftw”!
Hvorfor er ikke Stærk kjøpt opp av en eller annen avis som en frontet skribent.
Dette er jo en helt befriende lesning.
Et rundt og opplysende korreks til de som hevder at FrP skaper splid og demoniserer, all den tid de selv (som Venstre) skaper splid og demoniserer når de når de for n’te gang forteller oss hvor barbariske Frp er.
Takk for et flott innlegg!
Synes dette er et av de bedre innleggene jeg har lest på en god stund. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg kunne i utgangspunktet like gjerne ha stemt V, H eller til og med KrF. Men kommer nok som deg til å stemme FrP. Dette er nok mest på trass, men selvfølgelig også fordi jeg tror på mange av deres saker.
Normalt så er innleggene enten eller… Litt for mange som kapper om å skjelle ut FrP og de som i takt går litt for langt i sitt forsvar av dem.
Bare en liten kommentar til innvandrings- og asylpolitikken. Jeg tror de aller færreste har noe imot velfungerende og integrerte innvandrere. Tror dette er sundt for norge og at det vil være med på å utvikle norge på alle nivåer. Men en forutsetning for dette er jo at man klarer å integrer dem. Mange asylsøkere som kommer til norge har opplevd traumatiske hendelser og har store personlige problemer. For å kunne tilby alle tilstrekkelig hjelp sier det seg jo selv at lille norge har begrenset kapasitet, noe som man bør ta hensyn til. Blir det for mange på en gang må det jo bli problemer!
Det finnes mange grupperinger av muslimer. Noen av disse er mer mottakelige for vestlige verdier og integrering enn andre. Ikke-vestlige muslimer tror jeg personlig det er vanskeligere å få integrert i samfunnet grunnet vidt forskjellige verdisyn (Dette gjelder selvfølgelig ikke bare muslimer).
For at norge skal ta i mot asylanter trenger man ikke nødvendigvis stille så store krav (minimum at de forholder seg til lover og regler), men å gi dem statborgerskap er noe helt annet. Jeg mener det må være en forutsetning at de ønsker å bli integrert, at de aksepterer norske lover og regler og at de kan leve i et samfunn hvor andre verdier enn deres egne gjelder.
Hvis FRP ønsker seg inn i regjering, så har de en merkelig måte å stake ut veien. Politikk er det muliges kunst. Det handler om å gi og ta. FRP har lagt lista opp i skyene. Det må ende med fusterete velger. Ønsket man virklig ett samarbeide med Høyre, så burde man gått ut med en felles plattform. Istedet topper FRP avsluttning av valgkampen med investeringer i Atomvåpen og andre forslag de er alene om.
Alle disse store reformene er dårlig utredet og formulert. Skole med utstøtning av dårlige elever for å få snittet opp. “Melking” av helsevesenet gjennom å ta lette operasjoner til høy pris, som inngrodd negl til 12000,00 pr stk hos private og 690,00 i det offentlige.
FRP ER NORGES MEST SERIØSE PARTI
MÅ KOMME I REGJERING UANSETT OM DET BLIR
HØYRE ELLER VENSTRESIDEN.
JILL
Det er kun i Oslo dette er noe problem med overfallsvoldtekter av innvandrere, dessuten om man regner prosentvis av ikke-vestlige innvandrere i Oslo, så vil ikke tallet være spesielt høyt. I løpet av tre år så har man hatt 41 overtallsvoldtekter, og det bor 100 000 ikke-vestlige innvandrere i Oslo. Det gir et tall på 0,4 promille av andel ikke vestlige innvandrere som er volteksforbrytere, om man regner alle voldtektsforbrytelsene som unike. Det er ikke spesielt høyt, for å si det forsiktig.
Voldtekt er noe svineri, og de skyldige skal uansett om de er nordmenn eller utlendinger straffes etter norske lover. Men å fremstille dette som et stort problem blant våre nye landsmenn er så fjernt fra virkeligheten som man kan komme.
Til alle dere politikere:
De er i mot at det er mobbing i skolen, arbeidsplassen og fritid ikke skal skje. Samt på arbeidsplassen og andre steder, som trakkasering, baksnakking, indirekte og direkte mobbing.
Så jeg spør politikere:
Hvordan stiller de til dette når de ikke minst mobber hverandre, støter ut hverandre, prater dritt om det ene og andre partiet for at de selv skal se bra ut? Dette gjør dem i offentligheten og i media. Henger ut det ene partiet etter det andre, prater om at deres parti er mye bedre enn andre sitt parti, prater dritt om den enkelte som driver et annet parti.
En som henger ut Erna og sier hun er for feit til å være politiker, at man må se noen lunde bra ut for å få en stemme! Dette er rent mobbing! At hun er litt kraftig? Hva så? Det er mange andre som er større enn Erna! Dette har ingenting med hennes politikk å gjøre.
Hvordan kan politikere stille seg til dette når de selv ”er i mot det og skal kjempe for at sånne ting ikke skal skje” når de selv gjør det mot hverandre??
De ser ikke akkurat ut som noen gode eksepler for hvordan samfunnet skal være da, når de er faktisk de største mobberne og uthengerne. Det er ingen som prater så mye dritt om hverandre som politikere.
Synes dem selv de er gode eksempler? Hvordan stiller de i dette?
Greit nok at det er valg, men er dette riktige måten å gjøre dette på?
Glitrende analyse! Redelig og poengtert.
Men dessverre (for Frp) ikke nok til å overbevise (sånne som) meg. Mine innvendinger mot Frp (økonomisk politikk, samferdsel, aggressive/usaklig innvandringsretorikk) er så vesentlige at alle de gode sidene ved partiets politikk aldri kan veie opp for dette. Derfor kommer Frp ikke i regjering før det blir et reelt liberalt parti med en ansvarlig økonomisk politikk, i dag posisjonerer partiet seg motsatt.
Innvandring og asyl er langt i fra uproblematisk, men Frps tilnærming (iallefall når f.eks. Ellingsen, Amundsen eller Sandberg snakker) legger så håpløse premisser til grunn at jeg synes det blir meningsløst å møte den med saklig argumentasjon. Jeg har stor respekt for Stærks sympatisk tilnærming, men jeg klarer det bare ikke.
Selvsagt er FRP bedre enn sitt rykte. De er jo blodtørste rasistnazister som vil rasere landet, gasse innvandrere og de er ledet av en ond dame som eter unger.
Og jeg merker jo det på meg selv. Den hysteriske kritikken fra surmagede sosialdemokrater som ikke tåler uenighet får meg faktisk til å ville stemme på FRP. Jeg kommer ikke til å gjøre det denne gang, men det er kritikerne og ikke FRP selv som kunne skjøvet min stemme over til dem.
Jeg tror innvandring og asylpolitikken har vært altfor preget av multikulturalistenes blåøyde syn. Her er det overhodet ikke rom for kritikk, de negative sidene er marginale. Det må en innstramming til, og jeg er enig med FRP i at vi bør ta inn det antallet vi vet vi kan hjelpe skikkelig. Staten skal helst ordne alt uten kritiske spørsmål. Og det funker ikke. Evne og ytelse må også være en faktor.
I tillegg er disse menneskene en svak og utsatt gruppe vi må støtte med alt vi har, og helst ikke si noe om. Slikt skaper LANGT større motsetninger og grupperinger enn FRPs politikk.
Av sosialdemokratene lærer vi at det er gruppene av svake og utsatte mot de rike, ufyselige og velfødde. Om ikke det skaper motsetninger, fordommer og jævelskap i et samfunn så vet ikke jeg.
Politisk ståsted er relativt. Jeg har aldri stemt FrP, og etter en studietid på barrikadene for omtrent de sakene som fantes, gled jeg inn i et tiår med stor politisk likegyldighet. Da jeg flyttet til USA for åtte år siden, greide jeg ikke lenger å la være. Urettferdigheten og forskjellsbehandlingen jeg opplevde her, var uten sidestykke til noe jeg hadde opplevd i Norge, og jeg har et enda stående veddemål om å finne en “frihet” her jeg ikke allerede hadde hjemme i Norge.
Det skrives i denne bloggen om at USA har en mer vellykket integreringspolitikk enn Norge har. Det er jeg enig i. Samtidig strekker ikke denne integreringen seg stort lenger enn at man mestrer språket og respekterer at de samme reglene gjelder for alle uansett bakgrunn. Ut over det lever de ulike etniske gruppene som regel i “ghettoer” omgitt av sine egne, følger sine egne skikker, og snakker sine egne språk når de er hjemme.
Jeg meldte meg til slutt inn i DSA – Democratic Socialists of America, mer en “think-tank” på venstresida i det demokratiske partiet enn en parti i seg selv. Det er en broket blanding av unge sosialt engasjerte aktivister og gammelradikalere, men det de har til felles er at den politikken de representerer hadde vært godt gjenkjennelig på den norske høyresida og også i FrP. Amerikanske “sosialister” er ikke som norske…
Det jeg har lært er at ens politiske ståsted avhenger mer av hvor man er, enn hva man mener. I et to-partisystem har det dominerende partiet reell makt, mens i Norge spiller det liten rolle hvilket parti som “vinner” valget, siden man neppe vil oppnå flertall på egenhånd uansett. Om FrP “vinner” valget, vil ikke resultatene av politikken de kommer til å føre være stort forskjellig enn om AP eller Høyre vinner valget. I Norge regjeres det gjennom kompromiss, og ikke partiprogram.
Lex Rock: ““muslimfrykt” Dette ordet kastes rundt her og der fra de som er såkalt “mulitkulturelt åpene”, og som level i en fantasiverden der alle akn level side om side hlet enkelt. Fakta er at dette er et oppdiktet ord”
Det er jo mange som frykter muslimer. Altså finnes muslimfrykt. Det du mener er at det faktisk er god grunn til å frykte muslimer. Den debatten er for stor til å ta her, men her er hva jeg mener om dette.
Emil Andresen: “Vi bør alle, tross våre meningsforskjeller, alltid se på mulige spor til samarbeid og forståelse hos hverandre.”
Ja. Jeg tror det er viktig for oss alle å lete fram folk som er helt uenig med deg, men som du allikevel kan ha respekt for. Så blir det ikke så lett å kjøpe disse sinte fiendebildene.
Konrad: “Derfor kommer Frp ikke i regjering før det blir et reelt liberalt parti med en ansvarlig økonomisk politikk, i dag posisjonerer partiet seg motsatt.”
Nja, det spørs hvor stor appell økonomisk liberalisme egentlig har i Norge i dag. Vi har fryktelig stor tiltro til staten, delvis med god grunn. Jeg tror det må en kulturendring til først. Men det er godt mulig den er på vei.
Jeg er en av disse politisk korrekte som ikke tror at hverken muslimer eller andre innflyttere er en trussel i seg selv.
Bjørn-Øyvind Stærkstrømmen er i det minste litt ærlig i sin karakteristikk av seg selv. Han kunne likevel ha valgt en mer dekkende karakteristikk og stått frem som det han er, nemlig en sterkt islamofil femtekolonnist. Men kanskje han har valgt å vente med det til valget i 2013?
Jeg har idag mottatt et brev fra Frp underskrevet Siv Jensen og Carl I. Hagen. Det meste er det vi har hørt i valgkampen, men det er et avsnitt jeg gjerne vil sitere:
“Andre land med store oljeinntekter, som Kuwait, Abu Dahbi, De arabiske Emirater og Saudi Arabia, bygger sine land med energiforsyning, havner, motorveier, topp moderne og velutstyrte sykeehus, skoler og universiteter – og har lavere skatter. Har de mangel på arbeidskraft, importerer de midlertidig arbeidskraft uten familier og uten oppholdstillatelse utover arbeidsperioden for å bygge landet for fremtiden. Vi kan bygge Norge på samme måte. Det har Fremskrittpartiet foreslått uten å få støtte fra de andre partiene.”
Jeg har besøkt et sånt land og der er nok for meg, jeg kommer aldri til å tenkte på en gang å stemmer Fremskrittspartiet.
Bjørn Stærk:
Jeg var nok litt kjapp og upresis i formuleringen. Tror nok ikke Frp må bli et fullt ut liberalt parti ala V for å komme i regjering, men partiet må legge av seg de mest illiberale standpunktene (nei, Frp er ikke et liberalt parti, men Frp har en god del markedsliberalistiske innslag i programmet).
Dette var en av de beste analysene jeg har lest, der “av de beste” omfatter alle partianalysene dine på denne bloggen. Du gjør noe altfor få gjør, nemlig å gi partiene en saklig og alvorlig vurdering.
Jeg antar jeg befinner meg i sentrum, og er ganske glad i Venstre (stort sett av de samme grunner som du oppgir) men jeg har betydelig med sympati for partiene på venstresiden samt Høyre, dog har jeg som Konrad fått FrP litt i vrangstrupen. For tiden vakler jeg nok mellom Venstre eller MGP.
Synes også det er flott at du alltid skriver med et utgangspunkt at man skal ta personer som er uenig med deg på alvor. Jeg kan tenke meg at en del blir fornøyd over å lese en analyse som av FrP uten usaklige fiendestempler og irritert demonisering. Selv om jeg har lite til overs for partiet (selv om jeg er enig med dem i noe) kommer jeg aldri til å ty til sirkusuthenging à la en vanlig skoledebatt (”nei-til-neger-høyre”) for å fremme min uenighet.
Nok en gang, kjempebra blogg, ellers godt valg:)
Kjempebra innlegg, takk skal du ha for det!
Personlig er det ganske uforståelig for meg hvorfor folk velger FRP, selv ligger jeg nok i andre enden av den politiske skalaen, og jeg skal ikke stikke under en stol at min instilling til FRP og deres velgere ikke er helt ulik det du beskriver. Det er selvfølgelig kjempesynd, og jeg skal være hjertens enig i at det er nødvendig at demoniseringen av FRP slutter. Vi har tross alt stort sett ærlige og velmenende politikere i Norge (sammenlignet med de fleste andre land), uavhengig av parti, og politikken i praksis varierer ikke så fryktelig mye fra høyre til venstre.
Det sagt får jeg litt frysninger på ryggen når jeg leser Inger Marie Østbys brev fra FRP,
“Har de mangel på arbeidskraft, importerer de midlertidig arbeidskraft uten familier og uten oppholdstillatelse utover arbeidsperioden for å bygge landet for fremtiden. Vi kan bygge Norge på samme måte.”
Er det slik vi ønsker å bygge Norge…? Med midlertidig arbeidskraft rekruttert fra de svakeste gruppene i de fattigste landene, uten rettigheter? Det er et skummelt ideal å ha for noen som ønsker å styre Norge.
Bjørn Stærk har en sympatisk tilnærming med å ta folk på alvor selv om man er hoppende uenig. Slik sett bør vi kanskje droppe demoniseringen av Frp.
Men som Malin er inne på: Frp ber om det. Inntil Frp blir mer anstendig og ansvarlige, så vil de i allefall fra undertegnede få som fortjent.
Nå får det være nok av det rødgrønne tullet og slippe til noen som kan gjøre noe med landets tilstand. Leste at de Rødgrønne spilte bort 600 Milioner på Aksjer, det kunne blitt mange fine skoler og mange km lange veier av det, Ja FRP vil bruke av overskuddet av oljefondet til og gi det tilbake til landets innbyggere iform av lavere skatter og avgifter, det fortjener vi. Vi bor i et av verdens dyreste land, turister som kommer hit til lofoten er rystet over prisnivået på mat og drikke. Har en gang i tiden stemt Ap (avgiftspartiet) men nå er det slutt. Kan ikke fortsette 4 år til på denne måten. Godt valg.
Tidenes fremste norske politiske karikaturtegning er nisseluenordmann på psykiaterbenken som sukker oppgitt: “Nå er jeg så mett at jeg begynner å bli alvorlig irritert”. I årets valgkamp er nå nisseluenordmann så irritert at han begynner å bli alvorlig interessert i å slippe Frp til makten. Jeg ler stadig av karikaturtegningen til VGs Roar Hagen. Jeg ler ikke av karikaturpolitikken til Siv Jensen. Jeg blogger om dette her: http://bergesen.wordpress.com/2009/09/14/158/
Mange interessante poenger i analysen, men en liten innvending i det som gjelder kulturpolitikken til FrP. Du skriver: ‘I utgangspunktet bør alle betale for sin egen underholdning, og det er lenge siden NRK kunne skryte av å drive med særlig annet.’ Anbefaler at du studerer tv- og radioprogrammet i NRKs 4 tv-kanaler og 10+ radiokanaler i løpet av en uke. De viser at NRK fremdeles ivaretar public service-tankegangen sin i rikt monn. Å redusere dette ekstreme program-mangfoldet til et utsagn om at NRK ikke ‘driver med særlig annet’, er et billig, og ikke holdbart, poeng. At våre papir- og nettaviser er sykelig opptatt av å fronte alt som smaker av underholdning på fjersnyn, deriblant NRKs, må ikke skygge for at NRK feier lettvekterne i TV2, TvNorge og TV3 av banen. Dette mangfoldet er verdt å forsvare.
[...] – Og selv vurderte jeg Venstre sterkt, men har nå altså stemt FrP. [...]
Jarle H: “Å redusere dette ekstreme program-mangfoldet til et utsagn om at NRK ikke ‘driver med særlig annet’, er et billig, og ikke holdbart, poeng.”
Ja, du har rett. Det jeg skulle sagt var at hvis NRK skal ha en rolle hvor de tilbyr det private TV-kanaler ikke er i stand til å levere, så er det feil av dem å satse på populære underholdningsprogrammer. Det at NRK leverer noen av de mest sette programmene i Norge er et bevis på at de prioriterer feil. Populære programmer kan private lage. Det er de smale og upopulære man eventuelt trenger en public service-tilbyder til.
Jeg respekterer altså argumentet om at Norge trenger et slikt medie, selv om jeg ikke er enig. Men det argumentet blir kun teoretisk, når NRK i praksis fokuserer så sterkt på populære programmer.
Rødsprit og loff til folk flest!
Hei
Mange bra poenger her, men angående skole tar du helt FEIL. Skolen vil IKKE bli bedre hvis den blir privatisert… Tvert i mot. Vi har råd til en god offentlig skole.
Hei
Mange bra poenger her, men angående skole tar du helt FEIL. Skolen vil IKKE bli bedre hvis den blir privatisert… Tvert i mot. Vi har råd til en god offentlig skole.
At alt blir så mye bedre om det blir privatisert, tror jeg overhodet ikke på…