Hjorthen tviler om partier han ikke har greie på

Warning: gzinflate(): data error in /www/dagbladet/www.dagbladet.no/valg09/blogg/hjorthen/wp-includes/http.php on line 1787

En gang på åttitallet hørte jeg Jan P.Syse tale i Ibsenhuset i Skien, det var fabelaktig. Fyren var en gudbenådet taler, kastet manuskriptet, kjørte på med Ibsensitater og andre buskvekster, var småironisk og morsom og stemningen var høy.  På setene foran meg satt det tre ungdommer i SV-uniform, og når Syse var ferdig var det de eneste tre i salen som ikke reiste seg og klappet både hjertelig og lenge. Det året stemte jeg Høyre for første, men ikke siste gang.

Høyre er det partiet jeg har stemt på flest ganger, faktisk er de vel det eneste partiet jeg har stemt på mer enn en gang, i hvert fall så lenge vi holder oss til Stortingsvalg.

Men et eller annet sted på veien har Høyre og jeg skilt lag. Jeg har fortsatt sympati med dem, det er ikke det, men de snakker ikke til meg lenger. Det blir litt som med Bruce Springsteen føler jeg, de gamle klassikerene er fortsatt jævlig bra, de klarer fortsatt å røre meg, og det er ikke det at de platene han har gitt ut de siste åra er dårlige, de er bare ikke så bra som de en gang var. Han prøver å sette fingeren på nåtidspulsen med sanger om 11 september, Irak-krigen, Obama og alt det der, men gløden er på en måte borte. Bruce er gammel og rik, han mener det godt, men han bor bare ikke i mitt nabolag lenger. Sånn er det når jeg hører Høyre nå til dags også. Gamle sanger om igjen, bare dårligere, uten sprut, uten energi, av og til litt catchy, bedre enn mye annet man hører på radio for all del, men jeg kjøper heller Stein Torleif Bjellas Heidersmenn enn Springsteens Working on a Dream.

Om dere skjønner hva jeg mener.

Skønt, egentlig så minner vel Høyre strengt tatt mer om Smokie enn om Springsteen for tiden. Mesteparten av besetningen er byttet ut, de har ikke hatt en hit på 15 år, men har fortsatt et publikum som trofast møter opp, litt færre for hver gang riktignok, for å høre de gamle gode sangene i litt dårligere versjon.

And Who the Fuck is Astrup?

Aiaiai, det er godt valget snart er over, jeg vet ikke om dere orker flere dårlige vitser, men jeg har i hvert fall snart fått nok!

Det er flere ting som gjør det vrient for meg å stemme Høyre nå for tiden, men om vi nå skal peke på en eneste ting så må det være det evindelige maset om de mange som står utenfor arbeidslivet. Nå sist eksemplifisert ved Kristin Clemet som nevner at det blant de 600 000-800 000 som er helt eller delvis utenfor arbeidslivet er mange som kunne vært i jobb, og at grunnen til at de ikke gjør det handler om dårlig arbeidsmoral.  Dette underbygger hun på denne måten:

- Mitt inntrykk er at for eksempel polakker har en helt annen innstilling og arbeidsmoral. Vi hadde noen som hjalp oss med oppussing, og de gjorde en utrolig jobb. De sto på hele tiden, jobbet ti timer om dagen, og gjorde virkelig et imponerende arbeid.

Dette skal liksom være Høyres super-intelligente sjefsideolog, og så går hun ut på denne måten og snakker om et problem som er utrolig komplisert, og reduserer det til et spørsmål om moral, uten særlig annet enn anekdotiske bevis. Det blir for dumt.

Sykefraværet blir neppe noe tema i valgkampen, men Høyre skal forsåvidt ha skryt for at de er relativt klare på at de ikke ønsker å fornye avtalen om inkluderende arbeidsliv som går ut i år. Den virker nemlig ikke godt nok sier Høyre, de vil se på andre tiltak som kanskje kan virke bedre. Ja, det er vel egentlig bred borgelig støtte på det punktet. Oppfylles ikke IA-avtalen så må man se på andre virkemidler. Det betyr antagelig karensdager og økt arbeidsgiverbetaling ved sykdom. Kanskje også begrensninger i hvor lenge man kan gå sykemeldt.

Dette basert på myten om at vi har et for stort sykefravær her i landet. For å sitere Høyres egne sider:

- Utgiftene til sykefravær er tredoblet siden 1978
- Det utgjør omtrent 125 000 årsverk
- Siden 2001 har sykefraværet gått ned med 3 prosent
- Det er særlig i offentlig sektor at man sliter med høyt fravær og liten reduksjon
- Sykefraværet vil koste om lag 33 milliarder kroner i 2009

33 milliarder, det er jo ikke mer enn hva Siv Jensen, som Høyre altså gjerne vil samarbeide med, bruker i løpet av et gjennomsnittlig folkemøte i valgkampen.

Nå tror ikke jeg at sykefraværet i Norge er så høyt om man tar i betraktning at vi har høy arbeidsdeltagelse med flere eldre og flere kvinner i jobb enn landene vi sammenlignes med, men den diskusjonen får vente til en annen gang. Det som irriterer meg er hvordan Høyre (og andre) på den ene siden vil redusere sykefraværet, mens de på den andre siden vil at eldre skal jobbe lenger, at det skal bli vanskeligere å få uføretrygd, at funksjonshemmede og uføre skal inkluderes mer i arbeidslivet. Vi har jo så mange som står utenfor arbeidslivet må vite.

Men det regnestykket kommer aldri til å gå opp. Det lar seg rett og slett ikke gjøre, både å redusere sykefraværet, og få flere eldre, uføretrygdede og funksjonshemmede ut i jobb. Man må eventuelt velge.

Rett skal være rett, Høyre er ikke alene om disse tankene, langt i fra, Bjarne Håkon Hanssen og Høyre står neppe så langt fra hverandre her, men sist han forsøkte seg på noe kom jo Valla i veien, og om det er noen trøst så misliker jeg Hanssen mye mer enn jeg misliker Høyre. Men altså, Høyre påstår selv at de ikke selger lettvinte løsninger på vanskelige problemer, og vanligvis så tror jeg dem jo på det, men når de snakker om sykelønn, uføretrygdede og arbeidsmoral så er det vel i grunnen akkurat det de gjør.

Når jeg begynte å tenke på hva jeg skulle skrive om Høyre så var det mye den samme gamle leksa som dukket opp i tankene først, dere vet, forholdet til Fremskrittspartiet. Det er ikke så mange dagene siden Høyre lå trygt plassert i dødens posisjon, skviset ut av valgkampen gjennom fokuset på Jens vs. Jensen, med stø kurs mot sitt dårligste valg noensinne. Men så har det skjedd noe gitt. Siv Jensen har så langt ikke gjort noen god valgkamp, og Frp faller på målingene. Erna Solberg har fått plass, og grepet muligheten. På VGs siste måling er Høyre og Fremskrittspartiet på vei mot å bli ganske jevne i størrelse med henholdsvis 18,1 og 21,8 prosent.

Så Høyre er faktisk i ferd med å gjøre en brukbar valgkamp, og for dem som ønsker seg en borgerlig regjering er det antagelig godt nytt. Skal det lykkes å stable på beina en borgerlig regjering som kan overleve over tid er man nok avhengig av at Høyre gjør et godt valg, slik at Frp ikke blir for dominerende i en regjering.

Ønsker du en borgerlig regjering tror jeg altså det smarteste du kan gjøre vil være å stemme på nettopp Høyre.

Høyres hovedsaker i år går på bokstavrim, og dreier seg om skole, skatt og samferdsel. Det er jo ikke så veldig spenstig da, men det er vel sånn det har blitt. Høyre er et traust og ansvarlig parti, hvis vi holder den alltid irriterende Jan Tore Sanner utenfor, så er de også for en stor del både anstendige og ærlige. Og kjedelige. Som Henrik Syse sier til DN så er de et parti du godt kan kjøpe bruktbil av.

Men kan man stemme på dem da?

Nei, det tviler jeg på.

Stikkord: