En raknende rød tråd?
Rødt er et parti med en klar – og markant annerledes – ideologi enn den vi finner hos de andre partiene. Det vil si jeg hadde inntrykk av at de hadde det, men når jeg leser prinsipp- og arbeidsprogrammet deres blir plutselig ting litt mer ullent.
Det hersker ingen tvil om at Rødt er et marxistisk parti. Selv om de ikke alltid snakker så høyt om det. Jeg vet ikke om dette kan kalles markedstilpassning eller skyldes en grunnleggende usikkerhet innad i partiet.
De ønsker ikke bare å forandre Norge på mest radikale vis, men hele verden. All ære til dem for det. Det er altfor lite av den slags i norsk politikk. Et parti som tilbyr deg et rettferdig og likestilt Utopia fremfor tørr realpolitikk hvor alle får og færrest mulig gir kan føles forfriskende for drømmerne blant oss. Og ja – det er en riktig fin drøm og vi bør kunne fortsette å tro på at en annen verden er mulig.
Ekspander eller dø!
Partiets fremste mål er å fjerne kapitalismen som samfunnssystem. En tanke de deler med flere i vår tid. Kapitalismen bygger på ekspansjonens idé. Det må stadig produseres mer og konsumeres tilsvarende for at systemet ikke skal rakne. Når konkurranse er det som fører verden fremover er det de største og sterkeste som vinner. Samtidig vil verdens ledende økonomier være nødt til å imøtekomme det stadig økende behovet for økt konsum ved å låne folk penger de egentlig ikke har råd til å betale tilbake.
Både den finans- og klimakrisa vi befinner oss i forteller oss at tiden er inne for å organisere verdensøkonomien på en annen måte. En som ikke fører til finansielle bobler som er nødt til å sprekke og stadig økt press på jordas ressurser.
Men om kommunisme er svaret er jeg mildt sagt skeptisk til. Noe som gjør Rødts politikk til et hekletøy hvor man har gjort viktige feil helt i starten av mønsteret. For de ikke-heklebevandrede innebærer den slags at det endelige resultatet blir riv ruskende galt fordi feilen forplanter seg videre og sjelden lar seg rette opp uten å starte helt på nytt.
Svaret på alt
Nei – jeg har ikke tenkt til å rippe opp i lefling med Pol Pot, ønsker om væpna revolusjon, proletariatets diktatur eller hvor dårlig det faktisk har fungert i de statene som har prøvd seg på en kommunistisk samfunnsform. For meg handler det mest om å ha svaret på alt (det forundrer meg ikke om Rødt har mange gode innvendinger til det jeg sier her også).
Jeg skjønte at jeg slet da jeg i mine yngre dager oppsøkte en revolusjonær marxistisk bevegelse for politisk skolering (i rettferdighetens navn skal det nevnes at dette ikke var en gruppering som nå har tilknytning til Rødt). Det gikk ganske dårlig med den politiske skoleringen min. Den halvunge alvorlige mannen som var kursleder viste seg nemlig å ha svar på alle innsigelser. Svar som alltid inneholdt noen av begrepene “kapitalisme”, “imperialisme”, “klassekamp”, “revolusjon”, “arbeidermakt” eller “produksjonsmidler”.
Det er grunn til å bli skeptisk når man treffer på folk som har et svar på alt. Og ja – jeg har truffet en god del av dem gjennom livet. Det lukter mistenkelig av religion når diskusjon og dialog kan byttes ut med en kabal som alltid går opp.
Arbeidsfolk og andre folk
Rødt er en smule mer sofistikert i sin politikk enn denne kurslederen jeg ble utsatt for i min unge søken etter noe å tro på. Men de gjentar likevel en lang rekke svar jeg har hørt før når det kommer til spørsmål omkring organiseringen av menneskers liv og levnet på denne jorda.
For eksempel når de snakker om klasse.
Partiet er helt klare på at klasser ikke er statiske størrelser og at de ulike klassene stadig er i forandring som en følge av samfunnsmessige forandringer. Men de insisterer like fullt på arbeiderklassens betydning som politisk entitet: “Rødt mener motsetninga mellom de som eier og de som arbeider, mellom borgerskap og arbeiderklasse, er den mest grunnleggende motsetninga i samfunnet. Rødt er et parti som slåss for arbeidernes interesser.”
Hvem er arbeiderklassen i dagens Norge?
Som de selv peker på har andelen akademikere og andre med høyere utdannelse økt betydelig de siste 20-30 årene. Noe som er en helt naturlig følge av at det moderne samfunnet stiller helt andre krav til kunnskap enn verden gjorde for bare femti år siden. Det er god grunn til å tro at dette kravet bare vil bli mer skjerpet i tiårene som kommer.
Det kan virke som om “kunnskapssamfunnet” ikke er noe Rødt klarer å ta helt innover seg: “Sosialismen må bryte ned arbeidsdelinga mellom manuelt og intellektuelt arbeid, og skillet mellom styrende og styrte.” Skal jeg lese dem som fanden leser bibelen virker det som om de fremdeles har et ideal om det frie mennesket som jobber som fisker om morgen, industriarbeider på ettermiddagen og filosof om kvelden.
Problemet er selvsagt at kravet til spisskompetanse bare blir større i en verden hvor teknologi og vitenskap stadig utvikles. Det er lenge siden det holdt å feste en mark på en krok for å kunne kalle seg fisker.
Forskjellen mellom arbeiderklasse og borgerskapet er i Rødts bok forskjellen mellom de som bare kan leve av å selge arbeidskraften sin og de som eier produksjonsmidlene (altså det man trenger for å produsere noe som helst – feks. maskiner). I vår del av verden er det ingen tvil om at stadig flere av oss eier produksjonsmidlene selv i form av kunnskaper vi har ervervet oss. Har du en kompetanse det er behov for i en kunnskapsbedrift kan du når som helst ta med deg dette produksjonsmidlet og selge det til et annet sted. Grensen mellom arbeid og produksjonsmidler er ikke lenger definitiv eller gyldig som argument.
Når den vestlige verden engang ser slik ut kan jeg ikke se annet enn at ligningen som marxistene stadig får til å gå opp ikke lenger har gyldige faktorer.
Stemme rødt?
Selv om jeg er fundamentalt skeptisk til Rødts ideologi kan jeg likevel fortelle at jeg unner dem en taburett eller to inne på stortinget. Rett og slett fordi de ved sin tilstedeværelse i ulike kommunestyrer rundt omkring stadig har bevist at de gjerne inntar rollen som vaktbikkje for de aller svakeste i samfunnet. De har aldri problemer med å kalle en spade for en spade når det kommer til å påpeke urettferdighet eller manglende innsats fra velferdsstaten. En rolle politikere flest gjerne unndrar seg når alt kommer til alt og pengene fremdeles rår.
Stikkord: Rødt, sosialisme, Valg
Del på Facebook |
Kort-URL for denne bloggposten: http://ri.ms/qjgj
Her skal du få et veldig vanskelig spørsmål. Dette med ekspander eller dø, er det egentlig et resultat av gjeldspengesystemet eller et resultat av kapitalismen? I vår tid kan vi lett havne opp med fallende BNP pga PeakOil. Nå må vi investere som gale i ny teknologi for å forhindre at fallet i BNP blir alt for stort. Men gjeldspengesystemet krever at pengemengden hele tiden øker, og dette skjer bare ved økende BNP (og/eller ved inflasjon). Eneste løsning jeg kan se på kort sikt er å opprette statsbank.
Hei – det er mye til ettertanke her, men det er en ting jeg vil pirke lit borti, og det er det du skriver om kunnskapssamfunnet, hvor du antyder at dette gjør skillet mellom arbeid og kapital mindre viktig.
Dette er jo et argument jeg har hørt før, og et som var ganske tungt i omløp midt på 90-tallet, men dersom man går litt inn i materien og ser på hvor stor del av befolkningen som jobber i kunnskapstunge, eller kreative yrker – er den faktisk forsvinnende liten – iallfall i forhold til hvor stor plass den får i media og offentligheten forøvrig.
De aller aller fleste nordmenn jobber fremdeles i vanlige arbeiderklasseyrker innen industri og forskjellige serviceyrker. I tillegg så har mange yrker som tidligere hadde høyere status gjennomgått en “proletarisering” (lærere f.eks.). Globalt er det forøvrig bare noen få år siden industriarbeideren tok over for bonden som den største yrkesgruppa.
Så akkurat den innvendingen din synes jeg ikke holder vann.
sitat, “Kapitalismen bygger på ekspansjonens idé. Det må stadig produseres mer og konsumeres tilsvarende for at systemet ikke skal rakne.”, sitat slutt
Tullball. Kapitalisme bygger på ideen om selveierskap, og det er intet i den ideen som tilsier at dette rakner. Kapitalismen produserer bare det virkeligheten tillater den.
Feks. Ta global oppvarming som eksempel i et kapitalistisk samfunnssystem. Enhver som hevdet å kunne bevise at aktiviteter i Norge medfører problemer for resten av verden, vil kunne føre sin sak for retten, for deretter å få de virkemiddel de trengte for opprydding.
Et parti som vil erstatte et system som stadig fører oss ut i økonomisk, og til syvende og sist en miljømessig, krise som vil bety slutten for mennekskeheten fortjener vel mer enn en taburett eller to på tinget? Tenk bare hva som hadde skjedd om produksjonen hadde vært lagt om til å kun dekke reelle behov? PS: det at arbeiderklassen holder på å forsvinne er en stor MYTE. Og finnes det noen andre parti som er imot okkupasjonen av Afghanistan? Stem Rødt!
Jepp, SV er imot okkupasjonen av Afghanistan!
En fin og gjennomtenkt artikkel.
Jeg har respekt for folk som tør endre mening.
Det er vellkjent at mange ungdommer spesielt de fra velstående familier lefler med kommunismen.
De fleste av dem innser senere i livet at kommunismen ikke er noe annet enn naiv ønsketenking og drømerier av småsykopatiske og maktglade unge menn som ser det som sin soleklare rett å bestemme over andres liv og preferanser. De fleste voksne og psyksik sunne mennesker som var “kommunister” i sin ungdom tar ett oppgjør med seg selv og forlater kommunismen. De voksne som fortsetter med kommunismen har trolig store problemer med å innse at de tar feil og fortsetter å ri kommunismen som en kjepphest, sånn som de gjør med alt annet. Jeg kjenner til noen middelaldrene kommunister. Det de har felles er at de er nesten aggresivt misunnelige på folk som kommer seg opp og fram i livet og har sjenerelt den ideen om at hvis de ble president i verden ville all nød, krig, sult og sykdom forsvinne. De jeg referer til tilbringer livet sitt på brune pubber og konsumerer store mengder hasj. De avskyr det de kaller strebere
som er folk som jobber og utvikler seg og prøver å bli så dyktig i det de gjør som mulig.
Jeg tror Churchill hadde rett da han sa att kommunismen er misunnelighetens ideolog. En klubb for de som ikke har nok initiativ og “drive” i livet til å komme noen vei. I kommunismen kan de overbevise seg selv og de andre medlemmene at det ikke er de det er noe i veien med men kapitalismen.
Per skrev kl 15:47 noe som er helt på trynet.
Det er riktig som det blir skrevet i artikkelen at kapitalismens grunnholdning er at det skal produseres stadig mer og mer. Priser og lønninger skal stige mer og mer.
Resultatet av kapitalismen er blant annet finanskrisen som vi nå sliter med i hele verden.
Problemmet med kommunismen er at den først og fremst forutsetter en mennesketype som ikke finnes! Etter en tid så spiser partiet sine egne barn. Den herskende klasse etablerer seg bare på nytt og fortsetter sin undertrykkelse. Det andre problemet, med de såkalte sosialistiske land er mangel på frihet til å utfordre system. Derfor tilpasser, alle som har vettet i behold og som er dyktige, seg hva lederenes ønsker. Nødvendig fornyelse blir aldri gjennomført.
Det som har vist seg å være den beste løsninger er politiske system, hvor arbeidskraften er godt organsiert og møter en effektiv og rasjonell motpart. Eksempler på dette er Ekornes som var høyremann, men sammen med arbeiderene skapte han en sukessbedrift.
Ett annet moment er vår holdning om statens rolle i forhold til privat næringsliv. Velferdsordninger blir stort sett betalt av lønnsmottakeren, men brukes til å dekke utgifter bedriftene og aksjeeierne burde ha tatt. Arbeidsløshetstrygd, uførhetstrygd for de som skades varig i en jobb. Bankene gikk jo på dunken for noe år siden, da var det staten som reddet system, ved hjelp av skattepenger.
I den nye krisen har også staten bidratt med redningspakker.
I forbindelse med fiskeriene så har staten fordelt deler av flåten med finansielle muskler og dyktige lobbister inn i stortinget over år. Lokale aktører med 1000 årig fisketradisjon og landbruk, blir nektet å gå ut på havet. Sjøsamene blir dobbelt diskriminert gjennom makten reindriftsame (Kapitaliserte samer), har opparbeidet seg i ly av norske myndigheter.
Den utopien forutsetter at alle er enige, og villig til å slutte seg til eliten og leve på makslønn nedsatt av staten. Dette fungerer ikke i praksis uten at det blir et regime, og derfor har også kommunismen tidligere gått på trynet.
Det er heller ikke “arbeiderne mot borgerskapet” lenger. Vi lever ikke i en tid hvor de aller fleste er arbeidsfolk på gølvet med rike adelsslekter på topp. Her lever Rødt fortsatt hundre år tilbake i tid.
Kapitalismen er også samfunnets grunnstein og utvikling. Kommunismen har vist seg å være en moderne parantes innen samfunnstenking, som nå står som en bauta på mislykket politikk.
“jeg har ikke tenkt til å rippe opp i lefling med Pol Pot”
Jeg syns også det er kjedelig med alle “oppgjørene” med venstreekstremismen på 70-tallet. Det er historie, og vi kan la de som meldte seg ut være i fred. Men plager det deg ikke at RV for to år siden syntes at de som ble værende igjen i AKP var så ålreite at de like gjerne kunne slå seg sammen?
tips. ta første buss fra østkanten til sentrum. Da vil du kansje se at arbeiderklassen fremdeles eksisterer. forskellen mellom fattig å rik har bare økt og økt de siste 20 åra i norge og de som tar drittjobbene i samfunnet(som er de fleste) blir flere og flere. Det er rundt 35% som dropper ut av VGS, prøv å fortell dem at man er avhengi av deres spisskompetanse.
Marxisme og nazisme er to sider av samme sak.
Kaptein Krok;
“Resultatet av kapitalismen er blant annet finanskrisen som vi nå sliter med i hele verden.”
Dette er bullshit. Finanskrisen skyldes dårlige reguleringer, får mye penger (slepphendte sentralbanker), og politikere som ikke vil prioritere. Grådighet har også skyld selvfølgelig, men det finnes ikke bare hos kapitalistene. Alle vil ha mer, nå idag og med lånte penger.
Kapitalismen har derimot skylden for at du kan sitte på ræva og skrive på noe annet enn steintavler. Kapitalismen har skylden for alt du tar for gitt. Du burde være takknemlig.
Slutter meg til ovennevnte som sier tullball til at kapitalismen ikke nødvendigvis er ekspansiv og undertrykkende i prinsipp, men det er heller ikke kommunismen, det har stort sett vært applikasjonen i praksis som har haltet. Uten å bruke A-ordet, så må jeg også nevnte at det må være mulig også å kunne forestille seg å gå i en retning av mer demokrati og mindre marked, uten å henfalle til proletarfetisjisme og å fremstille partidiktatur som eneste vei, hvis man er revolusjonært anlagt.
Men når det er sagt, skal det sies at den nordiske modellen stort sett takler de fleste utfordringene tiden har kastet på oss, hvis man ser bort i fra miljø og vårt virke i den tredje verden. Så realpolitisk er jeg absolutt tilhenger av det vanlige spillet med div. partier med som sirkulerer rundt senter med litt Rødt som nødvendig krydder
Hei mihoe. Jeg har skrevet en lengre kommentar om blogginnlegget ditt her:
http://tinyurl.com/nckudr
AKP,s kamp mot arbeiderbevegelsen! Kom selv fra en arbeiderfamilie og fikk merke AKP’s kadrer.
Hoveddelen var unge fra middelklassen,som av en heller annen grunn, skulle frigjøre arbeiderklassen. Min far som hadde jobbet i skogen siden han var 15år og gjennom hardt arbeid hadde han fått jobb som arbeidsleder. LOmedlem i hele sitt voksne liv, ble utpekt som klassforæder av blandt annet Rita Westvik, som på den tiden var arbeider,dommer og bøddel! De kunne være tøffe, for de skulle ikke være der sålenge, bare i kort en periode. I det samme tidrommet stod norsk arbeidebevegelse oppe i en gedigen omstillingsprosses og presset om EU medlemskap var enormt.
Fagforeninger engasjerte seg i EU kampen og frigjøringskampene rundt omkring i verden, blandt annet i Vietnam, Palestina og SørAfrika.
Det ble bygget opp solidaritetsbevegeleser med medlemmer fra ulike politiske partier/organisasjoner.
Men AKP ML, gikk ut mot disse organisasjonen å skapte sine egene. Hovedfienden ble ikke de borlige partiene, men de andre delene av arbeiderbevegelsen.
Jeg er personlig overbevist at enklete av de ledene kadrene var agenter for CIA, i den hensikt å svekke arbeiderbevegelsen og det arbeidet vi gjorde med enhetsfronter, der hvor ulike politiske syn, var uviktig i forhold til det å holde Norge utenfor EEC (EU) Som ett eksempel.
De skal krediteres for en del seire i lønnskamper, men deres kamp for å beholde nærsakt alle fabrikker urørt og ofte si nei til omstilling, gjorde dem til museumsvoktere av værste sort.
De bør også være ærlig nok til å ta oppgjør med sin egen fortid som motstandere av en hver form for oljevirksomhet. Ganske enkelt si – Beklager vi tok feil.
LabRoy: Det var ikke noe enkelt spørsmål nei. Sånn jeg forstår det er det kapitalisme og gjeldspengesystemet nært knyttet til hverandre og det ene kan vanskeligere tenkes uten det andre. Kapitalismen som system er avhengig av ekspansjon fordi den samtidig er avhengig av å konkurrere uten å gå falitt.
Ronny: Jeg må innrømme at jeg har store problemer med denne innvendingen din. I Norge vil du feks kunne finne mange eksempler på at folk i tradisjonelle arbeiderklasseyrker har langt høyere inntekter enn akademikere som jobber i det offentlige. Samtidig er det også slik at yrker innenfor industrien til dels også har begynt å kreve høyere utdannelse. Jeg vil gjerne se statistikk på fordelingen mellom de ulike kategoriene. Selv har jeg hørt at man mener omtrent 25% av Norges befolkning kan sies å tilhøre arbeiderklassen – hvis man velger å definere denne utelukkende med utgangspunkt i kompetansekravet for å inneha den stillingen du har.
Per: Du glemmer tilsynelatende et annet veldig viktig element ved kapitalismen – nemlig den frie konkurranse. Noe som impliserer at du er nødt til å være større og sterkere enn konkurrentene dine for å overleve.
Pavlov: Som jeg sier over her – jeg vil gjerne se statistikk i forhold til hvordan fordelingen mellom arbeiderklasse og kunnskapsarbeidere er i Norge.
chragnar: Vel – jeg kjenner nok en god del kommunister som fremdeles har nok driv til å klare seg selv. Men du har et poeng i forhold til incitamentet til å gjøre en ekstra innsats. Hvis det feks. ikke skal betale seg å ta en utdannelse overhode vet jeg ikke helt hvor mange som hadde kommet til å gjøre det.
Kaptein Krok: Du har fullstendig rett.
Trotto: Jeg tror nok det kan finnes mennesker som kan blomstre i et kommunistisk samfunn, men ser vel som deg litt mørkt på muligheten av at det finnes nok folk som er villige til først og fremst å jobbe for fellesskapets beste.
Bjørn Stærk: Med tanke på at de aller fleste AKP’erne var unge og kanskje ganske dumme på 70-tallet ser jeg ikke nødvendigvis at disse bør utestenges for all politisk aktivitet for all fremtid. Som et ekte barn av 68-generasjonen kjenner jeg en god del personer som var aktive i AKP for 30 år siden, og de har stort sett blitt både eldre og klokere alle sammen.
Mikkel Jeg har bodd på østkanten i over 20 år så trenger ikke å ta noen trikk dit. Jeg er fullstendig klar over at det eksisterer klassseforskjeller i dagens Norge, men nekter å tro at arbeiderklassen er så tallmessig overlegen resten som du antyder.
Sindre: Jeg er stygt redd for at reguleringer og politikere som ikke styrer finansmiljøet strengt tatt ikke er elementer som naturlig hører hjemme i kapitalismen i klassisk forstand.
Æsj, jeg hadde trodd du skulle klare bedre enn dette.
At du i det hele tatt nevner Pol Pot, uten å imøtegå denne urimelige kritikken, er bare latterlig. En vesentlig del av Rødts medlemmer og velgere var ikke engang født da USA bombet Røde Khmer til makten. Du er med på å legitimere den urimelige hetsen som alle sosialister opplever fra tid til annen.
Det er vel heller ikke sånn at denne “kaderen” som prøvde å “skolere” deg på noen som helst måte er representativ for partiet Rødt. Jeg vil tro at de fleste av Rødts medlemmer/velgere har tvilt seg fram til sine standpunkt og formes videre av åpen diskusjon om politiske spørsmål. “Svaret-på-alt”-menneskene finner du hvor som helst, det har ingenting med parti å gjøre.
Alt kommer selvsagt an på hvordan man definerer klasser. Det at det ikke finnes noen allment anerkjent inndeling kompliserer selvsagt bildet. For meg handler det ikke i bunn og grunn om inntekt, men hvilken rolle man har i produksjonsprosessen – da blir de aller aller fleste arbeiderklasse – de selger arbeidskraften sin for å få midler til å overleve.
Det jeg først og fremst tenkte på var det du skrev om “at stadig flere av oss eier produksjonsmidlene selv i form av kunnskaper vi har ervervet oss”. Det minner meg om ting Erik Solheim sa på 90-tallet, og som mangler fundament i virkeligheten. De som har denne type jobber er fremdeles et lite mindretall.
Jeg kan sitere litt fra Magnus Marsdals gamle statistikkgjennomgang fra http://www.stiftelsenmanifest.no/html/marsdal_boygen.html
“Vi finner at bedriftene i NHOs forening for IKT- og kunnskapsbedrifter, Abeila, totalt hadde 13 500 ansatte i 2001. I Mediebedriftenes landsforening, hvor vi finner de fleste avisene (97 prosent av avisopplaget) og andre medier, hadde medlemsbedriftene totalt 12 700 ansatte. Ja, det finnes IT-firma utenfor NHO og journalister utenfor Mediebedriftenes landsforening, men det er usannsynlig at vi ved å legge disse til kan få «store næringer». For i 2002 arbeidet 440.000 mennesker i Norge med helse- og sosialtjenester. 401.000 mennesker arbeidet innen varehandel, hotell og restaurant. 450.000 jobbet innen industri, bygg og anlegg.”
- Jeg vil kalle de aller fleste vanlige ansatte innen alle disse store yrkeskategoriene for arbeiderklasse.
Mihoe: “Med tanke på at de aller fleste AKP’erne var unge og kanskje ganske dumme på 70-tallet ser jeg ikke nødvendigvis at disse bør utestenges for all politisk aktivitet for all fremtid.”
Ikke de som forlot AKP. Men de som ble igjen – hva har de lært? Altså, det er mulig for alle å lære. Noen ganger tar det lang tid, men selv godt voksne mennesker kan forandre seg. Nynazister kan bli multikulturalister. Revolusjonære kommunister kan bli reflekterte akademikere. Men en nynazist som fortsett er nynazist, og har endret seg kun ved å mene at Holocaust nok faktisk skjedde og var å trekke det litt vel langt, hva har de lært? Jeg vil gjerne legge ned hele AKP-debatten, og flytte den inn i historiebøkene. Men RV har gjort den aktuell igjen ved å slå seg sammen med AKP.
Så det partiet Rødt står for er også virklighetsfjernt?? Er det så farlig å ønske lik fordeling av goder i et samfunn? Er det rettferdig at de rike betaler minst skatt?? Er det riktig at rike får subsidiert strøm fordi de bruker så mye strøm på unyttige ting? Er det riktig at vi får flere fattige i Norge? Partiet Rødt har gode og enkle løsninger for å forande Norge til et land hvor utbytting og rasering av naturområder skal være totalt fraværende.Men enkle løsninger vil dere tydeligvis ikke ha. Siv Jensen, og mange politikere med henne,må alltid klage på ett eller annet.Alt for å omtales HVER dag i media. Til slutt kopierer vi dette og har blitt et sytende land som ikke “orker” å se over landegrensene!For de er jo “alle de andre” som forurenser,dreper,voldtar og er korrupte. Ikke vi i jomfruuskyldsrene Norge!!!! Og til slutt: Ja hvem er arbeiderne i Norge?? Jeg nevner i fleng..butikkansatte,flesteparten av de ansatte i helsevesenet som tjener under 350 000,bussjåfører,de som bygger veier,broer og tuneller til alle bilene våre,barnehageansatte,assistenter i skoleverket,renholdspersonalet,etc. Hvor mange tror du jobber totalt i disse yrkene? Hvor mange akademikere har vi totalt? I Norge hersker det en utbredt mening om at vi ikke har arbeidere lenger. Alle er akademikere og høyt utdannet. Dette er feil. Men selvsagt så er jo ikke min hverdag i helsevesenet like interresant å snakke om,som hverdagen til Celina Midelfart,Petter Stordalen,John Fredriksen,IkkeLengerRimiHagen,NHO direktører,Banksjefer,Børsanalytikere,jurister ol. For deres virke er jo så UENDELIG mye VIKTIGERE enn mitt.
@WidarBrox:
Man trenger faktisk ikke å være verken marxist eller kommunist eller på lag med AKP-ere for å være opptatt av fordelingspolitikk og velferdsstaten.
Man trenger ikke en gang å tviholde på klasseperspektiver på nær sagt hvert eneste politiske område.
Venstreliberale hilsener,
Øyvind
Er Rødt et kommunistisk parti? Om man skal diskutere merkelappen “kommunist” og analysere medlemmenes middelklassebakgrunn bør man i alle fall ha de grunnleggende definisjonene rett.
Rødt definerer seg såvidt jeg kan se i partiprogrammet som “revolusjonært sosialistisk”, som i min bok er noe ganske annet enn kommunisme. Potato, poteito for de mørkeblå, men ganske viktig for oss som lener oss mot venstresiden i politikken.
Hilsen middelklassegutt som vurderer å stemme rødt.
lol… eneste grunnen til at vi ikke klarer å innføre ekte kommunisme i verden, er at folk flest ikke har nok mellom ørene til å forstå seg på virkeligheten.
De få som faktisk har fortstått virkeligheten, har en stor tendens til å utnytte andre mennesker kraftig.
Der! hvis du leste den rundtstående meningen av mine ord, da har du skjønt betydningen av arbeider og kapitalist..
Memory card
Lapel Pin
cnc lathe
power inverter
ghd straighteners
tiffany jewelry
gas bbq
forklift
pouch belt
body armor
progressive die stamping
aluminium extrusion di
pouch
body armor
army surplus
pouch belt
徵信社