Bydyr vs. bygdeluftslott – Senterpartiet
Jeg bor et sted med stor kaffebartetthet, hvor folk trives med å bo såpass trangt og tett at de kan høre naboen hoste og hvor trikken rister i grunnmuren hvert femte minutt. Uten å være altfor fordomsfull aner det meg at jeg ikke akkurat befinner meg i Senterpartiets kjernevelgergruppe.
Siden jeg nå aldri har vært en slik kjernevelger må det innrømmes at dette er den første valgkampen jeg har lest valgprogrammet deres. De er ikke så ille som jeg tidligere har ville hatt det til. Strengt tatt. Senterpartiet ønsker å oppnå mye bra med politikken sin: Økt velferd, bedre skole, blandingsøkonomi, sikre arbeidsplasser, ren mat, miljøvern og utvikling.
Når det er sagt er det egentlig ikke så mye som skiller Senterpartiet fra andre partier som kan defineres som “sentrum” (deriblant AP). Bortsett fra en selvfølgelig ting: Distriktspolitikk. Noe som avspeiles i hele arbeidsprogrammet deres ved en til tider noe kjedsommelig gjentakelse av mantraene: “Hele landet” og “der du bor”.
Landbruksminister Lars Peder Brekk vil nok aller helst diskvalifisere sånne som meg fra å mene noe som helst om distriktspolitikk. Kanskje vil han synes at det er formildende at jeg verken bor på vestkanten eller eier nikkers, men i likhet med flere Senterpartipolitikere er han av den oppfatning at byfolk uten gjødsel eller kraftfôr under neglene ikke har så mye de skulle ha sagt om det som skjer utenfor ring 3.
Jeg skal være påståelig nok til å prøve likevel. Siden jeg nå engang har tro på at personlig erfaring ikke bør være det eneste som kvalifiserer eller diskvalifiserer folk i politisk debatt. Når blonde fiskersønner fra Finnmark kan mene noe om innvandring kan vel akademiske urbanister mene noe om distriktene også.
Når jeg leser partiprogrammet til Senterpartiet slår det meg ganske raskt at den iboende motsetningen mellom “hele landet” og “der du bor” er større enn de vil ha det til. “Hele landet” er vanskelig når vi snakker om Norge. Nordmenn flest bebor et område som er uhyre langstrakt og fullt av fjell, fjord og kyst. Samtidig er det få av oss, så “der du bor” lar seg svært vanskelig forene med “hele landet” hvis da ikke Senterpartiet har tenkt å åpne grensene for masseinnvandring eller begynner å tilsette Viagra i drikkevannet her til lands (det finnes ingen signaler om at noen av disse fremgangsmåtene skal tas i bruk i programmet deres).
Urbaniseringen har pågått jevnt og trutt siden industrialiseringen og da er det interessant å se på hvilke virkemidler Senterpartiet ønsker å ta i bruk for å stoppe strømmen til asfaltjungel og varmen fra husveggene. Sånn for å bebo hele landet.
Økonomi
Ikke overraskende ønsker partiet at den økonomiske politikken skal målrettes for å “bidra til desentralisering og motvirke fraflytting og pressproblemer. Sentralisering har negative følger for mange samfunnsområder, og Senterpartiet vil derfor styrke innsatsen for å bygge gode arbeids- og bomiljø over hele landet.”.
Partiet ønsker seg en større geografisk differensiering av tilskudd, skatt og avgifter for å motivere folk til å bli boende i distriktene og å skape nye næringer der de tradisjonelle forsvinner. Selv om disse virkemidlene ikke ser ut til å forhindre fraflytting i Finnmark, hvor slike økonomiske særordninger har blitt benyttet i lengre tid, er det antageligvis det sterkeste kortet Senterpartiet har på hånden. Om de nå får gjennomslag for det utover sine egne relativt små rekker.
Det kan innvendes at en slik økonomisk politikk kun virker som et kunstig åndedrett for næringer som uansett ikke har livets rett. Men det er litt for mye i markedsliberalismens ånd til at jeg ønsker å tenke tanken helt ut.
Samferdsel og kommunikasjon
I Senterpartiets Norge kan det virke som om det er mangelen på moderne veier, offentlig kommunikasjon, bruer, ferjeforbindelser og “superbreiband” som gjør at folk flytter fra bygda. For å bøte på dette problemet ønsker de derfor stor satsning på disse områdene.
Kanskje samferdselsministeren har en skjult agenda hva antallet pendlere angår? Det kan nemlig virke som om hun syns det er for få av dem. Så lenge folk bor i grisgrendte strøk, men jobber i sentrale, er det kanskje ikke så farlig med næringsvirksomhet likevel?
Siden Senterpartiet er opptatt av å markedsføre seg selv som et miljøparti virker definitivt denne tilnærmingen forunderlig da det er vanskelig å forene økt transport med nedsatte Co2 utslipp. (Strengt tatt er vel hele desentraliseringstanken til partiet lite forenelig med en oppriktig miljøprofil når en vet at det økologiske fotavtrykket til mennesker som bor i by er langt mindre enn det bygdefolk etterlater seg).
Desentralisering av statlige arbeidsplasser
Senterpartiet har lenge arbeidet for å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo og til distriktene. I inneværende regjeringsperiode har de vel ikke akkurat lyktes all den tid de bare har fått flyttet ut 40 arbeidsplasser, mens det har blitt opprettet 1900 nye i hovedstaden.
Argumentene i mot utflytting er både gode og dokumenterte. Da Bondevik II gjennomførte sin mye omtalte utflytting av syv direktorater og tilsyn viste det seg at disse ikke lot seg bemanne av lokalbefolkningen i noen særlig grad. Flyttingen medførte altså ikke flere arbeidsplasser til folk i distriktene i egentlig forstand.
Tvangsflytting bedrives stort sett i stater vi ikke liker å sammenligne oss med, men tiltaket balanserer på en hårfin grense når en enten kan velge å flytte fra et område en antageligvis allerede er etablert i eller å si opp jobben. I mange tilfeller vil det også være nødvendig at de statlige ansatte befinner seg i fysisk nærhet til de folkevalgte uansett hvor god bredbåndsdekning vi får i det ganske land. Uansett hvor mye bondeoppgjørere som Ola Borten Moen ønsker å komme Oslomakta til livs er det ikke til å skyve under teppet at byen nå engang er hovedstaden.
I likhet med Dagens næringsliv undres jeg også over det faktum at Senterpartiet ikke går foran med et godt eksempel når de ønsker seg flere arbeidsplasser utenfor det sentrale maktsentrum: Både partiet selv og partiorganet Nationen har sitt hovedsete i hovedstaden.
Den individuelle friheten
Senterpartiet ønsker å jobbe for “eit samfunn av frie sjølvstendige menneske” og det overrasker sikkert ingen at disse frie menneskene skal få lov til å bo hvor de vil (det ligger i kortene her at partiet er opptatt av å argumentere for retten til å bo utenfor tettsteder). Da må det føles problematisk for distriktsforkjemperne Senterpartiet at folk selv velger å flytte til sentrale strøk. Når Liv Signe Navarsete sier at “det har aldri vore mindre sentralisering i Norge enn i dag” i partilederdebatten på Nrk 17. august er det ikke sant. Tallenes tale er klar: Befolkningstallene i sentrale strøk øker på bekostning av distriktkommunenes.
Antageligvis må det mer krutt og nytenking til enn det Senterpartiet har å tilby for å snu utviklingen. For selv ikke en urbanist som meg syns bygde-Norge skal reduseres til et kulturlandskapenes utgave av Disneyland hvor vi tar med barna våre for å vise dem hvor maten kommerfra.
Stikkord: den rød-grønne regjeringen, distriktspolitikk, senterpartiet
Del på Facebook | Skriv en kommentar
Kort-URL for denne bloggposten: http://ri.ms/lcqr
“Argumentene i mot utflytting er både gode og dokumenterte. Da Bondevik II gjennomførte sin mye omtalte utflytting av syv direktorater og tilsyn viste det seg at disse ikke lot seg bemanne av lokalbefolkningen i noen særlig grad. Flyttingen medførte altså ikke flere arbeidsplasser til folk i distriktene i egentlig forstand.”
Mulig du vil sjekke faktaene på akkurat det der, fra en avis som ikke har hovedbase i Oslo. Godt og vel alle mediahus med baser utenfor Oslo har lite annet enn positivt å si om flyttingen til Bondevik 2, som viste at kompetanse fantes utenfor Oslo og.
I det hele bærer hele dette blogginnlegget preg av at, ja nettopp, du bor i Oslo.
Det er berre ein bybuar som kan prestere å trykka følgande på riksdekkande nett:
“Da Bondevik II gjennomførte sin mye omtalte utflytting av syv direktorater og tilsyn viste det seg at disse ikke lot seg bemanne av lokalbefolkningen i noen særlig grad. Flyttingen medførte altså ikke flere arbeidsplasser til folk i distriktene i egentlig forstand”.
Sjølvsagt er det slik så lenge distrikta aldri får sjansen til å bygga opp kompetanse, og aldri får sjansen til å halda på ungdommen. Alle dei interessante arbeidsplassane vert jo lagt i Oslo-gryta. Og som vi dagleg høyrer i media skaper dette alle storby-problema. I alle fall medførte flytting av direktorata at nokre distrikt fekk sjansen til å bli god på nokre områder – at ikkje oslo-folka skal få alt.
Sarig: Hvis du trykker på lenken som følger utsagnet mitt om utflyttingen av tilsynene vil du se at det er en evalueringsreport bestilt av Stortinget som bekrefter at utflyttingen ikke førte til flere arbeidsplasser for lokalbefolkningen. Argumentet om at jeg ikke har uttalelsesrett fordi jeg bor i Oslo bekrefter vel mitt generelle inntrykk av Senterpartiet – at de mener det bare er folk fra landsbygda som skal ha rett til å uttale seg. Jeg kjenner folk som mistet jobben sin i forrige utflyttingsperiode. Folk som var etablert i Oslo med familie og hjem. For dem ble prisen ganske høy.
Jarle: Jeg må innrømme at jeg ikke forstår logikken helt. Hvor ble det av denne utflyttede kompetansen når tilsynene og direktoraten ble flyttet ut? Kanskje det ikke er mangelen på offentlige arbeidsplasser som er det største problemet, men at mange utflyttere rett og slett liker seg i byen? Dessuten: Hva har det egentlig med saken å gjøre at jeg bor i Oslo? Strengt tatt? Betyr det at jeg rett og slett ikke har uttalelsesrett i slike saker? I såfall har bygdenorge større problemer enn mangelen på en statlig tilsyn for å holde liv i dem.
Dette var et innlegg, ikke fra en urbanist, men fra en Oslobeboer. Det finnes ikke norsk bykultur. Det finnes heller ikke norsk bypolitikk. Og det finnes ikke urbanister, utenfor Oslo, skal vi tro alle media i hele landet.
Det har blitt gjennomført gode utflytninger av statlige virksomheter fra Oslo. Polarmiljøinstituttet med Nansen og Amundsen som historiske kulturelle bjelker, var en fis i Oslo, og har blitt en verdensledende aktør etter flyttingen “tel oppi nord”.
Det er også en misforstått “realisme” og “økonomi” i norske argumenter for sentralisering. En av lederne for et norsk senter for fremragende forskning, som forøvrig ansees som verdensledende på sitt felt, også av ulike ivy-league universitet, -sa at det var vrient å rekruttere en person fra Oslo, fordi det var så fine parker der, mens det var uproblematisk å hente en fra California eller New York.
Norge mangler ikke distriktspolitikk, men Norge mangler en intelligensia som tar tak i disse problemstillingene, -som ikke kommer fra en bakgrunn der forståelsen av en by er redusert til å handle om at trikken skal lage støy og at kaffebarene skal ligge tett.
Denne typen idiotiske blogginnlegg er det mange av. De er like idiotiske som Senterpartiets distriktspolitikk.
Robbie:Nå var det ikke bypolitikk som var emnet her så å etterspørre den slags i et innlegg som handler om Sp er noe forunderlig. Jeg er enig med deg i – og også fullstendig klar over – at det urbane ikke utgjøres av kaffebarer eller trikker. Kritikken din er en smule skivebom når du påpeker mangelen på bypolitiks innsikt i et innlegg som handler om distriktspolitikk.
En annen interessant bit av Senterpartiet er miljøpolitikken:
- de er for alle tiltak som rammer byer og industri
- de er mot bevaring av biologisk mangfold. De er langt mer skeptisk til naturparker og annet landskapsvern (også for å sikre mangfold), og de vil utrydde rovdyr.
- de er mot miljøtiltak som rammer f.eks. transport i distriktene. CO2-avgifter på transport vil ramme distriktene fordi desentralisering gir mer ineffektiv transport og umuliggjør kollektivtrafikk – og slikt er SP imot.
- de har tradisjonelt vært mot utslipsbegrensninger for landbruket, f.eks. høstpløying som fører til mye utslipp.
Jeg arbeidet selv i et direktorat som var med i den voteringen, og fikk seriøst fnatt av de nyttige idiotene som var satt ut for å komme med dårlige motargumenter. Jeg skjønner godt at man ikke blir hørt på når man kommer med sånt. Denne gangen er det altså at flytting av en underordnet enhet er noe som bare utrivelige regimer gjør – har ingen noensinne hørt om bedrifter som flytter på avdelinger og datterselskaper?
Og så kommer argumentet om at Senterpartiet faktisk har innsett at makta er konsentrert i Oslo, og derfor plasserer hovedkontoret sitt der. Det finnes gode argumenter for å ikke stemme Senterpartiet (blasfemiparagrafen som kampsak, hallo?!?), men det at de holder til i Oslo er ikke ett av dem.
Du skriver: “Da må det føles problematisk for distriktsforkjemperne Senterpartiet at folk selv velger å flytte til sentrale strøk.” Betyr det at du tror dette skjer uten at det finnes politiske føringer som styrer valgene til folk? Problemet er at SP har gitt opp distriktspolitikken for å få lov til å sitte i regjering. SV har langt på vei fått lov til å overta både verne- og distriktspolitikken, noe som har gjort det stadig vanskeligere å bo i distriktene. Når fordelene blir færre og færre, mens ulempene blir større og større, er det kanskje ikke så rart at folk flytter. Tror du at alt folk gjør, skjer som resultat av den frie viljen?
Xyz: Jeg er defintivt enig i at miljøvernpolitikken deres er reltativt selektiv. Selv reagerer jeg veldig på at de hevder å være tilhengere av dyrevelferd og økologisk mangfold samtidig som de ikke ønsker at rovdyr skal ha livets rett og gir full støtte til pelsdyrsnæringen.
Nils:Nå er ikke bare tvangsflytting det eneste argumentet jeg kommer med og jeg ville gjerne hørt dine sikkert gode argumenter for hvorfor din arbeidsplass burde flyttes til et annet sted. Selvsagt finnes det en rekke eksempler på at private bedrifter flyttes ut -men i de tilfellene gjøres det alltid med lønnsomhet for øye. Akkurat det argumentet er det motbevist var gyldig under Normanns utflytting av statlige arbeidsplasser. Hvis Senterpartiet mener at det er så uproblematisk å flytte ut av hovedstaden syns jeg fremdeles det er underlig at de selv holder til her.
Longbeach: Jeg ønsker ikke å undervurdere folks frie vilje og syns Senterpartiet ikke tar noe som helst hensyn til at folk som er født og oppvokst på bygda kanskje har et genuint ønske om å flytte til mer sentrale strøk.
Bedrifter legges til byen derfor flytter arbeidskraft etter, hvilket tømmer bygdene for kompetanse hvilket igjen gjør at bedrifter må legges til byen.
Staten kan styre hvordan direktoratene skal drives og akurat som at det er helt legitimt å kreve at direktoratene skal gå forann og vise vei når det gjelder integrering og likestilling burde det være greit å også tenke distriktspolitisk.
“Jeg ønsker ikke å undervurdere folks frie vilje og syns Senterpartiet ikke tar noe som helst hensyn til at folk som er født og oppvokst på bygda kanskje har et genuint ønske om å flytte til mer sentrale strøk.”
Da regner jeg med at du også er for økt kontantstøtte, slik at man i større grad kan velge selv om man vil være hjemme med barna?
Mihoe, jeg snakket ikke om *gode argumenter for* å flytte ut den gamle arbeidsplassen min. Jeg snakket om *dårlige argumenter mot*, og du kom med det dummeste siden en hovedstadsavis klaget over å flytte Oljedirektoratet til Stavanger (det har aldri vært noe annet sted). Faktisk tror jeg flere etater hadde forblitt i Oslo om man hadde klart å skille mellom gode og dårlige argumenter mot å flytte dem.
Hvis Senterpartiet synes offentlig forvaltning burde spres ut av Oslo, så skjønner jeg fortsatt godt at de har hovedkontoret her så lenge de ikke har fått flyttet regjering og storting. Et parti som flytter til Nidaros fordi det mener Nidaros *burde ha vært* Norges hovedstad, har mer behov for markering enn for gjennomslag, og det partiet som har vært på vippen i de fleste storting de siste førti årene er kjent for å drive hestehandler litt mer profesjonelt.
Ettersom eg er oppvokst på “bygda” og har oppholdt meg “ufrivillig” (arbeidsflyktning) i fleire år i tig(g)erstaden har eg eit par kommentarer (sjølv om eg ikkje er Sp-velgar):
“Jeg bor et sted med stor kaffebartetthet, hvor folk trives med å bo såpass trangt og tett at de kan høre naboen hoste og hvor trikken rister i grunnmuren hvert femte minutt.”
1. Ditt valg, desverre er det slik mange trur alle ønsker å bu. Ønsker personlig så stor avstand til naboen at verken hoste, vaskemaskin eller lignande kan høyrast, og så stor avstand til trafikk maskiner, at natteroen beholdes og fuglesang kan høyrast, men mulighetane begrenses med byggeforbud, fortetning i urbane strøk, dårlege veier, etc.
“I Senterpartiets Norge kan det virke som om det er mangelen på moderne veier, offentlig kommunikasjon, bruer, ferjeforbindelser og “superbreiband” som gjør at folk flytter fra bygda. For å bøte på dette problemet ønsker de derfor stor satsning på disse områdene.”
1. Folk flytter etter studie og arbeidsmarkedet, inkludert for sambuar/ektefelle.
2. Veier er av ulik kvalitet ulike plasser i landet. Gul midtstripe og asvalt er IKKJE standard, men eit godt utgangspunkt som motkrav ved nødvendige komunesammenslåingar. Når det tar lengre tid å reise inn til komunesenter enn det tar å reise frå Oslo til Strømstad er det feil i prioriteringane ein plass.
3. Bruer (erstatter ferje) og tunneller (erstatter gamle kjerreveier) er måter å flytte muligheten for bedrifter og dermed også arbeidsmarkedet ut i distriktene (mindre behov for pendling), samtidig som hytter også blir utbygd og danner grunlag for nærbutikken. At det er billigere (mindre subsidier, høgare arbeidsgivaravgift, kortare reisetid, mindre CO2 utslepp pr. km, m.m.) for storsamfunnet også er berre ekstra pluss i margen.
4. Internettutbygging i dette landet er basert på feil forutsetningar når “breiband” blir definert som tilgang på ISDN/ADSL og denne ikkje gjev hastighet større enn for vanlege modem. I andre land defineres dette ikkje som “breiband”.
5. Summen av dette gjev problemer for bedrifter og offentlege organer, som så flytter inn mot bymessige strøk som f.eks. Oslo, med det presset det medfører.
“Strengt tatt er vel hele desentraliseringstanken til partiet lite forenelig med en oppriktig miljøprofil når en vet at det økologiske fotavtrykket til mennesker som bor i by er langt mindre enn det bygdefolk etterlater seg”
1. Paracelsus: “Dosen åleine avgjer giftigheten, alle veit at ei teskjei arsenikk er giftig men det er også 10 liter med reint vatn”. Fotavtrykket i byane er verre for miljøet fordi miljøforurensningen er lokalt sterkare og verkar derfor hardare på det biologiske miljøet enn mange små utslepp spredt utover, sjølv om det totale utsleppet er større for mange små klarer naturen å håndtere desse lettare.
“Så lenge folk bor i grisgrendte strøk, men jobber i sentrale, er det kanskje ikke så farlig med næringsvirksomhet likevel?”
1. Bedrifter samler seg ofte i klynger i utkant kommunane. Transport og infrastruktur er kritiske for om desse overlever, om nye etablerer seg, eller samfunnet blir spøkelsesbygd.
“Argumentene i mot utflytting er både gode og dokumenterte. Da Bondevik II gjennomførte sin mye omtalte utflytting av syv direktorater og tilsyn viste det seg at disse ikke lot seg bemanne av lokalbefolkningen i noen særlig grad. Flyttingen medførte altså ikke flere arbeidsplasser til folk i distriktene i egentlig forstand.”
1. Dokumentasjonen for utflyttingseffekten er ikkje så einsidig negativ som Oslo avisene og du vil ha det til. Staten, Oslo og byane der etatane vart flytta til tjente på dette, både direkte og indirekte. Staten på slanking av byråkratiet, modernisering etc. Oslo på redusert press på arealer. Distrikta på arbeidsplassar med stabilitet i arbeidsmarknaden. I tillegg kjem “sambuar”-effekten, der arbeidsmarknaden blir meir attraktiv også for andre bedrifter når tilgangen på arbeidskraft aukar.
2. Den viktigaste effekten (ringverknadane) tar det ca 10-15 år å bygge opp.
3. Flytting kan utførast på 2 måter: Hard og brutalt, alle flytter ut øyeblikkelig. Eller gradvis, nye arbeidsplasser plaseres kun i nye lokaler og oppgåvene flytter etter. Det siste er metoden som blir benytta i dag for flytting av bedrifter f.eks. TV2’s flytting mot Oslo.
“Senterpartiet har lenge arbeidet for å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo og til distriktene. I inneværende regjeringsperiode har de vel ikke akkurat lyktes all den tid de bare har fått flyttet ut 40 arbeidsplasser, mens det har blitt opprettet 1900 nye i hovedstaden.”
1. Det største problemet her er at Ap driver sentralisering. Dei 1900 arbeidsplassane burde ikkje vore oppretta i Oslo, men utanfor, dersom dei i det heile trenges…
“I mange tilfeller vil det også være nødvendig at de statlige ansatte befinner seg i fysisk nærhet til de folkevalgte uansett hvor god bredbåndsdekning vi får i det ganske land.”
1. Video konferanse (over breiband), er godt alternativ til “røykepausemøte” og “kaffelattemøte” i korridorane.
2. Hurtigtog (eller fly inntil dette er utbygd) er framtidige alternativer dersom “fysisk nærhet” er påkrevd i ein spesiell sak. Kom gjerne med eksempler på saker der dette er påkrevd, for eg har problemer å finne desse.
“For selv ikke en urbanist som meg syns bygde-Norge skal reduseres til et kulturlandskapenes utgave av Disneyland hvor vi tar med barna våre for å vise dem hvor maten kommerfra.”
1. Du ville sleppe det fordi du måtte tatt dei med på fly ut av landet når siste hobbybonde stenger fjøset.
2. Bygde-Norge har meir å by på, men arbeidsmarkedet mangler og det er grunnen til at folk flytter.
“Jeg kjenner folk som mistet jobben sin i forrige utflyttingsperiode. ”
1. Ingen mistet jobben, dei fekk eit valg: Flytt etter jobben eller finn ny jobb. Eit valg som er lettere i Oslo enn mange andre stader i dette landet.
“Jeg må innrømme at jeg ikke forstår logikken helt. Hvor ble det av denne utflyttede kompetansen når tilsynene og direktoraten ble flyttet ut?”
1. Deler av kompetansen flytta tilbake/etter jobben og deler av nyutdanna kompetanse vart ikkje flytta til Oslo, men tilført dei utflytta tilsyna.
“Nå er ikke bare tvangsflytting det eneste argumentet jeg kommer med og jeg ville gjerne hørt dine sikkert gode argumenter for hvorfor din arbeidsplass burde flyttes til et annet sted.”
1. Noverande: kontorjobben kunne med fordel vore flytta ut mot ein av dei industriområda jobben faktisk handler om. Nærhet til industriarbeidsplassen, kortare reiseavstander, billegare boligar, osv.
2. Forrige: Samme argument, men i nærområdet til Oslo, dvs. innenfor ein radius av 1 time kjøring frå sentrum.
“Hva har det egentlig med saken å gjøre at jeg bor i Oslo?”
1. Ingenting med saken, men holdningane dine bærer preg av at du ikkje har vore utanfor ring 3 utan på korte ferieturer og at “alle” dine venner og bekjente bur og lever i samme lille “Oslo er verdens navle”-boble.
2. Du går i samme spor som så mange på ytterste venstresiden, trur at det som passer for livet i Oslo er det einaste riktige.
3. Og som DB m.fl. nyhetsformidlarar signaliserer du at alt i Norge dreier seg om Oslo.
“Jeg ønsker ikke å undervurdere folks frie vilje og syns Senterpartiet ikke tar noe som helst hensyn til at folk som er født og oppvokst på bygda kanskje har et genuint ønske om å flytte til mer sentrale strøk.”
1. Er det mulig at det genuine ønsket er motsatt? Men at mulighetane begrenses pga krav om sentralisering av arbeidsplasser, særlig mot Oslo?
Ha eit godt valg.
Når skal urbane folk skjønne at melka ikke blir lagd hos tine og at Gilde ikke lager kjøtt…
Uten bønder får du ikke mat.